KJÆRE LESERE:

I dag sa jeg til en bussjåfør at jobben han gjorde var viktig og bra.
Han så på meg og responderte i fortrolig alvor: "DET der var veldig voksent sagt av deg".

Da gikk jeg og klipte håret!

SOM jeg skulle sagt det selv:

You with the sad eyes

don't be discouraged

Oh, I realize

it's hard to take courage

in a world full off people

you can lose sight of it all

and the darkness inside you

can make you feel so small

But I see your true colors

shining through

I see your true colors

and that's why I love you

So don't be afraid to let them show

your true colors

true colors are beautiful

like the rainbow

Show me a smile then,

don't be unhappy, can't remember

when I last saw you laughing

if this world makes you crazy

and you've taken all you can bear

you call me up

because you know I'll be there.

Det er 26. desember og siste dag i min selvkomponerte fruktkalender. Nellikappelsinen fikk litt hard medfart på flyturen fra Bergen og kunne erklæres råtten når jeg kom hjem. Nellikene ble plukket ut og av mangel på en ny appelsin ble de stappet inn i en klementin i stedet. Denne frukttypen er ikke å anbefale som en kalenderfrukt. Det gikk et par dager så var den virkelig på forrotnelsens vei. Jammen godt den ikke skulle vare hele adventstiden. Jeg tror vi alle synes det er greit at den siste nelliken skal plukkes ut i dag. Så kan vi endelig bli kvitt den innskrumpne, halvråtne klementinen som pryder kjøkkenvinduet så godt den kan.

Så er det altså 26 desember i dag og den siste nelliken skal plukkes ut med frokostbordet. Jeg er fullt klar over at 26 er to for mye i forhold til en julekalender som vanligvis stopper på 24. Og det er ikke fordi jeg prøver å hale ut julen lengst mulig, er dårlig til å telle eller at vi i min familie av ukjente årsaker utsetter julefeiringen til denne dag. Håneida. Vi har feiret jul og greier, vi. Forklaringen er den at i år, som i fjor (og alle år før det), har bursdag i dag. Nå er jeg vanligvis ikke sånn at jeg springer rundt og forteller både liten og stor at jeg har bursdag. Jeg ELSKER andres bursdager og går ikke av veien for å feire, men min egen har jeg et heller likegyldig forhold til...

Men i år kjenner jeg meg ikke likegyldig. Jeg kjenner jeg ikke er helt overbevist om at å gå fra (slutten på) begynnelsen av 20-årene til "midten 20-årene" er noe å feire så heidundrende. Derfor er det kanskje greit at det bare blir litt familiebesøk, en middagsrett jeg egentlig ikke liker og ingen kake med lys på.

Så har jeg ennå et år på meg på å vende meg til tanken på at jeg er i "midten" av de aldri så kjente tjueårene...

Tenn lys

Det er 4.søndag i advent og alle lysene i staken er tent!:)

Jeg har hatt julestemning i heeeele desember, og har den holdt så langt hoder den helt til mål. Desember har vært lyspunktet etter en litt grå høst. Det har vært jul og advent og glede og høydepunkter fra ende til annen. Adventskvelder både her og der, julekakebaking, snø, frost og bitende kulde, syng-julen-inn, klementiner, gløgg og pepperkaker. Og ALT med gode, herlige og flotte folk.

Jeg bobler over av julestemning og takknemlighet til Gud.

DET ER INGEN SELVFØLGE!

At jeg kan glede meg hemningsløst til jul. Og at jeg kan gå inn i en adventstid med glede og forventning og ikke minst takknemlighet. Først og fremst takknemlighet for at Jesus ble født til vår jord. Og at jeg, lille meg i lille Norge, har vært så heldig å få høre budskapet. Ja, ikke bare det, jeg har fått vokse opp med dette budskapet!

Så takknemlighet for at jeg har en god og fantastisk familie jeg kan glede meg til å komme hjem til.

Og ikke minst takknemligheten for at, mens jeg venter på å dra hjem til jul, har så mange og herlige venner. Som stiller opp. Som lytter. Som bryr seg. Som oppmuntrer.

I utgangspunktet hadde appelsinen min 26 nellikspiker i seg.

Nå har den bare 12 igjen.

Vi er så godt som halvveis!

Ullrik og Ulven - Jul - Episode 7