Lille frøken Linn og engelen i veggen

"Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle si. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle mene. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle føle, heller. Da hun gikk i barnehagen, spurte moren: -Hvordan var det i barnehagen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, sa Linn og visste ikke helt hva hun skulle si. Da hun begynnte i første klasse og var stor jente og gikk på skole, spurte faren: -Hvordan gikk det på skolen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, svarte hun da også. For det var ikke så veldig lett å si noe som helst. Men hun smilte veldig pent, så pent som bare Lille frøken Linn kunne smile. Det er ikke lett å vite alt det jeg burde vite, tenkte Lille frøken Linn og sukket. Hun visste bare at hun var snill og stille og blid og pen, for det hadde de sagt alle de voksne, og da måtte hun vel være det. Snill og pen og blid og grei. Tegner pent, skriver navnet sitt pent, for det kan Lille frøken Linn.
Men er det det jeg er, tenkte Lille frøken Linn. Er jeg en snill og pen og grei og ganske stille pike som er flink til å skrive navnet sitt pent og rett på papiret? Er jeg bare det?"
(Lille frøken Linn og engelen i veggen har Gro Dahle spesialskrevet til Barnetimen for de minste i NRK radio)

En litt barnslig historie dette her. Men likevel kjenner jeg meg litt igjen i den på en måte... Leste den og synes den var litt søt. Dessuten appelerte den til meg også. Selv om den er skrevet for barnetimen. Altså rettet mot barn. Men jeg er nå litt naiv og barnslig, har jeg fått høre:p

Ti slutt kan jeg fortelle at jeg faktisk var på Naturhistorisk museum etter Salem i dag! Føler meg litt kultivert nå. Det var faktisk veldig spennende også. Eller, veldig kan kanskje ha vært å ta litt hardt i. Men i alle fall spennende!

Panta Rhei... for å si det sånn!

Hva skjer med at jeg i det ene øyeblikket er kjempemotivert for å lese og tenker bare "Yes! Nå, vet du... nå går det så det suser med disse studiene!!". Denne motivasjonen holder seg der en time. Så er den borte. Jeg begynner og tenke på andre ting. Ting jeg heller kan gjøre som virker mye gøyere. Eller steder jeg vil reise til evt. har planer om å reise til. Flytende planer som jeg lurer på om noen gang kommer til å bli satt ut i live... Færøyene med Aud Torill.... Corsica med Ingerine... Fotfølging avPaulus i Efesus...

Og vips, før jeg vet ordet avdet sitter jeg her og skriver et uinteressant (hvordan skrivesegentlig det ordet!!? Ærlig talt, har jeg alltid bare flakset på at jeg skriver det som det skal. Noen ganger går det bra, mens vel så ofte har stilene mine kommet tilbake med en rød strek under ordet...) innlegg på bloggen.

Uansett kan jeg informere om at Wikipedia definerer "motivasjon" som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening.
Så vet vi det...

Dagen i dag -

er en underlig dag.

Den er din!

Dagen i går slapp deg ut av hendene.

Den kan ikke få annet innhold

enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.

Du vet ikke om du kan regne med

å råde over den.

Men dagen i dag er den eneste

du kan være sikker på.

Den kan du fylle med hva du vil.

Benytt deg av det...

I dag kan du glede et menneske.

I dag kan du hjelpe en annen.

I dag kan du leve slik at noen

i kveld er glad for at du er til...

Dagen i dag er en betydningsfull dag-

Den er din!

(G. Brandes)

Leste på Gurids blogg og kom på dette diktet. Det er så utrolig bra synes jeg. Dagen i dag er den eneste du kan være sikker på. Gurid skrev på bloggen sin: "Hvor er tankene dine? kjipt nok... er mine tanker ofte i fortiden og fremtiden".

Jeg er ikke en person som lever veldig "her og nå". Jeg bruker unødvendig mye krefter på å tenke på fortiden og hva som kunne vært. Og så tenker jeg også mye på fremtiden og tenker at "alt" skal bli så mye bedre da. En gang der fremme. Ikke nødvendigvis fordi ting ikke er bra nå. Men likevel... det er nok noe med det at gresset er grønnere på den andre siden. Men er den nå egentlig det!!?