fredag 28. desember 2007

Looking back


Jeg leste i Vårt Land i dag at å se tilbake over skulderen hjelper deg å se framover. Et tilbakeblikk i ny og ne er altså sunt.

Camilla 20 år gikk fort. Nå som jeg har blitt 21 kan jeg nesten ikke huske at jeg var 20 en gang. Hva skjedde med året? Hvor ble det av?

Tradisjonen tro (nå er det i alle fall blitt en tradisjon) startet mitt 20. år med besøk av Karen og Ingerine. Det er en fantastisk tradisjon jeg setter STOR pris på. Tenk at noen i det hele tatt gidder å kjøre hele den veien år etter år!

Januar for forbi, som januarer pleier å gjøre. For å være helt ærlig husker jeg lite av januar anno 2007. Ingenting nevnt, ingenting glemt;) Januar ble til februar, og februar var en måned med mye småreiser. Helgeturer (nei, ikke turer med Helge) preget denne vintermåneden. Tur til Bildøy på misjonskonferanse. Tur til Finnøy og Talgje. Tur til Nannestad. Reising. Buss. Så må vi jo heller ikke glemme (grøss og gru) snø! Masse snø! Snø som Sørlandet ikke har sett på en mannsalder. Det var så mye snø at det nesten var moro til og med. Mars kom med vår i luften og et løfte om at etter en kald vinter blir det alltid atter sommer. Årets første softis ble kjøpt og spist. "Jeg velger meg April..." skrev Bjørnson en gang. Dette var måneden jeg egentlig skulle blitt lovlig på norske veier. Men slik skulle det ikke bli. For første gang i mitt liv strøk jeg på noe. En erfaring rikere spankulerte jeg rundt i enda 1 1/2måned før lappen var i boks. Først i Mai fikk jeg den. Faktisk bare så vidt det var mai. 31. var datoen. Ellers var mai preget av planlegging til både skolebryllup og diverse avsluttninger på det ene og det andre og tentamensvakter så det holdt. Mitt siste halvår som miljøarbeider på KVS gikk fort, og før jeg fikk sukk for meg var det pluttselig Juni. Sommeren nærmet seg virkelig med stormskritt. Fisking av sandkrabber er et stikkord her. Patrick knuste/drepte/moste (velg det som passer best) sandkrabben min "Frank". Jeg bærer ikke nag, jeg bare nevner det... Avsluttningsfesten kom og med den fulgte grining og snufsing. Et år var omme. Mange nye bekjentskap var dannet og erfarigner og opplevelser å ta vare på.

Sommerferien kom med regn, regn, jobbing og atter regn. Spar. Kjølerom. Kjøring. Jobbing. Det er det som preger siste halvdel av juni og forsåvidt ca. hele Juli. Men jobbingen ble avbrutt av en konge helg på Skjærgårds. Kanalåpning og Dronningbesøk er et annet viktig (!) stikkord for denne sommermåneden. I tillegg til min lille ferie fra Spar, hvor jeg i stedet jobbet på Lyngdal Bibelcamp. All denne jobbingen (jeg hadde faktisk 4 dager fri i løpet av sommeren) fortsatte videre inn i August. Jeg drog til Bergen og startet mitt nye liv som student. Ikke mer internat. Betale husleie. Lage middag selv. Handle maten selv. Bo med "bare" 3 andre. En overgang. Nye ting skremmer meg samtidig som jeg ser frem til nye ting... September kan tenkes på som "gjensynsmåneden". Det var Pit Stop i Bergen, og gjensynet med KVS-folk var gledelig! I tillegg var det studieuke og jeg var rundt og besøkte venner og familie i andre deler av landet. Gledelig=) Det var også denne måneden det kanskje gikk opp for meg at jeg virkelig ikke er så selvstrukturert... I Oktober hadde jeg min første uke i praksis. Har hørt fra alle at det er veldig mye stress med praksis. For min del var praksisukene de mest avslappende i hele halvåret med Samfunnsfag. Det eneste som var stress var at jeg måtte stå opp kl. 6 om morgenen. Ellers var oktober måneden bofelleskapet ble utvidet med 2 gullfisk. Oktober forsvant like fort som den var kommet og pluttselig var det November. Praksisen fortsatte. En måned preget av mange tanker for min del. Jeg fikk virkelig erfare at livet virkelig går i bølgedaler. Jeg begynnte på Badminton. Og fortsatte ikke... (så i praksis har jeg vel egentlig sluttet igjen). Min sosiale krets i Bergen ble smått utvidet og nye bekjentskap formes til vennskap.
Desember. Eksamensforberedelser. Lange dager på lesesalen. Stressing over mangel på stressing. Masse juleforberedelser og julestemning. Nissene på Låven. Eksamen som gikk elendig. JUL. Hjem til mammas krumkaker. Sitte foran peisen med ei god bok. Slappe av. Handle julegaver. Kjøpe juletre med pappa. Dette har vi alt vært gjennom. Julen er min favorittårstid!!

Så var året snart slutt. (Men et års slutt er vel egentlig ikke en slutt, bare starten på noe nytt...)Mye skjedde visst likevel da Camilla var 20. Det gikk bare så fort at jeg ble usikker på om jeg fikk det med meg. Nå skriver jeg Camilla 21 år. Dette året skal jeg skaffe meg enda flere erfaringer og opplevelser. Forhåpentligvis vokser jeg på dem og lærer noe om både meg selv og livet som sådan.
Vanligvis har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg tror man kan stoppe opp og tenke over hva som bør begynnes med og hva som bør sluttes med (som stort sett er hva nyttårsforsetter går ut på) når som helst. Det er vel ikke nødvendig å vente helt til tampen av året med det..!? (oi, dette ble en lang digresjon), men i år har jeg et. Jeg skal bli flinkere med dette komplimentgreiene. Jeg har nevnt det før. kanskje har det bedret seg litt. Jeg vet ikke. Men jeg skal ta det med meg inn i det neste året også. Så skal jeg bli flinkere til å se det positive i ting. Opplevelser. Andre mennesker. ja, i det hele tatt... Og vips så kom det visst noen nyttårsforsetter likevel=)

Har du noen nyttårsforsetter i år?

onsdag 26. desember 2007


"Å feire fødselsdager er sunt.
Statistikken viser at de som har feiret flest fødselsdager,
også er de som lever lengst."

lørdag 22. desember 2007

Jeg vet det nærmer seg jul når...



  • jeg kommer hjem og stua er pynta til jul
  • kjøkkenskapene bugner av godsaker
  • jeg går på besøk til mormor og hun setter fram krumkaker og sirupsnipper
  • det spilles julemusikk på Spar Spangereid
  • det nesten ikke er tyskere og rogalendinger på butikken (greit noen er det, men de er faktisk i mindretall)
  • ...derimot bare lokalfolk som kjøper handlekurver fulle av mat
  • jeg har tid til å gjennomføre ryddeplanene for butikkhyllene - og gjenta dem opptil flere ganger
  • pappa drar meg opp tidlig om morgenen for å dra på juletreshopping
  • JuleCDen til Kenny Rogers og Dolly Parton er den eneste bakgrunnsmusikken lovlig (med innspill fra Lyngdal nærradio innimellom)
  • bilen må være konstant speilblank - ellers er det kriselignende tilstander i heimen
  • mamma legger sin flid i å pynte juletreet
  • folk er stressa men likevel glade
  • Frelsesarmeen står kontante med julegryta si
  • mandariner går ned på høykant
  • jeg stresser for å finne gave til Cecilie (hun er så vanskelig)
  • samtalene dreier seg mye om torsken har kommet seg i garnet (til han vi kjøper av)
  • spenningen kribler i kroppen (ja, enda)
  • JEG GLEDER MEG!!!

Takk Jesus for at vi får feire jul! Og for at jeg har en sånn fantastisk familie rundt meg i julehøytiden!!

torsdag 20. desember 2007

Sånn er nå det...

Et semester er til endes.
Mitt første semester som saklig student.
Et tilbakeblikk hører med.
Studenthøsten i Bergen 2007. Hvordan oppsummere?
Dette er vanskelig. Det har vært en turbulent høst. Tror aldri jeg har hatt humørsvingninger på dette nivået før (dette er en offentlig beklagelse til mine samboere).
Men likevel. Skal jeg beskrive denne høsten med bare 1 ord, må det bli BRA.
Bergen er mitt nye hjem.
Jeg liker meg.
Liker meg i leiligheten.
Liker meg i byen.
Liker meg i Salem.
Jeg trives, kan vi vel konkludere med ut fra dette lille ressonementet.

