mandag 9. juni 2008

Takknemlighet

Jeg har mye å være takknemlig for.
Noen ganger kommer jeg på en måte ikke på alt jeg har å takke for.
Et lite utdrag av små øyeblikk av lykke:

  • Bare føtter og sommerkjole
  • Besøk av Simon
  • Båt
  • Dusj med radio
  • Elvira Celin
  • Fiskesuppelunsj med pappa på brygga
  • Ford Fiesta
  • Frelsen
  • Freia Premium Dark
  • Frihet
  • Gåtturer med musikk i øret fra ipod
  • Hus og hjem ved sjøen
  • Is
  • Jesus i hjertet
  • Livet
  • Middag med mamma og pappa på Lindesnes
  • Musikk
  • Rent drikkevann
  • Road-trip med gode venner
  • Sol og varme
  • Svaberg

tirsdag 3. juni 2008

Sånn kan det gå...

Det var en gang ei jente som var så mye trøtt. Aldri følte hun seg skikkelig våken og opplagt. Hun kunne nesten sovne hvor som helst, når som helst. Moren til denne jenta tenkte at det kunne være hun manglet litt jern i blodet og bestilte time hos legen til jenta. Jenta jogget (i bilen) av sted til legen. En helt normal legesjekk. ALt så bra ut. Boldtrykk og hjerte. Ikke hadde hun astma heller, så det var jo absolutt et pluss. Men hun var altså så mye trøtt. Legen tenkte at en blodprøve var nok på sin plass. Jenta satt på legekontoret og tenkte; "det har nok ikke noe for seg, men jeg kan vel kanskje alltids nevne at jeg nettopp har vært i malariaområde". Så nevnte hun det. Litt sånn ut fra det blå, mens legen tastet på PCen. I etterpåklokskapen har jenta lurt på om det kanskje ikke var nødvendig å si. Nå kunne det se ut som om legen trodde det var malariaen som hadde lurt seg inn i jentas blod ved hjelp av et lite plagsomt innsekt i et land langt, langt borte på andre siden av ekvator. Siden jentas fastlege var i permisjon, var det en vikarlege som gjenrne ikke kjente til de lokale rutinene for en malariasjekk. I alle fall virket det sånn på jenta. Legen ringte rundt både til øst og til vest for å spørre hvordan de gjorde det når de skulle teste pasienter for malaria. Ved blodprøve, javel. Men det passte jo greit, siden jenta allerede skulle inn på laboratoriet og ta en aldri så liten blodprøve. Legen fulgte jenta bort, gikk inn og snakket med sykesøster bak lukket dør. Jenta stod igjen i korridoren litt forundret, lettere sjokket og også litt lattermild over hele seansen. Legen gikk og sykesøster kom ut: "Vær så god, neste". Gutten i køen gikk inn og kom etter en liten stund ut igjen. Sykesøster gikk kom igjen: "Vær så god neste". Jenta gikk inn og gav lappen fra legen. "Åh, ja... det var du ja", sa sykesøster og ba jenta vente mens hun tok en tekefon. Hun var visst ikke helt sikker på hvordan de gjorde det når de testet om folk hadde malaria. Nå vet hun det. Jenta vet det også. Hun som bare ville finne ut om hun muligens hadde litt lite jern i blodet sitt som kunne være årsaken til all denne trettheten...