Jeg har hatt julestemning i heeeele desember, og har den holdt så langt hoder den helt til mål. Desember har vært lyspunktet etter en litt grå høst. Det har vært jul og advent og glede og høydepunkter fra ende til annen. Adventskvelder både her og der, julekakebaking, snø, frost og bitende kulde, syng-julen-inn, klementiner, gløgg og pepperkaker. Og ALT med gode, herlige og flotte folk.
Jeg bobler over av julestemning og takknemlighet til Gud.
DET ER INGEN SELVFØLGE!
At jeg kan glede meg hemningsløst til jul. Og at jeg kan gå inn i en adventstid med glede og forventning og ikke minst takknemlighet. Først og fremst takknemlighet for at Jesus ble født til vår jord. Og at jeg, lille meg i lille Norge, har vært så heldig å få høre budskapet. Ja, ikke bare det, jeg har fått vokse opp med dette budskapet!
Så takknemlighet for at jeg har en god og fantastisk familie jeg kan glede meg til å komme hjem til.
Og ikke minst takknemligheten for at, mens jeg venter på å dra hjem til jul, har så mange og herlige venner. Som stiller opp. Som lytter. Som bryr seg. Som oppmuntrer.
I utgangspunktet hadde appelsinen min 26 nellikspiker i seg.
Nå har den bare 12 igjen.
Vi er så godt som halvveis!
