Her i leiligheten vår har vi ei "BRA MANN" liste! Du synes kanskje det er lettere spesielt at vi har ei sådann liste. Men det vil jeg bare få sagt: Det er på ingen måte en "sjekkeliste". Det får da være grenser! På denne lista er det mer og mindre kjente bra menn som har levd eller lever. Deriblant Josef, kronprins Haakon eller Rune Larsen. Det er Rune Larsen dette skal handle om. Rune og jeg. Og min feighet. Og min anger over min feighet. Det er ikke bare-bare å være utstyrt med sjenanse. FOR om du velger å tro meg eller ei, er jeg litt småsjenert. Faktisk. Og dette straffet seg jommen i kveld. Da jeg gikk bak Rune Larsen heeeeele veien fra Salem til Grieghallen. Og det eneste jeg ønsket akkurat der og da var å si "hei Rune Larsen. Kan jeg få ta et bilde sammen med deg?" For, alltid beredt, hadde jeg bildeapparatet i veska mi.

Denne stalker episoden startet i selveste Salem. Vi hadde vært på konsert til inntekt for Haiti. Men siden det ikke er konserten det handler om skriver jeg ikke så mye mer om den saken. Rune Larsen var konferansier og var derfor både titt og ofte å skue fremme på scenen. Da showet var ferdig stod vi der da, og kikket bort på Rune Larsen mens vi prøvde å manne oss opp til å gå bort. Han forsvant inn på "green room". Men vi fortvilte ei og plasserte oss strategisk i døråpninga for å vente til han kom forbi. Da kunne vi jo litt tilfeldi ta kontakt med en av våre helter på lista. Det er vel egentlig ikke nødvendig å si det, men vi feiget ut. Og Rune Larsen forlot byggningen. Vi hadde da ikke noe mer der å gjøre, og fulgte hans gode eksempel. På utsiden ble vi vandrende TILFELDIG bak Rune Larsen og hans venner. De bredde seg ut over hele fortauet, så vi kom ikke forbi. Så gikk vi der da og tenkte at vi hadde blitt gitt en ny sjanse. En sjanse vi ikke grep. Når vi hadde fulgt etter han i to kvartal tenkte vi at det kanskje ble litt rart å spørre DA. Så vi fulgte like greit etter like til Grieghallen. Da skiltes våre veier og vi gikk vert til vårt. Rune Larsen den ene veien og vi den andre.

Det var det for denne gang. So long, Rune Larsen.
Du er fortsatt på lista.