Men nå er det ferie.
Hjemme.
Juleferie.
En litt anderledes jul i år.
Men bare på de små tingene.
Som at jeg går glipp av julefrokosten og 3 nøtter til Askepott.
For første gang skal jeg jobbe på julaften.
Så lurer jeg på hvorfor det alltid er så mye vanskeligere å ta seg tid til å lese Bibelen når jeg er hjemme? Så mye mer tiltak på en måte... Forunderlig.

torsdag 13. desember 2007

Eksamenslesing...

lenge siden jeg har oppdatert her, gitt.

Så, hva har skjedd siden sist?
Mye, men lite revlusjonerende og nytt...
  • Vi skriver desember og har entret adventstiden
  • Jeg har blitt sosialt adopert inn i Ingvild sin gjeng og blitt kjent med nye herlige folk=)
  • Mange juleaktiviteter er blitt gjort (pepperkakebaking, syng julen inn, lysfest med julegrantenning og fyrverkeri, julekonsert...)
  • Jeg har spist mange mandariner og som følge av det har jeg fått tilbake eksemen min (ikke akkurat et sjakktrekk fra min side, men du verden så godt det var med mandariner!)
  • Forsøk på å være fornuftig og lese til eksamen blir stadig gjort... samt forsøk på å faktisk huske det jeg leser!
  • Jeg har begynnt å virkelig GLEDE meg til jeg skal hjem på juleferie
  • Jeg har faktisk kjøpt hele 1 julegave!
Selv om overskriften skulle tilsi det, kan det diskuteres om min fraværenhet fra bloggen kan skyldes eksamenslesing. Med eksamen 4 dager unna, burde jeg kanskje si at det er det. Men dog... Jeg er frustrert! Eksamen kan umulig være bra for arten homo sapiens. For stor påkjenning. Og hvis du nå tror at jeg er stresset for eksamen kan jeg informere om at det er jeg ikke. Jeg er simpelthen frustrert over min manglende evne til å tilegne meg kunnskap. Spesielt gjelder dette det samfunnsvitenskalplige, som økonomi og POLITIKK. (Spar meg for politikk! Men for all del, bra at noen bryr seg om sånnt - så sliper jeg...). Det finnes en grense for alt, har en liten mistanke om at min grense ble nådd i dag...
Hvor mye er det egentlig meningen man skal lese til eksamen?
Til man kan det er jo et opplagt svar her... men for å være helt ærlig tror jeg neppe det er mulig...

Men som historielæreren min sa "Det har skjedd verre ting i historien enn at noen har strøket på en eksamen"

onsdag 21. november 2007

I'm a queen

... and I know it!


logo
Hvem er du i "Tre Nøtter Til Askepott"?

Mitt resultat:
Dronninga
De fleste skjønner nok det er du som egentlig styrer landet, for kongen lyder ditt minste vink. Du er en vakker kvinne, og det er ikke rart alle liker deg! Du er også en god mor, og kommer alltid med gode råd.
Ta denne quizen på Start.no

lørdag 17. november 2007

Kred. til Rune Larsen!


I går var jeg på Laget sin kafe - Origo. Det var duket for mimrekveld med Rune Larsen. På programmet kalte de det "Lollipop - mimrekveld med Rune Larsen", og jeg trodde det skulle bli en kveld full av minner fra barndommen da vi benket oss foran TVen for å se på Rune Larsens musikalske fredagsprogrammer. Det ble det ikke. Det ble en kveld hvor Rune Larsen mimret tilbake til sine ungdoms slagere. Med prating og sanger. Utrolig trivelig. Jeg koste meg:) I tillegg hadde han et utrolig bra "foredrag" om det å være kristen og drikke. Veldig mye bra han sa der. Jeg sier bare "kred. til Rune Larsen". Respekt. Jeg er nesten fan.

tirsdag 13. november 2007

Memories

Memory
All alone in the moonlight
I can smile happy your days
( I can dream of the old days)
Life was beautiful then
I remember the time
I knew what happiness was
Let the memory live again

fredag 9. november 2007

DET SNØR!!!

(Dette var ikke et positivt ladet utbrudd)

mandag 5. november 2007

Rødsprengt i trynet...

... som vanlig etter at jeg har trent!
Da er det offisielt.
Jeg har skaffet meg en hobby. Noe mer eller mindre fornuftig å bruke min fritid på.
Jeg har en liten stund gått og tenkt at jeg trenger en greie. Min greie.

Men hva?
Ikke er jeg glad i å trene og ikke er jeg musikalsk på noen måte.
Kunne kanskje likt noen typer sport hvis ikke det var for at jeg har utviklet en slags frykt for baller. Slikt skjer når hodet mitt til tider fungerer som en utmerket ballmagnet!

Men nå har jeg funnet den!
Min greie...
- Badminton!


Var på første trening i dag.
Jeg tror jeg skal fortsette med denne typen fysisk aktivitet.
Det var herlig.
Men nå er jeg lemster i muskler jeg ikke engang visste fantes!!

søndag 4. november 2007


Kast på Herren det som tynger deg, han skal holde deg oppe.
Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes.
(Sal. 55:23)

onsdag 31. oktober 2007

En dagsrapport...

... fra mitt spennende liv.
Klokka er 6, og gjøkuret på mobilen min minner meg om at det er på høy tid å stå opp.
Det er for tidlig. Alle lemmer i kroppen protesterer. Men jeg har ikke noe valg. Det er praksisens harde virkelighet. Det regner denne morgenen. Mye. Men min 10-kroners paraply fra Nille holder meg forholdsvis tørr. Jeg hører regnet tromme på paraplydukens mens jeg vandrer med godt mot til bussholdeplassen. I dag er det min tur til å late som om jeg er lærer. Urbefolkning og samer er temaet. Egentlig kan jeg ikke så mye om dette emnet. Men det er det ingen som trenger å vite. Bare jeg tilsynelatende vet og ikke elevene avslører min tilkortkommenhet er det greit. Tror ikke de gjennomskuet meg. Men timen kunne nok vært bedre. Er litt i tvil om de lærte noe om selve fenomenet "urbefolkning" og om samene. Men hva kan man vente fra første undervsningstime!?

Til tross for at jeg bare har hatt en time i dag, og ellers bare observert er jeg helt ferdig når jeg kommer inn av døren. Jeg er sliten og vil helst ikke gjøre noenting. Men livet kaller. Jeg må ta bussen opp til skolen og kopiere noe jeg trenger for å forberede morgendagens norsktime....

Så går dagen videre... blablabla... kjempeinterresannt å lese, kan jeg tenke meg!
Nå sitter jeg her alene. Faktisk. Det er heller sjeldent at jeg har hele leiligheten for meg selv. Jeg kjenner det er litt herlig. Planen min nå er å skjære opp litt honningmelon, kjøpt på 10-kroners marked på Spar, og sette på en episode med MacGyver!

mandag 22. oktober 2007

Komplimenter

Jeg har tenkt litt på dette med komplimenter. Det er noe rare greier, i grunn... Hvor mange klarer egentlig å si "takk" når de får et kompliment? Et "takk" fra hjertet? Ofte imøtekommer vi komplimenter med unnskyldninger om det ene og det andre om at vi ikke fortjener komplimentet. I alle fall gjør jeg det. Et kompliment er en gave. Har du tenkt på det? Hvorfor ikke ta imot den gaven som vi tar imot andre gaver? Med å si "takk"!

En annen side ved komplimenter er at det er alt for sjeldent jeg gir dem. Tror ikke jeg er den eneste som er dårlig til det... Jeg øver meg på å bli flinkere, men har ikke nådd målet ennå. På langt nær! Men det er skikkelig koselig å gi komplimenter fra hjertet som gjør andre glade. Å se en glad og takknemlig reaksjon på et ekte kopliment er faktisk utrolig givende. Jeg kjenner jeg også blir glad når jeg gir et kompliment til noen som blir glade for å få det. Så hvorfor gjør jeg det ikke oftere? Hvorfor er det så mye lettere å la være å si det hyggelige jeg tenker om andre?

Men et kompliment må være ekte. Fra hjertet. Ikke bare slengt ut for å liksom skulle være hyggelig. Det er kriteriet. Ekte og fra hjertet.

