Min gamle venn, Marie. After alll these years...
Tyne i seg en halv pakke mariekjeks bare fordi akkurat hadde jeg sykt lyst på noe digg og det er det det beste jeg har å tilby meg selv.
Kjeks etter kjeks. Til munnen blir så tørr at den føles litt som sandpapir. En liten pause, og så fortsette til pakken er tom. (gjerne smatte litt, for da smaker det liksom så e k s t r a godt) For til slutt å helle i seg smulene av den siste kjeksa, som ALLTID er knust.
Fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar