Hei.

Jeg er selve personifiseringen av ambivalens!

Eksamen er levert. For en uke siden. Det er sommerferie og skolefri.

Sola skinner fra skyfri himmel og det er sommervarme i lufta.

Det er mye å glede seg over. Is på bryggen. Bra møter i Salem. Gode venner og godt fellesskap. Jakten på leilighet er over. Jeg har det bra.

Men....

Nå vet ikke jeg hvordan det ligger an med deg. Men til tross for at livet er bra, er det ikke alltid at ting føles så bra. For livet er herlig. Jeg har alt det ovenfornevnte. Jeg har Jesus som frelser og en fred i hjertet. Sånn egentlig.

Likevel...

Det er en litt kjip følelse inni meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er sånn. At man har det bra, men likevel ikke.

Men hør nå: Rød neglelakk, sommerkjole, FANTASTISK bra bok som man vandrer gatelangs og leser, en benk i parken og en telefonsamtale til en venn du ikke har snakket med på en stund, en til is - med verdens beste samvittighet, vissheten om at sommeren er på vei og dagen i morgen er planløs gjør at de grå skyene over hue mitt sprekker opp og lar solskinnet komme gjennom.

Jeg har vært på veiledning med den ene eksamensoppgaven min i dag. Jeg visste det var mye jeg måtte fikse på den, og fikk gode tips til veien videre. Men nå sitter jeg her da, som så mange ganger før i forbindelse med denne oppgaven. Som et spørjeteikn.

How deep the Father's love for us,

how vast beyond all measure.

That He would give his only Son

to make a wretch His treassure.

How great the pain of searing loss,

the Father turns His face away

as wounds which mark the chosen one,

bring many life to glory.

Behold the man upon a cross,

my sin upon his shoulders.

Ashamed I hear my mocing voice,

call out among the scoffers.

It was my sin that held him there

until it was accomplished.

His dying breath has brought me life

I know that it is finnished.

I will not boast in anything

no gifts, no power, no wisdom.

But I will boast in Jesus Christ

His death and resurrection

Why should I gain from His reward?

I cannot give an answer

But this I know with all my heart

His wounds has paid my ransom.

I en travel eksamenstid er det lett å nedprioritere stille tid med Gud, himmelens og jordens skaper. I alle fall merker jeg det for min del. Jeg må skynde meg til skolen for å komme i gang. Men siden jeg sitter inne foran en PC skjerm hele dagen tar jeg meg tid til å gå en omvei til skolen i det fine været. Etter en lang stillesittende dag er det bra med litt trening. Enten som en pause i lesingen eller som en avsluttning på dagen før jeg går stuptrøtt til sengs. Lite tid til Bibel og bønn der, gitt.

(Jeg har litt ordleggingsproblemer i dag, og strever mest av alt med å finne smoothe overganger mellom avsnittene. Så her lar jeg det bare være og går rett fra innleding til poeng!)


Jeg ble veldig oppløftet av dagens bibelord. Håper du kan ta det til deg du også denne finefine, men akk litt travle, vårdagen:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere femtid og håp.

Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere.

Når dere søker meg skal dere finne meg, ja søker dere meg av et helt hjerte lar jeg dere finn meg, sier Herren."

(Jer. 29,11-14a)