mandag 22. oktober 2007

Komplimenter

Jeg har tenkt litt på dette med komplimenter. Det er noe rare greier, i grunn... Hvor mange klarer egentlig å si "takk" når de får et kompliment? Et "takk" fra hjertet? Ofte imøtekommer vi komplimenter med unnskyldninger om det ene og det andre om at vi ikke fortjener komplimentet. I alle fall gjør jeg det. Et kompliment er en gave. Har du tenkt på det? Hvorfor ikke ta imot den gaven som vi tar imot andre gaver? Med å si "takk"!

En annen side ved komplimenter er at det er alt for sjeldent jeg gir dem. Tror ikke jeg er den eneste som er dårlig til det... Jeg øver meg på å bli flinkere, men har ikke nådd målet ennå. På langt nær! Men det er skikkelig koselig å gi komplimenter fra hjertet som gjør andre glade. Å se en glad og takknemlig reaksjon på et ekte kopliment er faktisk utrolig givende. Jeg kjenner jeg også blir glad når jeg gir et kompliment til noen som blir glade for å få det. Så hvorfor gjør jeg det ikke oftere? Hvorfor er det så mye lettere å la være å si det hyggelige jeg tenker om andre?

Men et kompliment må være ekte. Fra hjertet. Ikke bare slengt ut for å liksom skulle være hyggelig. Det er kriteriet. Ekte og fra hjertet.

"De vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen"
(Mahatma Gandhi)

5 kommentarer:

åslaug abigail sa...

Hei Camilla!
Du har ein fin blogg =) da e deilig å komma på besøk her, særlig når eg ser deg så sjelden! Du har også ein veldig naturleg blogg. Da e liksom som ein liten rundtur i din verden, som eg ellers kun har fått eit lite innblikk i når eg snakke med deg og e med deg. Dette var eit lite, litt hakkete forsøk på eit kompliment. Frå eit litt "hakkete?" hjerte.
(sei takk)

Camilla sa...

Innlegget mitt var ikke ment som fisking på noen måte, altså... Bare så vi har det på det tørre:p

Men, takk, Åslaug=)

åslaug abigail sa...

hehe, ingen fisking (eller fiksing så eg leste først), neida, e klar øve da.. Du fiske sjelden, har eg hørt =)

Ingerine sa...

Ej he faktisk blitt ganske god på både å gi å ta imot kompliment med åra *stolt av sej sjøl* D ekje so vanskeli som ein sko tru! ;)

Å Camilla, du e BRA! Eller...du e könich (om du vil)! Kjempegla i dej, vennen! :D

drømmeboligen min... sa...

heisann... ja, beklager.. eg er faktisk ofte innom bloggen min.. men kommer aldri på noe å skrive for tiden... så det er liksom bare en liten titt innom for å se om noen plutselig finner på å legge igjen en kommentar!! ;)
men eg må nok innrømme at eg er faktisk blitt mer "aktiv" (om man egentlig kan kalle det det...) på facebook... eg e jo ikkje aktiv sånn egentlig.. men eg er oftere innom facebook enn bloggen...
vare et veldig bra innlegg du skrev, det om kompliment!! eg er elendig til å ta imot kompliment.. til og med fra Vegar.. det er jo ikkje så kult.. han sir noe som er kjempekoselig og eg blir blyg (kom ikkje på noe bedre ord... ehm..) ser vekk og tenke at nesj... eg e jo ikkje d... men eg e jo d... =) eg skal se om eg får lagt inn ett nytt innlegg på bloggen over helga...
dedikere det til deg!! hihi... =)
ha en kjempe fin helg Camilla!! gla i dæ..