En liten "hyllest" til Keyboardet mitt

Hobbyer er noe rare greier. Har egentlig ikke noen hobby. Tror jeg.

På barneskolen ble vi satt "i bås" etter hvilken hobby vi hadde. Fotball. Håndball. Skolekorps. Jeg gjorde ingen av delene. Ergo, jeg hadde ingen hobby. Lese telte ikke i de kretsene. Det var nerdete. Hvis vi i det hele tatt visste hva det var å være nerdete. Jeg prøvde meg på håndball. Jeg tror jeg på en måte gjorde det for å tilfredsstille mine foreldre. De ønsket vel ikke en datter som tok avstand fra alt bygda kunne tilby av sosiale aktiviteter (hvis vi nå ser bort fra søndagsskole, junior, impuls, barneforening, gutterforening og sånne type ting på bedehuset og Betel som jeg selvsagt stilte opp på). Jeg begynnte på håndball. 3 treninger holdt jeg ut. Det var nok for meg. Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette med fellestreninger, som gym. Men den problemstillingen skal vi ikke komme inn på her og nu. Det måtte da finnes en løsning. Det måtte da være noe jeg intresserte meg for.

Mine foreldre investerte i et Keyboard til meg og sendte meg av gårde for å bli musikalsk. I 3 år ca drev jeg med denne sporten. Musikklæreren min var for øvrig organisten i kirka. Han som dirigerte barnekoret som jeg også var med i. Ufrivillig frivillig. Men det var dette Keyboardet mitt jeg kom til å tenke på. Et ganske profft et også som sådan. Tror jeg... Det er i alle fall ikke noe jalla. Men hvor bra det er på en skala vet jeg ikke. Jeg vet at det er et GEM WS1, som ser sånn ut:

(Litt lite bilde, kanskje. Men dette er hva jeg fikk til!)

Keyboardet mitt står nå og støver ned på et rom. Jeg kom tilfeldig over "owners manual" her i dag. Jeg ryddet (evt. rotet) i et skap. Jeg satt et øyeblikk og tenkte på Keyboardet mitt. Jeg var ganske glad i det. Hva skjedde? Jeg var ikke flink. Og nå kan jeg ingenting. Men likevel... Jeg måtte spille en liten trudelutt. En veldig forenklet julesang. Det er det eneste jeg kan. Og en enkel versjon av amazing grace.