"De vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen"
(Mahatma Gandhi)

torsdag 4. oktober 2007

Vennskap


Litt rart i grunn dette med venner. Vennskap. Hva legges i vennskap?
Det finnes mange typer vennskap.
Har tenkt litt på dette med vennskap. Hvordan de kan variere, på et vis.
Med noen vennskap kan man være borte fra hverandre og nesten uten kontakt kjempelenge, og når man igjen treffes er kontakten og vennskapet akkurat som før.
Mens med andre svinner vennskapsbåndet hen og blir svakere uten jevnlig kontakt? Hvorfor?
Med noen vennskap er det sånn at den ene knytter seg sterkere til vennskapet enn den andre gjør. Da blir jo den ene mer sårbar enn den andre. Eller..?
Og med noen er det alltid den samme som tar kontakt... mens den andre alltid blir kontaktet... Er det vennskap i "balanse"?
--------------------------------------------------------------------------------

Nå i studieuka mi har jeg tatt meg litt fri fra studiene og truffet noen "gamle" venner.
Noen. Ikke alle. Skulle ønske jeg kunne truffet alle. Men slik ble det ikke.
Neste gang, kanskje..?
Det var likevel trivelig med de jeg traff. Kjente da hvor mye jeg savner alle sammen! Mine venner. Får en god følelse inni meg når jeg tenker på venner! (you know who you are;)

VENNER...

...ser meg, selv når jeg prøver å ikke bli sett

...er glad i meg selv om jeg gjør dumme ting

...gir meg rom til å være meg selv

...lytter til problemene mine selv om de kanskje ikke er så store

...ler sammen med meg

...trøster og oppmuntrer meg

...hører det jeg ikke sier


Ingenting uten selve himmelen er bedre enn en venn som virkelig er en venn.
(Platus)

mandag 24. september 2007

Søvn...

Å sove tror jeg må være noe av det beste jeg vet!
Men akkurat nå får jeg det bare ikke til.
Jeg er våken.
Desverre.
Skulle ønske jeg sov.
Det går ikke - jeg har prøvd en stund.
Vil være uthvilt til ei ny uke!
Men sånn blir det jo ikke hvis jeg ikke sover.
Hvilket jeg ikke gjør...

Har leita litt rundt på nettet etter gode råd mot søvnmangel. Det var mange sære råd! Uansett, her er noen av dem... har vanskelg for å tro at de helt funker...

  • gjør rolige, hyggelige ting som du forventer å få sove av etterpå, enten det er å ta et fotbad eller et glass melk med honning. (melk med honning faller ikke helt i smak hos meg! Men fotbad? hmm...)
  • Å telle sauer (funker dårlig. Når jeg kommer ut av tellingen blir jeg irritert og må begynne på nytt igjen.)
  • Søvnbehove kan økes gjennom arbeid og fysisk aktivitet. Men avslutt aktiviteten 2-3 timer før sengetid. (Litt sent å ta en joggetur nå da, kanskje...)
  • unngå ettermiddagshvil
  • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet

Noen som har noen andre og bedre forslag??

Kan jo forresten også nevne at det er en ny blogg i omløp! (heter det "i omløp"??)http://husmorskolen.blogspot.com



fredag 21. september 2007

Mislykket men vellykket

Mislykket sjokoladekake på is.
På Hennig Olsen Sørlandsis.
Ord er overflødige. Det kan ikke beskrives, det må oppleves.



MISLYKKET SJOKOLADEKAKE
4 egg og 2 dl farin piskes til eggedosis.
Smelt 200 g margarin og 200 g kokesjokolade i en kaserolle.
Vend forsiktig sjokoladen inn i eggedosisen og tilsett 2.5 dl hvetemel og 1ts bakepulver.
Hell røren over i en 24 cm smurt rundform.

Stekes på 210 grader i 15minutter.

Kaken SKAL være bløt (mislykket) i midten!
Server med iskrem og nyt i godt selskap!

onsdag 19. september 2007

Viljestyrke og selvstruktur...

har jeg heller lite av.

Dette er en oppdagelse jeg har gjort om meg selv etter at jeg startet mitt nye liv som student.
Denne nye oppdagelsen overrasker meg.
På videregående hadde jeg struktur og viljestyrke til å lese. Tror jeg...
Men der ble dette i høyere grad tvunget på oss.
Var viljestyrken min da bare respekt for læreren? Frykt for å bli avslørt i å ikke ha gjort lekser?
Eller var det enkelt og greit selvstruktur?
Dette forvirrer meg. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer forvirret blir jeg...
Overgitt...
over meg selv.

Oppgaven henger over meg. Jeg må skrive.
Men jeg gjør det ikke. Bare litt innimellom. Kunne vært ferdig hvis jeg hadde vært effektiv.
Det er jeg ikke.
Burde også lese pensum.
Føler jeg henger etter. Kanskje? Kanskje ikke?
Litt.

Hva skjedde med den strukturerte Camilla? Den viljesterke? Hun som visste hva hun ville?
Folk forandrer seg tydligvis.
Jeg også.
Både positivt og negativt sikkert.... Hva vet vel jeg...
De tankene får jeg la ligge. Kan ikke tenke på dem nå.
Oppgave.
Pensum.

torsdag 13. september 2007

"Restaurering"...?

Jeg har i lengre eller kortere periode gått og undret litt på en totalrestaurering av Mitt Lille Liv. Har vurdert å gjøre bloggingen min litt mer saklig, på et vis. Litt mindre overfladisk og fyllt av dagligdags babling...

I dag gikk jeg hjem fra skolen. Normalt tar jeg buss. Men ikke i dag. Tror det var behovet for å være HELT alene som meldte seg. Det hender en sjelden gang innimellom. Følelsen av å ikke ha noen i nærheten å ta hensyn til. Når vi er 4 som bor sammen er det aldri noen garanti for at jeg har leiligheten for meg selv når jeg kommer hjem. Derfor altså denne fysiske utskeielsen. Det tok meg 40min å gå. Det hadde nok gått fortere å sykle. Men jeg er ingen storslagen syklist. Jeg liker ikke sykler. Hele denne sykkelgreia er så diffus og ustrukturert. Kanskje ikke helt beskrivende ord, men likevel... Er de "gående" eller "kjørende"? Greit, de er "syklende"... skjønner jo såpass. Men likevel... hvor hører de hjemme? I veibanen eller på fortauet!? Jeg tror kanskje vi kan dele syklister inn i to grupper, uten at vi skal utdype det så veldig:

  1. "gående" syklister
  2. "kjørende" syklister.

Jeg hører definitivt hjemme i den første gruppen!

På veien var det mange små og store ting som oppok meg. Jeg prøvde å være observang til omgivelsene rundt meg der jeg vandret med en skolesekk full av bøker (litt inspirert av dagens forelesning i geografi). Dette er noen av de små tingene jeg la merke til og funderte litt på:

  • En vrengt paraply inni en busk. Ikke at det er rart å observere vrengte paraplyer i bergen... Men den var rød og derfor oppsiktsvekkende.
  • Ei dør inn (eller ut fra) et hus. Den var malt i alle mulige farger. Og det var rartå se at fargene ikke var malt systematisk, samtidig som de likevel var det! Ei merkelig dør.
  • At det er en gangvei under det store veikrysset på Danmarksplass. Det visste jeg virkelig ikke, og jeg har ennå ikke helt funnet ut om jeg synes det er en god eller dårlig ting. Rart å tenke på at mens det kjører hundrevis av biler, busser og jeg vet ikke hva over, er det altså mennesker som vandrer under!!!
  • At en herreklipp på Salong Leola på Danmarksplass koster bare 100kr. Billig hårklipp. Praktisk å være gutt sånn sett. Men om det er en bra hårklipp...?
  • Sykkelverkstedet på danmarksplass har oppe på søndag, men stengt på mandag! logisk...
  • Trærne har begynnt å få høstfarger=) Skikkelige høstfarger - sterk rød, sterk oransje og sterk gul! Men hvorfor får noen trær sterke, fine farger og blir set på med beundring, mens andre får bare en blass gulfarge eller blir brune og visne?
  • En byrde man bærer blir tyngre jo lengre man bærer den! (i dette tilfellet en sekk med skolebøker)

Og når det gjelder den restaureringen av bloggen, får det heller bare være. Dette er meg! Bablete... Barbarisk (som betyr "den som babler". Synes det er litt vittig).

-Over og ut-

tirsdag 11. september 2007

Your words...

Jeg nevner dette nå, sånn når dagen er litt på hell... Har du noen ganger tenkt på hvor stor makt ordene dine har? Hvordan de påvirker menneskene rundt deg?
Selv om den lille bemerkningen ikke var ment krasst i det hele tatt, kan den likevel oppfattes sånn av andre rundt deg. Og når ordene dine førs er sluppet løst, kan de faktisk ikke tas tilbake igjen. Du kan si at du tar ordene tilbake og ikke mente det på den måten. Men blir de egentlig borte? Ordene kan kanskje til en viss grad kan "forandre mening" sånn i ettertid. Men likevel ligger de der. Ordene du uttalte blir ikke borte.

