Mens havdisen fremdeles lå som tykk tåke over vannet og vinden ennå ikke hadde våknet fra nattens stillhet, svingte jeg meg rundt på kjøkkenet for å teste ut noe jeg aldri har prøvd før

- å bake knekkebrød.

Med en angitt steketid på 1 time og 10 min var det ingen tid å miste hvis jeg skulle innta disse lekkerbiskene til formiddagsmat - og det skulle jeg jo. Men la meg bare allerede nå fortelle deg at 1 time er MER enn nok steketid. De ser kanskje fristende og gode ut der de ligger (du kan forresten synes hva du vil... mine øyne ble fristet), men jeg kan videre fortelle deg at steking av knekkebrød er en kunst jeg fremdeles har til gode å mestre!

Jeg tok meg en bolle (som jeg heldigvis også hadde bakt) og rigget i stedet i stand en alternativ sommerlunsj. Herlig!

Og når sola skinner fra en skyfri himmel og SAKTE men forhåpentligvis sikkert (husk solkrem!) steiker min kropp gyllen og sommerbrun kan man ikke la seg knekke av noen GODT stekte knekkebrød, som for øvrig heller ikke lar seg knekke...........

Men bollene.... det må jeg bare si, de ble himla goe'! (for jeg blåser en lang marsj i bluferdighet og skryter hemningsløst av min vellykkethet;)

Om å la hver dage ha nok med sin egen plage og glede og la fortiden seile sin egen sjø...

Hvordan er det med deg? Er du som meg og har det med å "leve litt i fortiden"? Dvele, analysere og tenke over ting. Kanskje litt i det lengste?

Her på Mr.Ace (PCen min) har jeg en slik kjekk innretning at det popper opp et gullkorn fra Bibelen i tide og utide (skjønt utide for sånt er det vel aldri....). Bibelverset som kom poppende her om dagen passet i grunnen bra til dette:

Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden.

Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?

Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

(Jes. 43:18f)

I det siste har jeg tenkt litt på dette med å la fortid være fortid. Ikke tenke over hva som kunne vært "dersomatte... hvis bare...". Jeg vil si som Paulus: at jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran. (Fil. 3:14). Jeg vil leve her og nå - ikke dvele ved ting. Jeg vil leve med forventning til hvilke planer og tanker Gud har for meg!

Er du med?

Hei.

Jeg er selve personifiseringen av ambivalens!

Eksamen er levert. For en uke siden. Det er sommerferie og skolefri.

Sola skinner fra skyfri himmel og det er sommervarme i lufta.

Det er mye å glede seg over. Is på bryggen. Bra møter i Salem. Gode venner og godt fellesskap. Jakten på leilighet er over. Jeg har det bra.

Men....

Nå vet ikke jeg hvordan det ligger an med deg. Men til tross for at livet er bra, er det ikke alltid at ting føles så bra. For livet er herlig. Jeg har alt det ovenfornevnte. Jeg har Jesus som frelser og en fred i hjertet. Sånn egentlig.

Likevel...

Det er en litt kjip følelse inni meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er sånn. At man har det bra, men likevel ikke.

Men hør nå: Rød neglelakk, sommerkjole, FANTASTISK bra bok som man vandrer gatelangs og leser, en benk i parken og en telefonsamtale til en venn du ikke har snakket med på en stund, en til is - med verdens beste samvittighet, vissheten om at sommeren er på vei og dagen i morgen er planløs gjør at de grå skyene over hue mitt sprekker opp og lar solskinnet komme gjennom.

Jeg har vært på veiledning med den ene eksamensoppgaven min i dag. Jeg visste det var mye jeg måtte fikse på den, og fikk gode tips til veien videre. Men nå sitter jeg her da, som så mange ganger før i forbindelse med denne oppgaven. Som et spørjeteikn.

How deep the Father's love for us,

how vast beyond all measure.

That He would give his only Son

to make a wretch His treassure.

How great the pain of searing loss,

the Father turns His face away

as wounds which mark the chosen one,

bring many life to glory.

Behold the man upon a cross,

my sin upon his shoulders.

Ashamed I hear my mocing voice,

call out among the scoffers.

It was my sin that held him there

until it was accomplished.

His dying breath has brought me life

I know that it is finnished.

I will not boast in anything

no gifts, no power, no wisdom.

But I will boast in Jesus Christ

His death and resurrection

Why should I gain from His reward?

I cannot give an answer

But this I know with all my heart

His wounds has paid my ransom.

I en travel eksamenstid er det lett å nedprioritere stille tid med Gud, himmelens og jordens skaper. I alle fall merker jeg det for min del. Jeg må skynde meg til skolen for å komme i gang. Men siden jeg sitter inne foran en PC skjerm hele dagen tar jeg meg tid til å gå en omvei til skolen i det fine været. Etter en lang stillesittende dag er det bra med litt trening. Enten som en pause i lesingen eller som en avsluttning på dagen før jeg går stuptrøtt til sengs. Lite tid til Bibel og bønn der, gitt.

(Jeg har litt ordleggingsproblemer i dag, og strever mest av alt med å finne smoothe overganger mellom avsnittene. Så her lar jeg det bare være og går rett fra innleding til poeng!)


Jeg ble veldig oppløftet av dagens bibelord. Håper du kan ta det til deg du også denne finefine, men akk litt travle, vårdagen:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere femtid og håp.

Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere.

Når dere søker meg skal dere finne meg, ja søker dere meg av et helt hjerte lar jeg dere finn meg, sier Herren."

(Jer. 29,11-14a)

Jasså...
så du mener det er labert her inne for tiden. At jeg ligger på latsiden.

La meg fortelle deg en liten ting: DET ER NETTOPP DET JEG IKKE GJØR!!!

Når har ikke jeg et så innmari travelt at jeg har lov til å klage. Så det er ikke det jeg gjør, faktisk. Jeg bare nevner det for deg. Som en liten grunn til min fraværenhet. (Men som du ser akkurat nu, har jeg det ikke travlere enn at jeg tar meg tid til å blogge om det). Det er altså litt travelt om dagen. Med praksis i tolking/ledsaging for døvblinde, og eksamen rett rundt hjørnet. Det tar litt tankekapasitet kan du si. Og kreativiteten og oppfinnsomheten forsvinner litt. Bloggingen må stille seg bak i rekken, men rykker stadig fram i køen. FOR 21. mai, da er eksamen levert. Ikke ta dette som en lovnad om at DA skal bloggen heves to the next level. Men da har du lov å forvente litt mer.

Okay?