Noen ganger går jeg inn på andres blogger.
Wow! Ille...
blogger til folk jeg ikke kjenner.
Drevet av nysgjerrigheten selv...
Og fra deres blogg går jeg videre.
Til andre blogger eid av folk jeg heller ikke kjenner.
Leser om livene deres.
Men de er som oftes ikke helt fremmede.
Noen av dem har jeg kanskje til og med hilst på!
Eller jeg har hørt om dem gjennom andre.
Vi har felles bekjente.
Da undrer jeg litt... har de hørt om meg?
Vet de hvem jeg er uten at jeg vet at de vet?
Leser de min blogg?
Det går opp for meg hvor mye folk egentlig kan vite om meg uten at de har møtt meg.
Hvor mye jeg vet om forskjellige folk uten at jeg har møtt dem...
Underlig...
hvordan man kanskje pluttselig møtes en dag.
Kommer vi da til å innrømme for hverandre at vi egentlig allerede vet.
At vi egentlig kan hoppe over de helt grunnleggende innledende spørsmålene...
Mye man kan finn på, og mye man kan begynne å undre seg over og bare vikle seg lenger og lenger inn i en tankerekke uten helt å vite hvordan man skal ende det, når man egentlig burde lese til eksamen...
3 kommentarer:
Veit du ka, d he ej også tenkt på monge gonga! E litt sjukt kor mykje en kan vite om andre folk som en egentli ikkje kjenne, uten at dei veit d! Ta f.eks Facebook d, ej kan jo holde sej konstant oppdatert om alt mulig meir eller mindre kjendte folk teke sej t uten at d kosta dej nåke. Ej tenke på d innimellom når ej drive å oppdatera bloggen min, at ej må være litt påpasselig me ka ej skrive for npke der...kem som helst kan jo lese d! (Og d hjelpe ikkje stort at ej VEIT at pappan min søtt og stadig e inne å kika..d freaka mej faktisk litt ut om ej ska være ærlig..menmen, han må no berre styre sej, å finne sej i d..haha!) Mmmm...ej trur ej hugga temaet ditt ej, å skrive litt om d på bloggen min :) Alright! Takk for den, Camilla!
Hehe...
Du er ikke den eneste som har tenkt på det. Ja, hvordan er det egentlig med andres kjennskap til oss?
Jeg er mester til å si hva jeg vet om personer jeg møter første gang, fordi jeg har lest blogg/snakket med andre som kjenner han/henne. Og det er ikke alltid like morsomt. Hva tror disse personene om meg?
Det hjelper jo ikke at jeg har det med å huske unyttig info om folk jeg kjenner og ikke kjenner.
Jaja, vi får bare begrense informasjonsstrømmen, slik at ikke uhendig info kommer på avveie. La oss heller skape et liv basert på fiksjon, så vil det ikke ende opp med at folk som ikke kjenner oss "kjenner oss" :)
Ingerine: Best å holde seg unna facebook da, i alle fall:p Tenker faktisk sjelden på dette fenomenet (?) når jeg skriver på bloggen min... Kanskje jeg burde begynne med det!?
Karen: Kanskje best å holde tilbake informasjonsstrømmen i møte med "kjente ukjente"... Men er det egentlig det..? Skal man bare fortsette å late som om alt jeg slenger ut på nettet er privat og ingen andre enn de jeg vil skal få kjennskap til denne informasjonen? Men, ja... man fremstiller kanskje seg selv i et litt rart lys.. (kjente jeg tenkte på engelsg og ikke kom frem til et godt norsk ord...)
Hehe, la oss lage en fiktiv verden=) Jeg vet hvordan den skulle sett ut;)
Legg inn en kommentar