Skummelt dette med ord... Hvor mye de betyr... Hvorfor komme med sånne halvkrasse kommentarer. Det er så unødvendig! Likevel så typisk meg...

Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.
Ord.16,24

mandag 10. september 2007

Plommen




Du må skjønne at du ikke kan
bli likt av alle.
Du kan muligens være den
deiligste plommen i verden-
søt, saftig og lett rødlig-
og by deg fram til alle og enhver,
men det finnes folk som simpelthen
ikke liker plommer.
Du må få vite at dersom du nå
er verdens deiligste plomme,
og noen du likte tilfeldigvis
ikke likte plommer,
da har du jo muligheten til
å bli en banan.
Men vi må advare deg om at
dersom du velger å bli en banan,
vil du bli en andreklasses banan.
Det vil dessuten også finnes
folk som hater bananer.
Så da kan du jo bruke resten av
livet
med å prøve å bli den beste
bananen,
hvilket er umulig, dersom du
er en plomme,
eller
du kan ombestemme deg og
forsøke å bli den beste plommen
i stedet.
-Ukjent

onsdag 5. september 2007

Bergen...

her sitter jeg... klokka er kvart over 10 en onsdagsmorgen. Jeg har akkurat skrevet oppgave. Vet ærlig talt ikke om jeg svarte på oppgaven. Men jeg har nå i alle fall skrevet noe. Samfunsfag. I alle dager. hva gjør jeg på dette studiet!? Uansett kan det jo være greit å bli litt mer samfunnsorientert, tenker jeg.

Vi har endelig fått internett i leiligheten. Min leilighet. Eller vår. Men egentlig ikke. Vi leier jo bare. Poenget er at jeg er ute av inernatet. 5 år. Det setter sine spor vil jeg tro. En rar følelse. Jeg har kanskje blitt litt instituert (eler hva det heter...).
Huske å betale husleie i tide.
Kjøpe inn mat.
Lage min egen middag.
Være stdent med ansvar for egen læring.
Sånn på ordentlig. Ikke som at lærerne sier vi har ansvar for egen læring, men egentlig gjelder ikke det i praksis. Nå gjelder det. I praksis. Jeg skal ha praksis snart. I 3 uker på en barneskole... tror jeg. håper ikke det blir på en ungdomsskole. Jeg har ikke pedagogikk. Men det gjør visst ikke så mye.

Jeg føler jeg må bli voksen og saklig nå som jeg har flyttet for meg selv (mer eller mindre) og er student.... Voksen! Jeg har visst fortsatt lang vei å gå. Jeg er litt barnslig. Vet ærlig talt ikke om jeg er så vledig gira på å bli voksen. Føler på mange måter at samfunnet krever av meg at nå skal jeg være voksen og reflektert. Jeg er ikke det. Kanskje litt, men egentlig ikke.
Da er det godt å tenke på at jeg har en Far i Himmelen som slett ikke krever noe av meg enn at jeg skal være hans barn=)

søndag 26. august 2007

Mormor 80 år

Nå runder du de 80 år
med fest og gode greier.
Det lyser visdom av ditt hår
og du går nye veier.
En sparsertur har jo og sin sjarm
med treningsdress og staver.
Men jeg blir heller god og varm
av ullsokker du laver.

Min kjære mormor fyller 80 år på torsdag. I den anledning hadde vi selskap på Reme Bedehus i dag... Måtte jo nesten hjem fra Bergen da. Det er tross alt mormor vi snakker om her=) Når familien Osestad samles er det lite som pleier å skje. Da er maten hovedprogrammet. Derfor spiser vi alle til vi nesten kan trille ut døra! I alle fall kan jeg det nå...

Ellers kan jeg jo nevne som informasjon helt til slutt her at vi får internett i leiligheten vår i Bergen rundt 4.september... så da er jeg nok på nett igjen:p

søndag 12. august 2007

Navnedag

I dag har Klara og Camilla navnedag.

Betydning: offertjenerinne, ung pike som hjelper til under ofringer.

Forklaring: Jentenavnet er en feminin form av det romerske slektsnavnet Camillus, som på latinsk betyr "den som tjener ved en gudstjeneste" eller "den som tjenestegjør ved en ofring".

Popularitet: Omlag 13000 personer i Norge har jentenavnet Camilla som eneste eller første fornavn


----------------------------------------------------------------------------------

Jeg venter... ganske utålmodig. Bergen - 2 dager unna. Jeg er klar til å dra. Nå! Alt er klart. Men jeg må vente. Ganske enkelt vente. 2 dager går fort. I morgen er det bare 1.

torsdag 2. august 2007

Agurknytt

Lite som skjer for tiden. Ikke mye liv å skryte av. Det går som det pleier på Spar Spangereid. Med alt for mye rot. Alt for mye varer. Alt for mange kunder. Og alt for få mennesker på jobb.
Nå har jeg bare 3 dager igjen å jobbe:D + 1 dag. Så er det FERIE.

Etter en velfortjent liten friuke setter jeg kursen mot Bergen. Meg selv først og sakene mine 3 dager etter. Ingen seng, ingen sofa... Det går fint det!

Har også bestemt meg for å gjøre en (drastisk) forandring av hårfrisyre før jeg drar til Bergen. Fant ut at det var kjedelig å ha det sånn som jeg har det. Jeg er lei av håret mitt. Men å skalle meg ble alt for drastisk. Spesielt med tanke på at jeg egentlig sparer til langt....

Tror ikke jeg drar dette innlegget lenger med flere lignende nyheter...
Over og Ut.

mandag 23. juli 2007

En liten "hyllest" til Keyboardet mitt

Hobbyer er noe rare greier. Har egentlig ikke noen hobby. Tror jeg.

På barneskolen ble vi satt "i bås" etter hvilken hobby vi hadde. Fotball. Håndball. Skolekorps. Jeg gjorde ingen av delene. Ergo, jeg hadde ingen hobby. Lese telte ikke i de kretsene. Det var nerdete. Hvis vi i det hele tatt visste hva det var å være nerdete. Jeg prøvde meg på håndball. Jeg tror jeg på en måte gjorde det for å tilfredsstille mine foreldre. De ønsket vel ikke en datter som tok avstand fra alt bygda kunne tilby av sosiale aktiviteter (hvis vi nå ser bort fra søndagsskole, junior, impuls, barneforening, gutterforening og sånne type ting på bedehuset og Betel som jeg selvsagt stilte opp på). Jeg begynnte på håndball. 3 treninger holdt jeg ut. Det var nok for meg. Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette med fellestreninger, som gym. Men den problemstillingen skal vi ikke komme inn på her og nu. Det måtte da finnes en løsning. Det måtte da være noe jeg intresserte meg for.

Mine foreldre investerte i et Keyboard til meg og sendte meg av gårde for å bli musikalsk. I 3 år ca drev jeg med denne sporten. Musikklæreren min var for øvrig organisten i kirka. Han som dirigerte barnekoret som jeg også var med i. Ufrivillig frivillig. Men det var dette Keyboardet mitt jeg kom til å tenke på. Et ganske profft et også som sådan. Tror jeg... Det er i alle fall ikke noe jalla. Men hvor bra det er på en skala vet jeg ikke. Jeg vet at det er et GEM WS1, som ser sånn ut:

(Litt lite bilde, kanskje. Men dette er hva jeg fikk til!)

Keyboardet mitt står nå og støver ned på et rom. Jeg kom tilfeldig over "owners manual" her i dag. Jeg ryddet (evt. rotet) i et skap. Jeg satt et øyeblikk og tenkte på Keyboardet mitt. Jeg var ganske glad i det. Hva skjedde? Jeg var ikke flink. Og nå kan jeg ingenting. Men likevel... Jeg måtte spille en liten trudelutt. En veldig forenklet julesang. Det er det eneste jeg kan. Og en enkel versjon av amazing grace.

