Hei.

Jeg er selve personifiseringen av ambivalens!

Eksamen er levert. For en uke siden. Det er sommerferie og skolefri.

Sola skinner fra skyfri himmel og det er sommervarme i lufta.

Det er mye å glede seg over. Is på bryggen. Bra møter i Salem. Gode venner og godt fellesskap. Jakten på leilighet er over. Jeg har det bra.

Men....

Nå vet ikke jeg hvordan det ligger an med deg. Men til tross for at livet er bra, er det ikke alltid at ting føles så bra. For livet er herlig. Jeg har alt det ovenfornevnte. Jeg har Jesus som frelser og en fred i hjertet. Sånn egentlig.

Likevel...

Det er en litt kjip følelse inni meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er sånn. At man har det bra, men likevel ikke.

Men hør nå: Rød neglelakk, sommerkjole, FANTASTISK bra bok som man vandrer gatelangs og leser, en benk i parken og en telefonsamtale til en venn du ikke har snakket med på en stund, en til is - med verdens beste samvittighet, vissheten om at sommeren er på vei og dagen i morgen er planløs gjør at de grå skyene over hue mitt sprekker opp og lar solskinnet komme gjennom.