I dag...

...har jeg gått en tur for meg selv og tenkt litt på fremtiden. Hva venter meg der fremme?
Fremtiden... Livet som kommer en gang. Men livet er jo her og nå!

Likevel... Det er lov å drømme. Lov å gjøre seg opp noen tanker og planer og ønsker for hvordan det skal se ut når vi en gang kommer dit.
Til fremtiden.

Jeg tenker da altså at jeg
- Jobber som tegnspråklærer for foreldre (og andre) med hørselshemmede i familien
- og jobber som tegnspråktolk som freelance (og hvordan i all verden skrives det!?)
- Fortsatt bor med gode venner og et sosialt nettverk rundt meg, selv om jeg
- er voksen, etablert og gift
- har barn
- bor i et koselig innredet hus. Ikke for stort og ikke for lite - akkurat passe
- har havet i sikte fra kjøkkenvinduet

Men livet er jo nå. I dag. Og Gud han har virkelig kontroll over hva som venter der fremme.
I fremtiden.
Det er vanskelig å gi opp kontrollen. Men det er jo til det absolutt beste.
Den beste planen er absolutt Guds plan.

"For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren.

Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke.

Jeg vil gi dere fremtid og håp."

(Jeremia 29:11)

Om å bare være

Ja, det går mye i tegnspråk for tiden. Det er utrolig gøy! Dette språket anbefales å lære seg. Veldig fasinerende rett og slett. Og klassen er helt fantastisk. Det er en herlig klasse. Mange goe folk og veldig bra miljø. Jeg føler jeg er på rett plass - endelig. Sånn utenom skole er det faktisk ikke noe å fortelle. Jeg bare er. Intet mer intet mindre. Verken glad eller sur. Verken morsom eller kjedelig. Verken tankefull eller tankeløs. Jeg bare er. Punktum. Men det er kanskje best sånn. Å bare være. Men en ting er jeg. Jeg er frelst. Og det er godt det! At uansett hvordan det ellers måtte være eller ikke være er jeg Guds dyrt kjøpte, høyt elskede barn. Og det er du også...

Identitet

Hvem er jeg?
Hvem er du?

Hvor har du din identitet?

Fremtiden begynner nå...

Sommeren er over.
Jeg ønsker høsten velkommen med åpne armer...
og et åpent sinn!

Min favorittårstid.
Høsten...

• med sine mørke kvelder som gir en god unnskyldning til å krype under teppet med en god bok - Varg Veum for eksempel.
• stearinlys
• regnet som trommer på vinduet
• noe nytt, men likevel gammelt...
• samme skole - nytt studie
• nye utfordringer
• nye bekjentskap og vennskap

I morgen er dagen.

Da er det åpning av det nye skoleåret. Jeg blir offisielt student på tegnspråk og tolking.

Jeg tar mitt første skritt på veien mot døvtolk.

Long time, you see...

Vi har ikke internett hjemme lenger.
En dag var det slutt.
Det ville ikke lenger være forbindelsen min til den store verden der ute.
Så vet dere det...
Nå går jeg på bygda og låner nett når det er behov for det.
Som å betale regninger.

Det er sommer i dag.
Vinden har snudd og kommer nå fra varmere strøk.
Istedet for fra kaldere.

Ellers jobber jeg på SPAR.
Og snart også på Lyngdal Bibelcamp.
Mer enn det er det i grunnen ikke å si.
Jeg ville bare ønske mine lesere en fortsatt GOD SOMMER=)

Takknemlighet

Jeg har mye å være takknemlig for.
Noen ganger kommer jeg på en måte ikke på alt jeg har å takke for.
Et lite utdrag av små øyeblikk av lykke:

• Bare føtter og sommerkjole
• Besøk av Simon
• Båt
• Dusj med radio
• Elvira Celin
• Fiskesuppelunsj med pappa på brygga
• Ford Fiesta
• Frelsen
• Freia Premium Dark
• Frihet
• Gåtturer med musikk i øret fra ipod
• Hus og hjem ved sjøen
• Is
• Jesus i hjertet
• Livet
• Middag med mamma og pappa på Lindesnes
• Musikk
• Rent drikkevann
• Road-trip med gode venner
• Sol og varme
• Svaberg

Sånn kan det gå...

Det var en gang ei jente som var så mye trøtt. Aldri følte hun seg skikkelig våken og opplagt. Hun kunne nesten sovne hvor som helst, når som helst. Moren til denne jenta tenkte at det kunne være hun manglet litt jern i blodet og bestilte time hos legen til jenta. Jenta jogget (i bilen) av sted til legen. En helt normal legesjekk. ALt så bra ut. Boldtrykk og hjerte. Ikke hadde hun astma heller, så det var jo absolutt et pluss. Men hun var altså så mye trøtt. Legen tenkte at en blodprøve var nok på sin plass. Jenta satt på legekontoret og tenkte; "det har nok ikke noe for seg, men jeg kan vel kanskje alltids nevne at jeg nettopp har vært i malariaområde". Så nevnte hun det. Litt sånn ut fra det blå, mens legen tastet på PCen. I etterpåklokskapen har jenta lurt på om det kanskje ikke var nødvendig å si. Nå kunne det se ut som om legen trodde det var malariaen som hadde lurt seg inn i jentas blod ved hjelp av et lite plagsomt innsekt i et land langt, langt borte på andre siden av ekvator. Siden jentas fastlege var i permisjon, var det en vikarlege som gjenrne ikke kjente til de lokale rutinene for en malariasjekk. I alle fall virket det sånn på jenta. Legen ringte rundt både til øst og til vest for å spørre hvordan de gjorde det når de skulle teste pasienter for malaria. Ved blodprøve, javel. Men det passte jo greit, siden jenta allerede skulle inn på laboratoriet og ta en aldri så liten blodprøve. Legen fulgte jenta bort, gikk inn og snakket med sykesøster bak lukket dør. Jenta stod igjen i korridoren litt forundret, lettere sjokket og også litt lattermild over hele seansen. Legen gikk og sykesøster kom ut: "Vær så god, neste". Gutten i køen gikk inn og kom etter en liten stund ut igjen. Sykesøster gikk kom igjen: "Vær så god neste". Jenta gikk inn og gav lappen fra legen. "Åh, ja... det var du ja", sa sykesøster og ba jenta vente mens hun tok en tekefon. Hun var visst ikke helt sikker på hvordan de gjorde det når de testet om folk hadde malaria. Nå vet hun det. Jenta vet det også. Hun som bare ville finne ut om hun muligens hadde litt lite jern i blodet sitt som kunne være årsaken til all denne trettheten...