Min übersosiale helg

I dag har jeg mye på hjertet... Det har vært en helg med sosiale dimensjoner ut av en annen verden. Aldri i løpet av en sommer har det skjedd så mye på en og samme helg. På så mange forskjellige steder. La oss starte med helgens første dag:

Fredag.
Dette var dagen vi hadde planlagt overraskelsesbursdag for Karen. Dagen begynnte forholdsvis tidlig med frokost hos mormor klokken 09.30. Kanelbollebaking var neste post på dagsprogrammet. Om jeg kan få lov til å skrute litt av mammas oppskrift, de var ganske gode... Etter å ha strevd et lite øyeblikk med å pakke inn gaven, kjørte jeg av gårde glad og fornøyd. Så langt hadde jeg aldri kjørt før. Helt til denne stund hadde min bilerfaring utfunnet seg på strekningen mellom Svennevik og Lyngby. Men det gikk bra. Jeg (og bilen) kom oss hele fram til Grimstad hvor vi (jeg og bilen) skulle plukke opp Olaug og Ingerine. Videre gikk ferden mot Harebakken der siste passasjer ventet. Ragnhild. Omsider kom vi oss fram til bestemmelsesstedet. Karen ble veldig overrasket. Det var skikkelig gøy å overraske henne. Hun ble så glad!!! Stilig. Vi satt på verandaen med utsikt ut mot havet. Spiste kanelboller, kake og bamsemums. Pratet i veg. Det var skikkelig trivelig! På kvelden durte vi til Risør hvor vi vandret rundt og lekte turister. Tok bilder av gamle telefonbokser og poserte ved siden av fontener. Det var ganske viktig for meg dette med telefonboksene. De er en utrydningstruet gjenstand. De var en naturlig del av oppveksten, men det er ikke lenger mange plasser du ser dem stående på gatehjørnene og innbyr deg til en telefonsamtale. Pluttselig er de helt borte. Og da kan vi ikke lenger ta bilde i telefonboksene. Men det fikk vi gjort. Heldigvis. Flaks for meg.

I fare for å dra dette innlegget litt for langt går jeg videre til Lørdag....

Våknet litt dotrengt i campingvogna til Ingerine. Lå og ventet på at hun skulle våkne. Noe hun gjorde en time etter... Planen for denne dagen var å kjøre til Øvrebø der noen KVSpeople holdt til hos Linda. Men først måtte jeg leke litt med Vegard som jeg ikke hadde sett på lenge. Han hadde ikke sett meg heller, så det var gjensidig... Etter det kjørte jeg mot Øvrebø. Men først var jeg en tur i Vennesla. Bare til info, når du kommer til rundkjøringen på Mosby og noen har fortalt deg at du må kjøre rett fram for å komme til Øvrebø, ta til venstre... Mot Evje. Men jeg kom omsider på rett vei. Og det er det viktige. At man til slutt når målet. Ikke når tid... Uansett, skikkelig trivelig kveld i Øvrebø. Buzz... Is... Taco... Ringenes Herre 3 (woohoo).

Søndag
Planen var å reise tidlig siden jeg måtte levere tilbake bilen til søstera mi. Hun ringte på mårrakvisten og sa hun ikke trengte bilen før mandag. Jeg la meg til å sove igjen. Lå og døste noen timer... Til mamma ringte for å fortelle at det skulle være slektsstevne. Det var da ca 1 1/2 time til. Som om jeg hadde rekt det uansett. Jeg la meg igjen til å sove. Våknet og sovnet flere ganger. Helt til jeg til slutt våknet med et brak (bokstavlig talt) da jeg falt ut av senga. Tok det som et tegn, stod opp og forlot åstedet. Jeg poppet innom slektsstevnet. Masse follk jeg aldri har sett før. Onkelr og tanter og fettere og kusiner til pappa. Noen kom bort og hilste så hjertelig. Med klem av Arne Gundersen og greier!! (han sangevangelisten "Egil og Arne") Jada... så... du er dattera av Kjell Olav, ja... den yngste, ja... koselig... jada, så det...
Jeg kom. Jeg åt. Hilste på noen. Jeg gikk igjen. Skulle i bursdag til Lina på Hånes=)

Dette var min übbersosiale helg. Tok jo helt av dette. Sorry for langt innlegg... Sånn skjer når det skjer så mye på en gang! Flaks for meg at jeg hadde fri heeeele helga:p

tirsdag 17. juli 2007

Akkurat i dag...

  • er jeg litt humørsyk (lei meg, men samtidig glad.)
  • er jeg hjemme alene
  • har jeg sovet leeeeenge
  • skal jeg på jobb
  • har jeg snakket med en venn jeg ikke har snakket med på lenge
  • er jeg frelst
  • savner jeg noen
  • elsker Gud meg
  • har jeg mennesker rundt meg som er glad i meg
  • har jeg mat å spise og klær til å ha på meg
  • har Elinborg bursdag
  • regner det ikke
  • er jeg stresset i hodet over alt jeg burde gjøre men ikke kommer til å få gjort

søndag 8. juli 2007

To be (spontan) or not to be..!?

Linn har lært meg et nytt ord. Det har jeg tenkt å bruke nå. Det passet inn i min tankegang vedrørende sommerjobben min. Eller det å ha sommerjobb i det hele tatt! Jeg er litt ambivalent til dette med sommerjobb, kjenner jeg.

Jeg jobber mye. Synes jeg. Det er greit. Men likevel ikke så greit. Når jeg jobber så mye som jeg føler jeg gjør, må alt planlegges. Greit, ikke ALT, men mye. Jeg er riktognok ikke kjent for å være veldig spontan. Men jeg liker å ha muligheten til å kunne være spontan. Hvis jeg vil. Og det vil jeg noen ganger. Jeg var spontan (synes jeg selv) når jeg skulle til Skjærgårds. Litt planlegging fulgte naturligvis med, siden jeg måtte bytte jobbvakt og finne busstider, men sånn bortsett fra det...

Men uten sommerjobb har jeg jo ikke penger å bruke. Og uten penger å bruke er det ikke alltid lett å være spontan. Ettersom mye av det man finner på krever bruk av penger.

torsdag 5. juli 2007

Jeg klarte selvfølgelig...


...å forsove meg på denne store dag. 5.juli 2007 er en dag som for alltid vil bli husket. En dag jeg kunne fortalt om til mine fremtidige barnebarn. Hvis det hadde vært noe å fortelle om da... For mens resten av befolkningen, og mange tusen til, står oppstilt langs kanalen for å bevitne den store begivenheten, sitter jeg her i min ringe bolig helt alene for meg selv. Det er noe å fortelle om det! Flaut, er hva det er! Dette er som å si at du ikke fikk med deg at Braa brakk staven, enda du sto rett ved siden av (nesten), fordi du måtte snu deg for å nyse, snyte deg eller noe lignende. H.M. Dronningen og mange andre selebre kongelige gjester Spangereid i skrivende stund. SPANGEREID, folkens... Det er ikke noe som skjer hver dag, for å si det sånn. Og jeg fikk det ikke med meg... Skuffet!









fredag 29. juni 2007

Tanker fra kjølerommet


Folk spiser mye rart. Personlig skjønner jeg ikke at folk kan putte i seg så mye rart som de gjør... Jeg blir stadig forbauset over hvor mange rare matvarer det finnes. Ikke alle ser veldig appetitelige ut, for å si det litt fint.

I dag tilbragte jeg litt kvalitetstid på kjølerommet. Jeg ryddet i hyllene og snublet da over Fetaost. Til deg som spiser det med glede, hvordan kan du!? Det er rett og slett motbydelig! Jeg begynnte å tenke litt på denne typen ost. Hvor kommer den fra? (sånn rent teoretisk vet jeg jo det, det var et retorisk spørsmål). Det er ikke mange årene siden den inntok landet. I alle fall er det ikke mange årene siden jeg først hørte om den. Og nå tar det jo helt av med denne fetaosten.
Fetaost marinert
Fetasnack i alle mulig smaker, soltørkede tomater, hvitløk og oliven, paprika...
Fetaost stykke
Feta ditt og datt...
Jeg betraktet alle typene Fetaost mens jeg ryddet i hyllene. Det var mange. Fetaost.

onsdag 27. juni 2007

Livet er for kjipt...?

