søndag 18. oktober 2009

Søndagstanker


En pust i bakken. Mellom de to praksisukene. Hjemme. Slappe av. Møtehelg på bedehuset akkurat denne helga. PERFEKT.
FOR det trengte jeg i grunnen nå. Litt påfyll av det som liksom er det viktigste i livet mitt. Jeg sier det sånn - litt keitete. Litt "fjortis". For det er jo liksom det - det viktigste. Det er bare at av og til "faller det litt ut". Jeg setter meg selv i universets sentrum og blir veldig selvsentrert. Har du det også sånn? Er det ikke så uvanlig det, kanskje? Nå skal jeg være litt ærlig her. Jeg har hatt det sånn den siste tiden. Fokus på meg. På mitt liv. På min status qou. Det var godt å komme på bedehuset. Det var fint å være eneste ungdom til stede. Få flyttet fokus bort fra meg selv. For la oss innse det folkens, det er ikke meg det dreier seg om. Fordi HAN elsker, elsker jeg. Fordi HAN er lyset kan jeg være et lys i verden. Fordi HAN døde for alle mennesker gir jeg det livet jeg har fått tilbake til HAN som gav meg det, slik at han kan forme det slik det er ment å være. Slik at han kan lede meg der jeg er ment å være. Slik at han, når tiden er inne, kan bruke meg for å nå andre. På den måten jeg er ment å brukes for å nå andre.

3 kommentarer:

Siri Beate sa...

Eg smile.

D e så sant!

Anonym sa...

Hei Cam :)
Åssen går det? Liker deg fortsatt i praksisen?

Så fint innlegg. Har tenkt en del i det siste på det du skriver om der.. Det er så mye som dreier seg om oss selv. Er så lett å glemme det som ja, er det viktigste.

Det er virkelig for HAN vi er her nede, og det er HAN som skal vise oss veien vidre.. Det er i grunnen veldig spennende :)

Du e bra Cam, gleder meg til å se deg igjen her oppe i Bergen..

Klem fra IL :)

Christina N J sa...

Du er så smart du!