En lammende følelse....

... av kontroll hindrer meg i å plukke opp pensumbøkene.
Hindrer meg i å finne en tegnspråkvideo og avlese den.

Hindrer meg generelt i mine eksamensforberedelser.
Stresset er ikke der.
Men det er i grunnen vanlig for min part. Pleier vel egentlig å steresse over mangelen på stress.
Nå er det vel mer aktuelt å stresse over mangelen på stress over manglende stress...

Men jeg har funnet ut at så lenge jeg sitter i språklaben til langt på dag og etterpå går i parken og griller og koser meg med folk fra klassen og snakker tegnspråk med de, føler jeg ar jeg har gjort en god dags eksamensforberedelser! (fytti, det var en lang setning. Jeg ble nesten anpusten av å bare skrive den...)
Sitter og drikker kaffe og finner ut hvordan innspillinger kan brennes ut på DVD. Mediakvinnen is back in the game! Jeg sier det bare...

En tur ut i solen med solbriller og vårsko kan kanskje gi meg akkurat det jeg trenger - en pause borte fra skolen for å gi meg følelsen av at nå er det sannelig på tide å komme seg tilbake til språklaben og ta seg litt sammen!