...Det regner hele året.
Synges det i en sang... Det regner i dag. I går regnet det også. Men livet er ikke kjipt av den grunn. Men kanskje hvis det hadde regnet hele året...
Et helt år med bare regn. Ikke sol. I det hele tatt. Det er kjipt. Men det er jo ikke sant. Vi har sol. Sola er god. Sola er toppen. Jeg blir glad av sol. Men synes det går greit med litt regn i blandt også. Det meste er vel en tilvenningssak. Man kan venne seg til at det regner. Og da gjør det ikke så mye lenger. Med regnet, tenkte jeg på.
Jeg må venne meg til å være hjemme. Sånn er det hver sommer. Jeg må venne meg til livet med mamma og pappa. Deres nysgjerrighet. At de vil vite alt. Jeg må si ifra når jeg skal ting. Ikke nødvendigvis for å spørre om lov, men siden jeg bor her er det greit at de vet hvor jeg er. Venne meg til å høre sladder (eller "siste nytt") om folk. Venne meg til at, hey, det er ikke en masse venner i gåavstand. De nærmeste er i Lyngdal (tror jeg, sorry til dere som føler dere bor nærmere...) . Venne meg til hvordan ting på Spar fungerer. Selv om dette er 3. sommeren jeg jobber der, føler jeg meg alltid som en "nying" som ikke kan ting. Men jeg føler at jeg burde kunne ting. Mer enn jeg kan! Stress, sier det i hodet til Camilla.
Jeg er et vanedyr. Jeg bruker tid til å venne meg til ting. Slik er det bare...
Et rotete inlegg dette her. Men jeg kjeder meg, det er sent, egentlig skal jeg sove men jeg er ikke trøtt... Dette er Camillas trøtte (men samtidig våkne) tanker. Savner å bable med noen. Kunne jeg gjort det, hadde det nok ikke kommet innlegg som dette. Eller, hvem vet? Kanskje det hadde det likevel?

fredag 22. juni 2007

Og kanalen er nå i bruk...

I dag har jeg og min pappa lekt turister på Spangereid. Eller, jeg lekte turist, mens pappa var saklig...

Jeg spiser is (og ser sint ut) med den nyåpnede Spangereidkanalen i bakgrunnen...


Og her kommer de første båtene...

Det var jo en kanal som gikk gjennom Spangereid i vikingtiden men som i årenes løp har blitt tettet igjen og *blablabla* Hva er vel da mer naturlig enn et vikingskip med ordføreren i fronten!? I alle fall (trompetfanfare) --> VIKINGSKIPET!!!

Det var alt for denne gang... Vi kommer med mer info og spennende nyheter fra livet på Spangereid (evt. Svennevik) ved en senere anledning.

tirsdag 19. juni 2007

En siste "date"

Tradisjonen tro var vi først på Jonas B. Gundersen og speis Pizza. Som vanlig halve med Missisippi og halve med Floorlegger. Når vi først var inne på det tradisjonelle måtte vi jo også denne gang ha dessert på Mix.



Vi fulgte den vanlige ruten hjem. Den som går forbi Lyngdal Stadion:p
På veien går vi da forbi jorde hvor Åslaug drømmer om å bo i ei rød lita hytte...

Den siste "daten" med Åslaug. - for i år. (lovte Åslaug å skrive at det bare var den siste for i år)

---------------------------------------------------------------------------------
Nå har de reist alle sammen. Absolutt alle. Nå er det vel på tide å begynne å pakke!? Det er sommerferie og jeg skal hjem. Hjem til Svennevik. Jada, der tar det av:p
Dette blir nok muligens siste bloginnlegg på ei stund også da. For, som vi jo vet, er PCen hjemme litt lunefull. Det er svært sjelden den vil at jeg skal logge på bloggen min. Men vi får se. Kanskje den er litt snill med meg likevel en dag. Så det er bare å stikke innom iblandt likevel. Kanskje er det noe om siste nytt fra kassa på Spar. Tyskere... Rogalendinger...

fredag 15. juni 2007

Det som er forbi, er forbi...

Da var det slutt. Over. Et år er forbi.
Døren låses, porten lukkes. Alt er gjort for aller siste gang...

Blir aldri vant med disse avskjedsgreiene. Alle som har vært på avskjedsfester med meg vet at tårene, de sitter ikke langt inne. Det gjorde de ikke i dag heller. Synes nå jeg klarte å holde meg ganske lenge. Det var først når folk begynnte å sette seg i bilene at jeg begynnte å grine.

Det er slutt. Det er virkelig forbi. Men heldigvis ikke helt. Noen er igjen over helgen. Gruer meg til mandag, da forsvinner siste rest...

Det som er forbi, er forbi.
Da har jeg noe vakkert å si:
alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg.
Aldri skal jeg glemme alt du var for meg!
Takk for et uforglemmelig år! Det har vært helt fantastisk!

lørdag 9. juni 2007

Sola skinner. Det er sol. Det er varmt. Det er sommer.
Sommer... Det nærmer seg sommerferie.
Jeg kjenner jeg blir trist med tanken på at det bare er 1 uke igjen. 1 uke før folk reiser. Før alle blir spredd rundt omkring. Det er trist. Jeg er trist i dag. Kanskje er det grunnen? Jeg vet ikke. Slik er det bare...

Jeg er ikke spesiellt flilnk til å takle avskjeder. Jeg begynner alltid å grine. Ikke bare litt en gang! Det er noe opprivende med å være et sted bare et år for å så å reise videre. Tiden går så fort. Det er så mange mennesker jeg blir gald i og blir vandt med å ha rundt meg. Pluttselig er de ikke bare noen meter unna. Nå står jeg ved veis ende i min tjeneste. Det er jo ikke lenge siden jeg begynnte her. Nå er det slutt snart. Jeg blir stresset ved tanken på hvor fort det går. Det er så mye jeg vil gjøre før jeg blir gammel. Men hvis alle årene som kommer der i framtiden skal gå så fort som dette ene, begynner jeg å få litt dårlig tid! Kanskje det er det som plager meg i dag?

Jeg kan ikke alltid smile og være glad. Stort sett har jeg ingen problemer med det. Men i dag er det faktisk litt tungt å gå rundt og smile og være glad. Jeg har tilbragt en del tid for meg selv. Det hjelper ikke på mitt middelmådige humør, men jeg slipper å smitte andre...

Fil. 4,4: "Gled dere i Herren, alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere!"
I dag ble dette verset lest på middagsandakten. I dag som jeg har en litt kjip dag, ble jeg minnet om at vi har all grunn til å være glade. Det kan være mye som gjør oss triste og lei. Mye som kan tynge oss. Men likevel har vi en storstor grunn til å glede oss. Gud er med oss også på de tunge dagene. Vi skal få lov til å legge det som tynger oss på Hans skuldre. Vi trenger ikke drasse rundt på det som er vondt eller det som bekymrer oss... HALLELUJA, Gud er god!

"Du løfter meg opp, når jeg er nedefyller meg helt med ekte glede når livet er tungt, - så er du ett lyspunkt! Jesus jeg setter så pris på deg du er ett pluss på meg. Du løfter meg opp når jeg er nede, - du løfter meg opp!"

torsdag 31. mai 2007

Jaaaaaa!!!!!!!!

Camilla = bilfører.
I alle fall på papiret :D
...flere ord er overflødig!

søndag 27. mai 2007

Prøv med en klem=)

Klemming er et instinkt, et naturlig uttrykk for følelser som omtanke, medfølelse, behov og glede. Klemming er også en vitenskap, en enkel metode for støtte, helbredelse og vekst, med målbare og bemerkelsesverdige resultater.

Foreningen "Mental Health Foundation" har foretatt en undersøkelse som viser at 83% av kvinnene og 63% av mennene mente at tungsinnet ble bedre ved en klem.

Fordi vi lever i en verden med mange ulike språk er det bare klemmenes og berøringens ikke-verbale språk som ikke kjenner noen grenser.

Si det med en klem når ordene ikke strekker til!

En klem er ikke bare god - den er viktig
En klem kan lindre smerte og dårlig humør.
Gjøre den lykkelige lykkeligere og den mest trygge mer trygg.
En klem sprer selvtillit og åpner dørene til følelsene våre.
En klem føles godt, overvinner frykt, løsner spenninger og gir mosjon.
Vi skal strekke oss om vi er små og bøye oss om vi er høye.
En klem er økologisk riktig, det skader ikke miljøet og det sparer energi.
Det kreves ikke noe spesialutstyr eller spesielle omgivelser, den kan bæres og gis overalt.
En klem gjør en umulig dag mulig og en glad dag gladere.
-En klem river ned barrierer.


(utdrag fra "Den store klemmeboken" av Kathleen Keating)

onsdag 23. mai 2007


Liten stygg mann ser ikke ut...

tirsdag 22. mai 2007

E sjønnå ingenting!

Jeg har akkurat nå brukt masse tid og tenkekrefter for å prøve å komme inn på min blinkprofil. For, ja, jeg har Blink. Jeg har bare ikke vært inne siden i fjor... Problemet er bare at nå husker jeg ikke passordet. Noe som forsåvidt er litt rart siden jeg stort sett bruker det samme passordet på det meste! (nei, Sveinung, det er ikke hva du tror). Men brukernavnet er "fidolido". Sånn hvis noen lurte...

