Det er mange spørsmål man kan stille seg i hverdagen. Her er et knippe:
fredag 12. februar 2010
søndag 7. februar 2010
Her i leiligheten vår har vi ei "BRA MANN" liste! Du synes kanskje det er lettere spesielt at vi har ei sådann liste. Men det vil jeg bare få sagt: Det er på ingen måte en "sjekkeliste". Det får da være grenser! På denne lista er det mer og mindre kjente bra menn som har levd eller lever. Deriblant Josef, kronprins Haakon eller Rune Larsen. Det er Rune Larsen dette skal handle om. Rune og jeg. Og min feighet. Og min anger over min feighet. Det er ikke bare-bare å være utstyrt med sjenanse. FOR om du velger å tro meg eller ei, er jeg litt småsjenert. Faktisk. Og dette straffet seg jommen i kveld. Da jeg gikk bak Rune Larsen heeeeele veien fra Salem til Grieghallen. Og det eneste jeg ønsket akkurat der og da var å si "hei Rune Larsen. Kan jeg få ta et bilde sammen med deg?" For, alltid beredt, hadde jeg bildeapparatet i veska mi.
Denne stalker episoden startet i selveste Salem. Vi hadde vært på konsert til inntekt for Haiti. Men siden det ikke er konserten det handler om skriver jeg ikke så mye mer om den saken. Rune Larsen var konferansier og var derfor både titt og ofte å skue fremme på scenen. Da showet var ferdig stod vi der da, og kikket bort på Rune Larsen mens vi prøvde å manne oss opp til å gå bort. Han forsvant inn på "green room". Men vi fortvilte ei og plasserte oss strategisk i døråpninga for å vente til han kom forbi. Da kunne vi jo litt tilfeldi ta kontakt med en av våre helter på lista. Det er vel egentlig ikke nødvendig å si det, men vi feiget ut. Og Rune Larsen forlot byggningen. Vi hadde da ikke noe mer der å gjøre, og fulgte hans gode eksempel. På utsiden ble vi vandrende TILFELDIG bak Rune Larsen og hans venner. De bredde seg ut over hele fortauet, så vi kom ikke forbi. Så gikk vi der da og tenkte at vi hadde blitt gitt en ny sjanse. En sjanse vi ikke grep. Når vi hadde fulgt etter han i to kvartal tenkte vi at det kanskje ble litt rart å spørre DA. Så vi fulgte like greit etter like til Grieghallen. Da skiltes våre veier og vi gikk vert til vårt. Rune Larsen den ene veien og vi den andre.
Det var det for denne gang. So long, Rune Larsen.
Du er fortsatt på lista.
Denne stalker episoden startet i selveste Salem. Vi hadde vært på konsert til inntekt for Haiti. Men siden det ikke er konserten det handler om skriver jeg ikke så mye mer om den saken. Rune Larsen var konferansier og var derfor både titt og ofte å skue fremme på scenen. Da showet var ferdig stod vi der da, og kikket bort på Rune Larsen mens vi prøvde å manne oss opp til å gå bort. Han forsvant inn på "green room". Men vi fortvilte ei og plasserte oss strategisk i døråpninga for å vente til han kom forbi. Da kunne vi jo litt tilfeldi ta kontakt med en av våre helter på lista. Det er vel egentlig ikke nødvendig å si det, men vi feiget ut. Og Rune Larsen forlot byggningen. Vi hadde da ikke noe mer der å gjøre, og fulgte hans gode eksempel. På utsiden ble vi vandrende TILFELDIG bak Rune Larsen og hans venner. De bredde seg ut over hele fortauet, så vi kom ikke forbi. Så gikk vi der da og tenkte at vi hadde blitt gitt en ny sjanse. En sjanse vi ikke grep. Når vi hadde fulgt etter han i to kvartal tenkte vi at det kanskje ble litt rart å spørre DA. Så vi fulgte like greit etter like til Grieghallen. Da skiltes våre veier og vi gikk vert til vårt. Rune Larsen den ene veien og vi den andre.
Det var det for denne gang. So long, Rune Larsen.
Du er fortsatt på lista.
tirsdag 2. februar 2010
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med hans ord og elsket høyt hans bud.
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord.
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger, mat og klær.
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som gjør alt vel, verdens redningsmann.
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst.
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt imot Hans kall og ikke sløst bort min tid.
La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem.
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent og angre nå på livets siste kveld.
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Du samlet deg skatter hos meg!
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg.
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:
Min trofaste tjener, vel gjort.
Bli med meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port.
(Arvid Pettersen)
Abonner på:
Innlegg (Atom)