Dråpen

"Dråpen

henger der

ikke".

(Et dikt av Jan Erik Vold)

Et banalt dikt egentlig. Men jeg liker det. Det gir meg assosiasjoner til noe flyktig. Noe som er, men som så brått ikke er der lenger. Og noe som ikke kan komme tilbake når det først ikke er mer. Greit, det kan alltid komme flere dråper. Men "dråpen" kan aldri komme tilbake. Den som hang der, men ikke henger der.
Det er det jeg føler diktet forteller. At det er underforstått at den hang der engagn. Dråpen som ikke henger der. Det skal så lite til for en dråpe. Å falle ned fra grenen den henger i. Pluttselig blir den borte. Da er den ikke mer.
Diktet minner meg om at jeg må bruke mulighetene som oppstår.

Hvorfor skal alle reise bort akkurat samme helg?
Hva med å spre det litt utover?
Jeg blir påvirket.
Jeg vil også reise
bort herfra.
Komme tilbake klar for Bergen igjen.

Å legge lista for høyt

Kjenner jeg er lei av å leve opp til mine egne forventninger av meg selv.
Jeg når ikke opp.
Drit i! Tenker jeg akkurat nå.
Og får litt dårlig samvittighet for at jeg sitter her og suller i stedet for å lage tankekart over "samfunnsvitenskaplige teorier på sosialisering"
Hmm... samfunnsfag er ikke helt min greie har jeg skjønt etterhvert.
Det krever for mye refleksjoner tror jeg. Man må liksom ta standpunkt til så mye.
Nå kunne jeg skrevet en liste over alle ting jeg burde ta standpunkt til, men ikke har gjort.
Men det har jeg tenkt å spare denne verden for. Da hadde jeg sikkert bare havnet ut i en lang utgreiing om dette med lister og standpunkter og tanker for og mot. Som sikkert hadde vært litt grunne og usaklige i visse kretser.
Jeg har oppdaget en ting. Jeg er en liste-person.
Jeg liker å skrive lister. Nå er det ennå ikke så ille stelt med meg at jeg lister i vei som han fyren i "Naiv-Super". Men lister får perspektiv på ting synes jeg.
Så kan man krysse ut for ting som er gjort. Ting som er ferdig. Ting du har skaffet eller kvittet deg med. I det hele tatt krysse ut når man er ferdig med en sak.
Jeg har skrevet liste over hva jeg skal lage tankekart over denne høsten. Det er ganske mange emner. Jeg har til nå satt 5 kryss på den lista. Det må jeg si er akseptabelt. Og kanskje, hvis jeg klarer å innhente litt selvstruktur, kommer det et kryss på lista i dag også!

I dag...

...har jeg gått en tur for meg selv og tenkt litt på fremtiden. Hva venter meg der fremme?
Fremtiden... Livet som kommer en gang. Men livet er jo her og nå!

Likevel... Det er lov å drømme. Lov å gjøre seg opp noen tanker og planer og ønsker for hvordan det skal se ut når vi en gang kommer dit.
Til fremtiden.

Jeg tenker da altså at jeg
- Jobber som tegnspråklærer for foreldre (og andre) med hørselshemmede i familien
- og jobber som tegnspråktolk som freelance (og hvordan i all verden skrives det!?)
- Fortsatt bor med gode venner og et sosialt nettverk rundt meg, selv om jeg
- er voksen, etablert og gift
- har barn
- bor i et koselig innredet hus. Ikke for stort og ikke for lite - akkurat passe
- har havet i sikte fra kjøkkenvinduet

Men livet er jo nå. I dag. Og Gud han har virkelig kontroll over hva som venter der fremme.
I fremtiden.
Det er vanskelig å gi opp kontrollen. Men det er jo til det absolutt beste.
Den beste planen er absolutt Guds plan.

"For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren.

Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke.

Jeg vil gi dere fremtid og håp."

(Jeremia 29:11)

Om å bare være

Ja, det går mye i tegnspråk for tiden. Det er utrolig gøy! Dette språket anbefales å lære seg. Veldig fasinerende rett og slett. Og klassen er helt fantastisk. Det er en herlig klasse. Mange goe folk og veldig bra miljø. Jeg føler jeg er på rett plass - endelig. Sånn utenom skole er det faktisk ikke noe å fortelle. Jeg bare er. Intet mer intet mindre. Verken glad eller sur. Verken morsom eller kjedelig. Verken tankefull eller tankeløs. Jeg bare er. Punktum. Men det er kanskje best sånn. Å bare være. Men en ting er jeg. Jeg er frelst. Og det er godt det! At uansett hvordan det ellers måtte være eller ikke være er jeg Guds dyrt kjøpte, høyt elskede barn. Og det er du også...

Identitet

Hvem er jeg?
Hvem er du?

Hvor har du din identitet?

Fremtiden begynner nå...

Sommeren er over.
Jeg ønsker høsten velkommen med åpne armer...
og et åpent sinn!

Min favorittårstid.
Høsten...

• med sine mørke kvelder som gir en god unnskyldning til å krype under teppet med en god bok - Varg Veum for eksempel.
• stearinlys
• regnet som trommer på vinduet
• noe nytt, men likevel gammelt...
• samme skole - nytt studie
• nye utfordringer
• nye bekjentskap og vennskap

I morgen er dagen.

Da er det åpning av det nye skoleåret. Jeg blir offisielt student på tegnspråk og tolking.

Jeg tar mitt første skritt på veien mot døvtolk.