Jeg hater å være sent ute. Å komme for sent til møter, avtaler, forelesninger og arrangementer av forskjellig grad av seriøsitet. Tror det ligger litt iprentet i meg fra den gang da jeg tråkket mine barndoms spor i min vesle hjembygd. Min mor og min far er av den typen mennesker som heller kommer for tidlig enn for sent. Min mormor sitter klar flere timer (om ikke dager) hvis det er noe hun skal. Til stadighet har jeg fått høre en historie av mormor som kan summeres opp i en eneste læresetning: "Du må ikke stele tid" (hun sier sjele sånn - uten "j")
Jo, når jeg tenker tilbake er en av de grunnleggende barnelærdommene mine dette:
"At passer du ikke tiden, sløser du med andres tid som om den skulle være din egen".
Og sløse med naboens ting, om det så bare var tiden, var noe som ble slått hardt ned på. Ikke i den grad at jeg ble straffet som barn for å komme for sent. For tro du meg, for sent kom jeg både titt og ofte - hvis jeg skulle passe tiden selv. Derfor ble det til at jeg ikke gjorde det. Passet tiden selv. Den ble passet på for meg. Og de gangene jeg skulle være ansvarsfull og passe den selv kom jeg for sent. Eller, jeg kom ikke akkurat for sent. Jeg kom bare ikke for tidlig. Jeg kom (heseblesende inn) akkurat på tiden. Men mine respektive foreldre er av den typen som vil kalle det å komme for sent. Og, jeg er fakisk enig med dem. Jeg er der selv nå. Som dem. "Vi somler ikke når det er noe vi skal, gjør vi vel!?". (men, jo, jeg gjør det)
Jeg passer min egen tid nå.
Og hvor vanskelig det enn er å innrømme dette, kjære venner, jeg gjør det ikke serlig bra. Tiden går til stadighet fra meg. Jeg følger ikke med. Henger etter. Kommer mot min vilje for sent. Til buss. Til fly (men la oss ikke henge oss opp i det, det har bare skjedd en gang og jeg kom uten problemer og i god tid med neste fly). Til møter. Til avtaler. (I denne anledning vil jeg rette en offentlig unnskyldning til Siri Beate som forleden dag måtte vente på meg i 20 minutter - ute i regnet!! Flaks for meg er Siri Beate en tålmodig sjel. Tilgivende og snill. I tillegg har hun ingen problemer med værtypen regn!) Derimot kommer jeg ikke for sent til forelesninger. Der har jeg klart meg. Enn så lenge. Vi er dus på dette området - tiden og jeg. Men bortsett fra dette "stjeler jeg tid".
Det hele er et eneste stort paradkos.
Jeg hater å komme for sent. Men er det noe jeg kan, er det nettopp dette.
søndag 16. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloggarkiv
-
►
2010
(36)
- des. 2010 (5)
- nov. 2010 (2)
- okt. 2010 (5)
- aug. 2010 (1)
- juli 2010 (1)
- juni 2010 (2)
- mai 2010 (4)
- apr. 2010 (1)
- mars 2010 (7)
- feb. 2010 (3)
- jan. 2010 (5)
-
►
2009
(82)
- des. 2009 (20)
- nov. 2009 (11)
- okt. 2009 (6)
- sep. 2009 (4)
- aug. 2009 (5)
- juli 2009 (3)
- juni 2009 (2)
- mai 2009 (7)
- apr. 2009 (3)
- mars 2009 (3)
- feb. 2009 (11)
- jan. 2009 (7)
7 kommentarer:
da e ikkje kjekt å stjel andre si ti!!! eg og e litt aånn at eg heller e for tidli enn for sein... Hate å komma forseint!!
eg har mer den at e kommer alt for tidlig og da må e stå å vente så døda lenge, og det tror e nesten e like ille som å komme for seint. Tror de som kommer for seint ofte er litt mer impulsive enn de som kommer for tidlig for de er redd for å komme for seint. For det skal litt guts til å komme for seint til et fly hvertfall for meg.
Det er ikke alltid like lett det der med den tiden nei. Kjenner meg desverre igjen i det.
Marianne: Skulle ønske jeg klarte å komme litt for tili...
Vegard: Impulsiv, jeg!? Neppe... hehe=) Det med flyet var et uhell.
Tagholdt: Nei... sier det bare, denne tiden...:p
Du e herved offisiellt tilgitt! Eg e jo sånn så alltid komme for tiligt, då. Men eg klare å venta. Takk for fine ord, min søte.
ehm.. paradkos?
Ha respekt for andres tid min venn...
Flott innlegg, Cam :)
Først må æ bare få sagt at du er fryktelig flink t å skrive, virkelig så æ koser meg når æ leser det ;)
For å sei d sånn, så tror æ at mamman og pappan din og min og bestmora di hadde klaffa godt sammen på dette området (kanskje mi må arrangere et selskap for de??) For akkurat som du er oppdradd, er æ au oppdradd. Og akkurat de problemene du sliter med nå, sliter jeg også med nå :(
Når det gjelder teorien e æ liksom så fryktelig enig, og har sååå løst å komme på tia, men i praksisen er det litt verre.
Æ vil herved offisielt sei sorry t Hanne for at æ har komma noen minutter for seint i det siste.
Æ ska virkelig prøve å forbedre mæ :)
Nei, nå må æ slutte denne kommentaren, før det nærmer seg en roman.
Natta flinke bloggern min :)
Legg inn en kommentar