Å skole, skoler, skolte, har skolt

Den siste tiden har skolen hatt førsteprioritet.

På vei hjem fra skolen i dag (jeg har faktisk tilbragt 7,5 timer på skolen en lørdagformiddag) slo jeg pluttselig følge med en lodden, liten humle.

Det var vel strengt tatt verken planlagt eller frivillig. Vi skulle nok bare samme vei, humlen og jeg.

Humlen fikk meg til å tenke. Det er faktisk den første humlen jeg har sett i år 2008. Det er snart sommer. Jeg vet ikke om jeg kjedet ham/henne, men pluttselig brettet han (jeg velger heretter å omtale min venn humlen som "han") ut vingene sine og fløy sin vei. Det var selvsagt en metafor. Humler har ikke vinger. Eller har de det? Hvordan flyr egentlig humler?Når jeg tenker meg om har de vel noen små "innsektsaktige"vinger, men de har ikke vinger som i ordenes rette forstand kan "brettes ut". Det var derfor brukt som et bilde i denne sammenheng (men det regnet jeg vel egentlig med at du skjønte). Poenget med dette var, at i det humlen fløy sin vei kom jeg til å tenke på tiden. Nok en gang vendte tankene mine tilbake til dette fenomenet. Den bare fortsetter å fly av gårde. Både tiden og humlen (forhåpentligvis). Og med tankene om den flygende tiden kom også tanken om mine fordums helter. Vi kan kanskje ta steget helt ut og kalle dem for mine fordums idoler. Så bergtatt var jeg. I skrivende stund har de konsert i oslo spectrum. BACKSTREET BOYS. Jeg er trist. Oppriktig lei meg for at jeg ikke er på denne konserten. For første og siste gang å se mine gamle idealer live. I levende live. Det føles så lenge siden min musikkverden dreide seg om disse kjekke gutta. Verken før eller siden har jeg vært så stor fan av noen innen musikksjangeren.

Men nei. Jeg er ikke på konsert i Oslo. Jeg er her i Bergen og skoler. Skoler i vei med oppgaven som må skrives...

Beyond the extreme

Etter å ha tenkt og vurdert over lengre tid, fant jeg ut at tiden var inne til å sette tanken ut i livet.
I et svakt øyeblikk denne dagen lot jeg pensumlitteratur være nettopp det - pensumlitteratur. Jeg slo bøkene hardt igjen og forlot leiligheten resolutt. Jeg hadde ett mål for øye. En gang må være den første. Dette var dagen. Tiden var inne. Jeg mannet meg opp mens jeg nærmet meg målet. Skritt for skritt.
Fremme.
Jeg stod utenfor. Jeg kunne ennå snu. Feigheten innhentet meg nesten der et lite øyeblikk. Før jeg tenkte: det blir ikke bedre av å vente. Best å få det overstått. Jeg ventet litt til hjertebanken hadde gitt seg og ristet av svetten i hendene. La nervøsitet og andre såkalt "svake" følelser til side, tok på meg den harde masken og gikk inn. På andre siden av døren ble jeg møtt av ei smilende og hyggelig dame med hvite, pene tenner. Dette var uventet. Noe annet enn de på grensen til sure damene jeg har møtt i slike forbindelser før. Jeg ble overlumpet og kunne ikke annet ennå la den harde masken falle. Smilte hyggelig (og litt nervøst) tilbake. Jeg måtte si noe. Det var jo jeg som hadde oppsøkt henne. Jeg måtte starte samtalen. Jeg hoppet i det:
"Hei. Jeg vil gjerne bestille en tannlegetime"

