Mens havdisen fremdeles lå som tykk tåke over vannet og vinden ennå ikke hadde våknet fra nattens stillhet, svingte jeg meg rundt på kjøkkenet for å teste ut noe jeg aldri har prøvd før

- å bake knekkebrød.

Med en angitt steketid på 1 time og 10 min var det ingen tid å miste hvis jeg skulle innta disse lekkerbiskene til formiddagsmat - og det skulle jeg jo. Men la meg bare allerede nå fortelle deg at 1 time er MER enn nok steketid. De ser kanskje fristende og gode ut der de ligger (du kan forresten synes hva du vil... mine øyne ble fristet), men jeg kan videre fortelle deg at steking av knekkebrød er en kunst jeg fremdeles har til gode å mestre!

Jeg tok meg en bolle (som jeg heldigvis også hadde bakt) og rigget i stedet i stand en alternativ sommerlunsj. Herlig!

Og når sola skinner fra en skyfri himmel og SAKTE men forhåpentligvis sikkert (husk solkrem!) steiker min kropp gyllen og sommerbrun kan man ikke la seg knekke av noen GODT stekte knekkebrød, som for øvrig heller ikke lar seg knekke...........

Men bollene.... det må jeg bare si, de ble himla goe'! (for jeg blåser en lang marsj i bluferdighet og skryter hemningsløst av min vellykkethet;)

Om å la hver dage ha nok med sin egen plage og glede og la fortiden seile sin egen sjø...

Hvordan er det med deg? Er du som meg og har det med å "leve litt i fortiden"? Dvele, analysere og tenke over ting. Kanskje litt i det lengste?

Her på Mr.Ace (PCen min) har jeg en slik kjekk innretning at det popper opp et gullkorn fra Bibelen i tide og utide (skjønt utide for sånt er det vel aldri....). Bibelverset som kom poppende her om dagen passet i grunnen bra til dette:

Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden.

Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?

Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

(Jes. 43:18f)

I det siste har jeg tenkt litt på dette med å la fortid være fortid. Ikke tenke over hva som kunne vært "dersomatte... hvis bare...". Jeg vil si som Paulus: at jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran. (Fil. 3:14). Jeg vil leve her og nå - ikke dvele ved ting. Jeg vil leve med forventning til hvilke planer og tanker Gud har for meg!

Er du med?