Hvorfor så ivrog etter å komme inn på Blink nå? Du, det kan jeg faktisk ikke svare på. Men etter å ha gransket meg selv et lite øyeblikk har jeg kommet fram til at det kan være det faktum at jeg heller vil verne om, opprettholde og ta vare på det jeg har enn stadig å søke etter noe større og bedre. (les: Facebook)

søndag 20. mai 2007

Nasjonaldagen

Hva er det som skjer!?! Noe er galt enten med PCen her hjemme eller internett. Hvor lenge er det egentlig meningen at man skal vente på at bildene skal lastes opp til blogger?? Har ventet i 15.min nå... Det får da være grenser!


Velvel dere. Det er ikke noe å gjøre med det. La oss alle være positive. Jeg fikk nå i alle fall logget meg på bloggen min. Det har aldri skjedd før fra PCen hjemme. Jada, her i huset er vi av den teknologiske arten;)


17.mai 2007. Sol fra skyfri himmel. Dagen startet med en eksklusiv frokost i matsalen på KVS. Deretter gikk turen til alleen hvor jeg betrkaktet barnetoget på nært hold. Barnetoget i Lyngdal var noe lengre enn det på Spangereid. De går lengre også. På Spangereid går de en omvei fra skolen til kirka. Sikkert sånn at det skal bli plass til alle tilskuerne langs veien før toget er ferdig. Ellers hadde vel begynnelsen av toget vært ved kirka når slutten enna var på skolen. Nei, forresten... Så mange mennesker er det neppe i toget. Men nok tankerefleksjon! Spiste (speis) middag på KVS også før jeg vendte nesen mot de større byer - Kristiansand. Der ble jeg møtt av Marianne, Børge og Aud Torill. Vi så på borgertoget. Nok et langt tog. Har aldri sett et så langt borgertog før. Det varte og det rakk. Helt til vi skulle til Misjonshuset og spise reker. Da de var fortært, fant min kjære mongo ut at hun ikke lenger ville ha bunaden på seg. Vi labbet til Grim så hun og Marianne kunne ikle seg et annet antrekk. Deretter gikk vi ut for å se på nokk et "tog". Tapto. Fol løp gjennom hele Markens og ned til Festningen. Gidd det, tenkte jeg, og ble nesten løpt ned. Jeg kjenner jeg etter det har utviklet seg en viss nervøsitet for folk som løper. Spesielt de som kommer i en parallell linje mot meg. Ved festningen ble det da uret var 23.00 skutt opp raketter. Og dette var saker! Ikke som på nyttårsaften da det blir skutt opp i hytt og pine. Nei, dette var organisert. Ryddig. UTROLIG facinerende! Jeg ble målløs. Nesten. Så godt som i alle fall. Så målløs som man kan få meg så sent på kvelden.

Så nå, kjære lesere, vet dere i korte trekk hvordan jeg tilbragte nasjonaldagen (hvis det fortsatt er noen lesere der ute... spørs om ikke facebookbølgen har tatt dem. Jeg liker IKKE facebook ).
Og takk til alle dere som gjorde at dette mest sannsynlig er den gøyeste 17.mai jeg har hatt på mange år=)

torsdag 10. mai 2007

Tanker om Bibelen vs Telemobilfonen...

What would happen if we treated our Bible like we treat our cell phone?
What if we carried it around in our purses or pockets?
What if we flipped through it several times a day?
What if we turned back to go get it if we forgot it?
What if we used it to receive messages from the text?
What if we treated it like we couldn't live without it?
What if we gave it to our kids as gifts?
What if we used it when we traveled?
What if we used it in case of emergency?

This is something to think about. Where is my Bible?

Unlike our cell phone,
we don't have to worry about our Bible being disconnected

because Jesus allready paid the bill...

(author unknown)


torsdag 3. mai 2007

Sister Act


Søster Camilla.
Klinger ikke så bra, synes jeg!
Kanskje jeg skal skifte navn slik som Paven gjør...
Det er bare å komme med forslag=)

Kommer du etter, Aud Torill....?

tirsdag 24. april 2007

Min tur


Endelig min tur!
Etter å ha slitt meg gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående er det i dag min tur.
Jeg er "lærer". Jeg har fått det ærefulle oppdrag å være vikarlærer i diverse timer.
Så nå sitter jeg her.
Ser på at andre strever med oppgaver.
Eller, strever..? Det er nå en annen ting...

I grunnen er det litt kjedelig
de må jobbe, så hva skal jeg gjøre?
ingenting...
blogge...
site på msn...
...men det er ingen der!

torsdag 19. april 2007

I wanna know what love is

Hva er Kjærlighet?
Kjærlighet er ikke å få dekket eller tilfredsstilt sine egne behov. Eller å realisere seg selv, slik det fremstilles i media i dag.



1.Kor. 13:
4.Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8.Kjærligheten faller aldri bort. (...)

13.Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Kjærligheten søker ikke sitt eget. Kjærligheten søker ikke å bli tiløfredsstilt, men selv å tilfredsstille. Den søker ikke å ta, men kjærligheten ønsker å gi.

Gud er kjærlighet.
Og som kjærlighet må han gi. - Han gav livet til sin eneste sønn for at vi skulle gå fri.
Han elsker så høyt at han gir seg selv.

"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3,16)

lørdag 14. april 2007

Da ordflommen forsvant

Dere som har kjent meg en stund vet at jeg til tider kan være litt av ei skravlebøtte. Men hva har skjedd med meg?
Jeg svarer ikke lenger i form av et bortimot to-siders langt foredrag på et enkelt spørsmål. Konsist, er min nye svarform.
Jeg avlegger ikke lenger store avhandlinger om alt og ingenting helt uoppfordret.

I det siste har jeg tenkt litt på dette. Og når jeg ser tilbake har denne ordknappheten pågått en stund.

Hvorfor? Hvor har det blitt av snakkeglade Camilla?
Påskemysteriet må avsløres! (neida... kunne ikke dy meg. Den passte så godt.)
Ikke kan jeg huske hvor lenge dette har pågått, heller ikke hva som evt. førte til min ordknappe tilstand.

Men kanskje er det best sånn...?

Det må vel være en grunn til at vi er utstyrt med to ører og bare en munn!?

torsdag 12. april 2007

Mislykket...



Dette var dagen da jeg skulle bli noe mer! Dagen for å utvide mine kunnskaper og ferdigeter ytterligere. Dagen for å vise verden at JEG KAN. Men den gang ei...

En tanke nervøs strentet jeg inn på vegtrafikkstasjonen i Mandal. Tanken på at jeg snart ville være som de fleste andre jeg kjenner på min alder var ikke til å komme bort fra. Kanskje jeg om en snau time ville ha lappen. Tenk å kunne kjøre hvor jeg ville, når veg ville. Så tenkte jeg som så at om jeg skulle ha maks uflaks å få oppkjøringsrunden rundt i byen, kunne det jo hende at dette ikke ville bli dagen hvor jeg viste verden. Hvor tror du jeg fikk oppkjøring? Byen. Rundkjøringer er ikke min sterkeste side. Landeveiskjøring derimot... Nei, jeg kan vel bare være ærlig: jeg HATER rundkjøringer. Og det at vi nå har fått rundkjøring på Spangereid er ikke akkurat noe jeg er stolt av (i motsetning til visse andre).

Så, kjære venner og slektninger: Dere må nok holde ut med å kjøre rundt på meg ennå en stund. I'm still just walking! Tror ikke ting med hjul er helt min greie...

Litt skuffa, skal innrømme det, men jeg tar det ikke så veldig tungt. Livet går sin gang... men helst foretrekker jeg å bli kjørt (eller aller helst å kjøre selv).

onsdag 11. april 2007

Nytt utseende

Jepp... allerede! Ble lei av det andre. Det var så rotete.

Dette er mer ryddig og strukturert, hehe... Og det er jo viktig:p

fredag 30. mars 2007

Deg være ære!



Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
refr:
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salige morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger; Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger, Kristus herre er!
refr.
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det; Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei.
Evig skal han regjere, aldri frykter jeg.
refr.
Dette er min absolutte favorittpåskesang! Blir alltid så glad når vi synger den. Jeg reiser hjem i dag og hjemme kan jeg ikke logge meg inn på blogspot. Derfor er jeg litt tidlig ute...
God Påske

mandag 26. mars 2007

Ting du kan gjøre når du kjeder deg

Vet ikke hvordan det er med deg. Men jeg kjeder meg av og til. Noen ganger når jeg har kjedet meg en stund mister jeg rett og slett hele fantasien til å finne på noe. Da er det om å gjøre å finne på noe, et eller annet, hva som helst, før fantasien og lysten til å gjøre noe forsvinner helt. Fikk en mail en gang om hva man kan finne på når man kjeder seg. Til og med ikke jeg kunne funnet på å gjøre alt dette for å unngå kjedsomhet. Men den var jo litt festlig likevel...