I natt

...skal vi stille klokken.
Jeg blir alltid litt forvirret av all denne klokkestillingen.
Det tok lang tid før jeg lærte meg når vi skal stille klokken frem og når vi skal stille den tilbake.
Men jeg vil slettes ikke påstå at dette er fordi jeg er treg i oppfattelsen, mindre intelligent eller noe som helst i den retning.
Klokkestilling forvirrer meg simpelthen.
Jeg har nå endelig lært meg en fabelaktig huskeregel for å vite vilken vei man skal stille klokken:
Den skal alltid stilles mot sommeren!!
Kjempelett og uforvirende og huske.
Dette lærte jeg meg i år. Etter 21 år i forvirring.
Strengt tatt er det vel mindre enn 21 år. Tror neppe jeg brydde meg om denslags problematikker før jeg lærte klokken sånn i 6-7års alderen. Og selv da gikk det nok en liten stund (evt. noen år) før jeg tenkte over dette fenomenet med å drive å stille klokken frem og tilbake år ut og år inn.

Til tross for at jeg (endelig?) har funnet ut om klokken skal stilles frem eller tilbake i tid, forvirrer dette meg. Får vi sove lenger om morgenen eller må vi stå opp tidligere i forhold til "gammel tid"?
Blir dagene lengre eller kortere?

Men hvorfor stiller man klokken i det hele tatt???
Hvorfor ikke bare være fornøyd med tiden som den er?

Noen som har et tilfredsstillende svar på det?

sludder og pølsevev...

rot...
hvor?
i hodet mitt...
hvorfor?
nei, den som visste det...

Har gått en tur for å "lofte vede" (som det heter på min markante sørspissdialekt).
Kondis må være en fin ting å ha.
Jeg har ikke det.
Hvorfor har jeg aldri fått det?
Hadde vært greit hvis det bare var noe man kunne få... som en gave eller noe.
"Gratulerer med dagen! Her har du litt kondis"
Men en ting kan jeg si om kondis - det er utrolig slitsomt å skaffe seg når man ikke har det!!

Jeg er i det analyserende modus.
Kan sitte og bare analysere alt og alle.
Har analysert bloggen min litt, jeg... Uten egentlig å vite om det er hold i det jeg har analysert meg frem til.
Strengt tatt har jeg ikke kommet frem til noe...
Men bloggen gjenspeiler kanskje meg?

Skjønner virkelig hvis folk ikke gidder å lese alt dette vrøvlet (morsomt ord... prøv å si det=)

Nå kjeder jeg meg og gleder meg til å komme tilbake til mine venner i Bergen!!!!!

Tante x3

Velkommen til verden Elvira Celin

Niese og fadderbarn ble født i går morges!

4 dager for tidlig og greier...

Da fikk jeg jo se henne før jeg flydde opp til Bergen igjen!

Stas!!!!

GRATULERER CECILIE OG JENS

Han er oppstanden.

"Han er ikke her, han er stått opp."

(Luk. 24,6a)

Livstegn

Naa som jeg har satt meg godt til rette bak PCen til "hotelladministrasjonen" fant jeg ut tiden for aa gi "et lite pip" var inne. Ikke alltid saa lett aa vite om de sier "next" eller "last" door to the left! (det er jo ganske likt, da...). I tillegg er internett oppe og gaar her paa huset. Det er ikke hver dag, for aa si det saann! Burde sikkert skrevet litt mailer og slikt naa, men sorry mac! Det tar sikkert saann 15min aa faa sendt av gaarde 1!

Kan i stedet berette at jeg lever og har det bra. Jeg svetter! Jeg er varm! Men jeg klager ikke! Magen er bra=) Hurra, for det!

Har opplevd saa utrolig mye forskjellig, og faatt saa mange inntrykk at det er vanskelig aa sette ord paa!
Det er varmt her.
Det er virkelig store kontraster.
Det spises ingen grovbrod.
Stress og maatte skrelle all frukt, men naar det forst er gjort er det SAA verdt det.

Kunne, og burde, skrevet et eller annet lurt og fornuftig om mine opplevelser og tanker her!
Men har jeg tenkt aa gjore det?
Niks!

9 dager til jeg er hjemme. Har det bra her, men gleder meg likevel.