Sola skinner. Det er sol. Det er varmt. Det er sommer.
Sommer... Det nærmer seg sommerferie.
Jeg kjenner jeg blir trist med tanken på at det bare er 1 uke igjen. 1 uke før folk reiser. Før alle blir spredd rundt omkring. Det er trist. Jeg er trist i dag. Kanskje er det grunnen? Jeg vet ikke. Slik er det bare...

Jeg er ikke spesiellt flilnk til å takle avskjeder. Jeg begynner alltid å grine. Ikke bare litt en gang! Det er noe opprivende med å være et sted bare et år for å så å reise videre. Tiden går så fort. Det er så mange mennesker jeg blir gald i og blir vandt med å ha rundt meg. Pluttselig er de ikke bare noen meter unna. Nå står jeg ved veis ende i min tjeneste. Det er jo ikke lenge siden jeg begynnte her. Nå er det slutt snart. Jeg blir stresset ved tanken på hvor fort det går. Det er så mye jeg vil gjøre før jeg blir gammel. Men hvis alle årene som kommer der i framtiden skal gå så fort som dette ene, begynner jeg å få litt dårlig tid! Kanskje det er det som plager meg i dag?

Jeg kan ikke alltid smile og være glad. Stort sett har jeg ingen problemer med det. Men i dag er det faktisk litt tungt å gå rundt og smile og være glad. Jeg har tilbragt en del tid for meg selv. Det hjelper ikke på mitt middelmådige humør, men jeg slipper å smitte andre...

Fil. 4,4: "Gled dere i Herren, alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere!"
I dag ble dette verset lest på middagsandakten. I dag som jeg har en litt kjip dag, ble jeg minnet om at vi har all grunn til å være glade. Det kan være mye som gjør oss triste og lei. Mye som kan tynge oss. Men likevel har vi en storstor grunn til å glede oss. Gud er med oss også på de tunge dagene. Vi skal få lov til å legge det som tynger oss på Hans skuldre. Vi trenger ikke drasse rundt på det som er vondt eller det som bekymrer oss... HALLELUJA, Gud er god!

"Du løfter meg opp, når jeg er nedefyller meg helt med ekte glede når livet er tungt, - så er du ett lyspunkt! Jesus jeg setter så pris på deg du er ett pluss på meg. Du løfter meg opp når jeg er nede, - du løfter meg opp!"