  • Trykk på øynene dine for å oppnå festlige lysshow. Ved å trykke på forskjellige deler av øyet oppnår du merkelige effekter. Kommer det flere bilder på netthinnen din hvis du presser svakere eller hardere? Hva med flere fingre samtidig? Oppnår best effekt ved å sitte i et opplyst rom...
  • Se på en gjenstand en stund, lukk øynene og se på konturene som sitter igjen på netthinnen. Det tar omtrent 30 sekunder fra du fester blikket på et objekt til det dannes et "after image" når du lukker øynene. Og den varer omtreent like lenge som du stirrer. Denne kan du med hell kombinere med den øverste leken der du presser fingrene på øyet.
  • Sett deg på en snurrestol og snurr til fu blir svimmel. Fest blikket på et punkt i rommet, og hold fast ved dette punktet så ofte som mulig mens du snurrer seg selv runst på en kontorstol. Se hvor mange ganger du klarer å snurre før du blir så svimmel at du ikke kan stå oppreist. Tiden bare flyr fra deg med denne leken!
  • Gå rundt et teppe og lat som om du befinner deg på toppen av et fjell. Her er poenget at du tør å gå så nærme teppekanten som mulig uten å falle ned. Se for deg elva langt der nede, vinden som blåser... Fantasi er svært viktig når du utfører denne øvelsen.
  • Fest blikket i ryggen på en fremmed person helt til vedkommende snur seg. Her slår det velkjente «Det-er-noen-som-stirrer-på-meg»-syndromet inn. Eksperimentér med hvor lang tid det tar før noen snur seg. Gjør kvinner det raskere enn menn? Perfekt buss-moro.
  • Løft opp en hund og la den se verden i ditt perspektiv. Tenk litt på dette; hunden din kan ikke se verden på samme måte som du gjør. Hva med å løfte hunden rundt om i huset for virkelig å vise den hvordan alt ser ut fra et menneskelig perspektiv? Husk at den aldri har sett hva som er i skuffene du åpner, og hva du har på bordet. Når du går lei kan du legge deg på magen for å se alt slik hunden din ser det. Denne leken kan bare utføres hvis du har tilgang på hund.
  • Hvor lenge klarer du å holde øynene oppe uten å blunke? Du kan prøve mange ganger og ha din egen lille turnering. Skriv oppresultatene og prøv å slå din egen rekord.
  • Send julekort, påskekort, bursdagskort osv. til folk du ikke kjenner. Det kan være spennende å se om du får noen tilbake.
  • Se på TV og repeter alt som blir sagt med nordnorsk dialekt. Lurer på hvordan Frithjof Wilborn høres ut da.

søndag 18. mars 2007

Susanna! =)

Det er utrolig gøy å være tante!
Spesielt for en solstråle som Susanna. Hun er full av liv og gøye kommentarer.
I går ble prinsessa vår 4 år.
I den anledning følte jeg det var passende å ha et lite innlegg om den lille rødhåringen som alltid får meg til å le!

Barn er Guds apostler, dag etter dag sendt ut for å forkynne kjærlighet, håp og fred.

fredag 16. mars 2007

Tikken, faktisk!

Ja... Jeg vet jeg aller helst foretrekker å sitte på gjerdet og dingle med beina, mens jeg ser på at andre løper rundt og har tikken! Men noen ganger må man selv bli med på leken. Jeg har jo fulgt strømmen alt, med å i det hele tatt lage meg en blog. Så hvorfor ikke følge strømmen med å være med på tikken også!? Så lenge det ikke er verre enn det og krever mer...

Regler:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Seks rare ting om meg:

  1. Jeg blir litt rar og får veldig overtrøtte tendenser av å spise paracet (ikke at jeg spiser-spiser paracet... men hvis jeg har vondt i hodet og sånn). Noen ordlegger seg også som at jeg blir "høy" på paracet.
  2. Hvis jeg er hjemme og ikke har noe å finne på leser jeg leksikon. Sommeren mellom 10. klasse og 1. klasse på vgs. leste jeg ut et 7-binds leksikon...
  3. Jeg brukte en time på å forklare hvorfor jeg hadde blå fortenner, som i og for seg også er en litt rar ting, når jeg kunne sagt det så enkelt som at jeg i min barndom trynte noe heftig på sykkel (og jeg vil herved beklage til alle som måtte pine seg gjennom den historien)
  4. Og da ble det en fin overgang til neste rare ting: Jeg har hatt løstenner. Kunne ta ut begge fortennene mine, og sette dem på plass igjen. Nå er de skrudd fast og jeg trives godt med mine mye tenner.
  5. Jeg lufttørker etter å ha dusja. Eller, la meg utdype litt mer. Jeg har håndkleet rundt meg (som en ermeløs kjøle, liksom). Synes det er ubehagelig og ekkelt å tørke seg med håndkleet.
  6. Tysk var yndlingsfaget mitt på skolen. (er det rart? Synes egentlig ikke at det er så rart, men jeg har hørt mange som har sagt at det er utrolig rart!)

Jada... må liksom forklare alt her ser jeg... ennå en ting jeg alltid gjør. Forklarer. Selv om jeg vet at personen jeg snakker med mest sannsynlig har forstått hva det er jeg vil fram til, må jeg bare forklare som om den personen ikke skjønner hva det er jeg vil fram til. Sånn som nå...

Uansett... de personene jeg tikker nå er: Aud Torill, Karen, Ingerine og Vegard. Dette er bare fire, men det får holde!



onsdag 14. mars 2007

Vårtegn!

Våren gjør sitt inntog etter en lang, våt og vindfull (og snøfull den siste tiden) vinter. Kjenner meg klar for våren nå! Tok på meg vårskoene og tuslet en tur. Gikk langs stranda og tenkte at livet, det er bra! Det er godt å leve. Godt å gå langs sjøkanten og føle saltvannsbrisen i ansiktet. Godt å kjenne solstrålene som slipper gjennom skydekket. Godt å slippe å ta på seg votter og sjerf hver gang jeg skal ut. Godt å høre fuglesang og se at trærne begynner å bli grønne. Det er sånne ting som gjør meg glad. Var også en tur i aleen. Der kjøpte jeg ei bok og en softis og satte meg på en benk. Tok livet helt med ro. Årets første softis. Det er vanligvis noe spesielt med det, men i dag ble jeg en tanke uvel etter å ha spist den. Uansett, det var verdt det. Den va SÅ god!! På benken på andre siden av veien satt et gammelt ektepar. Jeg tror i alle fall det var et ektepar. Jeg liker å innbille meg når jeg ser en gammel mann og ei gammel dame sammen, at de er gift. Det er så koselig. Sånne ting gjør meg også glad. Ja, det var en herlig dag i mars. En skikkelig vårdag! Og når jeg kom tilbake til KVS så jeg til min store glede at jeg hadde fått brev! (takk Karen) Våren er virkelig på vei. Og det gjør meg virkelig glad!
(skulle også vært noen vårbilder fra min vårtur, men noe klikka så jeg fikk det ikke til. Får heller legg inn bilder en annen dag...)

I morgen er det skidag. Og alle hjerter gleder seg for at vi nå, når våren endelig har kommet, oppsøker vinteren!

mandag 12. mars 2007

Camilla har gitt etter for blogbølgen!

Javel... Jeg har, som dere ser, gitt etter for blogbølgen. Hvorfor, vil jo være på sin plass å spørre seg? Er det fordi mitt behov for å føle meg som en del av blogfamilien er så stort at jeg ikke kunne gi etter for lysten om å lage en blog? Er det fordi mitt liv er så interresannt at jeg herved velger å broadcaste det for alle som ønsker å lese om det her på verdsveven? (Verdsveven er vel egentlig et nynorsk ord. Men siden PCen hjemme av en eller annen underfundig grunn er på nynorsk, har dette ordet blitt en del av mitt dagligdagse vokabular). Forklaringen er enkel: Kjedsomhet. Denne blogen er ene og alene et resultat av kjedsomhet. Så da blir det jo spennende å se hvordan min blogvirksomhet vil utvikle seg.

Velkommen, kjære venner. Velkommen til "mitt lille liv"!