Da ordflommen forsvant

Dere som har kjent meg en stund vet at jeg til tider kan være litt av ei skravlebøtte. Men hva har skjedd med meg?
Jeg svarer ikke lenger i form av et bortimot to-siders langt foredrag på et enkelt spørsmål. Konsist, er min nye svarform.
Jeg avlegger ikke lenger store avhandlinger om alt og ingenting helt uoppfordret.

I det siste har jeg tenkt litt på dette. Og når jeg ser tilbake har denne ordknappheten pågått en stund.

Hvorfor? Hvor har det blitt av snakkeglade Camilla?
Påskemysteriet må avsløres! (neida... kunne ikke dy meg. Den passte så godt.)
Ikke kan jeg huske hvor lenge dette har pågått, heller ikke hva som evt. førte til min ordknappe tilstand.

Men kanskje er det best sånn...?

Det må vel være en grunn til at vi er utstyrt med to ører og bare en munn!?