Min tur

Endelig min tur!

Etter å ha slitt meg gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående er det i dag min tur.

Jeg er "lærer". Jeg har fått det ærefulle oppdrag å være vikarlærer i diverse timer.

Så nå sitter jeg her.

Ser på at andre strever med oppgaver.

Eller, strever..? Det er nå en annen ting...

I grunnen er det litt kjedelig

de må jobbe, så hva skal jeg gjøre?

ingenting...

blogge...

site på msn...

...men det er ingen der!

I wanna know what love is

Hva er Kjærlighet?
Kjærlighet er ikke å få dekket eller tilfredsstilt sine egne behov. Eller å realisere seg selv, slik det fremstilles i media i dag.

1.Kor. 13:
4.Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8.Kjærligheten faller aldri bort. (...)

13.Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Kjærligheten søker ikke sitt eget. Kjærligheten søker ikke å bli tiløfredsstilt, men selv å tilfredsstille. Den søker ikke å ta, men kjærligheten ønsker å gi.

Gud er kjærlighet.
Og som kjærlighet må han gi. - Han gav livet til sin eneste sønn for at vi skulle gå fri.
Han elsker så høyt at han gir seg selv.

"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3,16)

Da ordflommen forsvant

Dere som har kjent meg en stund vet at jeg til tider kan være litt av ei skravlebøtte. Men hva har skjedd med meg?
Jeg svarer ikke lenger i form av et bortimot to-siders langt foredrag på et enkelt spørsmål. Konsist, er min nye svarform.
Jeg avlegger ikke lenger store avhandlinger om alt og ingenting helt uoppfordret.

I det siste har jeg tenkt litt på dette. Og når jeg ser tilbake har denne ordknappheten pågått en stund.

Hvorfor? Hvor har det blitt av snakkeglade Camilla?
Påskemysteriet må avsløres! (neida... kunne ikke dy meg. Den passte så godt.)
Ikke kan jeg huske hvor lenge dette har pågått, heller ikke hva som evt. førte til min ordknappe tilstand.

Men kanskje er det best sånn...?

Det må vel være en grunn til at vi er utstyrt med to ører og bare en munn!?

Mislykket...

Dette var dagen da jeg skulle bli noe mer! Dagen for å utvide mine kunnskaper og ferdigeter ytterligere. Dagen for å vise verden at JEG KAN. Men den gang ei...

En tanke nervøs strentet jeg inn på vegtrafikkstasjonen i Mandal. Tanken på at jeg snart ville være som de fleste andre jeg kjenner på min alder var ikke til å komme bort fra. Kanskje jeg om en snau time ville ha lappen. Tenk å kunne kjøre hvor jeg ville, når veg ville. Så tenkte jeg som så at om jeg skulle ha maks uflaks å få oppkjøringsrunden rundt i byen, kunne det jo hende at dette ikke ville bli dagen hvor jeg viste verden. Hvor tror du jeg fikk oppkjøring? Byen. Rundkjøringer er ikke min sterkeste side. Landeveiskjøring derimot... Nei, jeg kan vel bare være ærlig: jeg HATER rundkjøringer. Og det at vi nå har fått rundkjøring på Spangereid er ikke akkurat noe jeg er stolt av (i motsetning til visse andre).

Så, kjære venner og slektninger: Dere må nok holde ut med å kjøre rundt på meg ennå en stund. I'm still just walking! Tror ikke ting med hjul er helt min greie...

Litt skuffa, skal innrømme det, men jeg tar det ikke så veldig tungt. Livet går sin gang... men helst foretrekker jeg å bli kjørt (eller aller helst å kjøre selv).

Nytt utseende

Jepp... allerede! Ble lei av det andre. Det var så rotete.

Dette er mer ryddig og strukturert, hehe... Og det er jo viktig:p