Forvirret og frustrert...

er to ord som er ganske så like.
Og akkurat nå er de faktisk like beskrivende.
For meg.
Hver gang jeg tror jeg har sånn nogenlunde oversikt over ulike grammatiske begreper i tegnspråk
har jeg visst ikke det likevel.
Jeg trodde jeg synes språk var mer "mitt felt" enn sånn mattegreier.
At språk er noe jeg forstår meg bedre på.
Mene...
her sitter jeg.
Og ønsker å kunne "plukke et begrep" å si at sånn og sånn er det.
Punktum finale.
To streker under svaret.
Men nei. Slik går ikke an i språk. Der er alle begreper flettet stramt sammen.
Å plukke dem fra hverandre kan fort bli rot.
Og det finnes fler unnak enn regler.
Hvis det da i det hele tatt finnes regler.......

...og hva skjer med ukonstruktiv tilbakemelding!
Hva er poenget med veiledning hvis ikke du blir nettopp det - veiledet!?

40%

...på mat med laaaaaang holdbarhet gleder ei stundentjentes hjerte!

I alle fall når studentjenta prøver å være litt økonomisk (uten spesielt mye hell, men det er vel lov å prøve å late som...). Ica er butikken sin, det!

30 days from now

Det har mer og mer begynnt å gå opp for meg at det nærmer seg sommerferie.
Men først og fremst nærmer det seg altså da eksamen.
Dette skal ikke bli nok et nervepirrende innlegg om at det er på tide å bli seriøs student og begynne å lese og forberede seg grundig til avgangsprøven. Eksamensnervene lar foreløpig vente på seg. Med tanke på teorieksamen i alle fall. Den praktiske eksamens eksistens har jeg valgt å ignorere.
Men det nærmer seg sommerferie. Om akkurat 30 dager har jeg gjennomført mitt 1. år i bachelorgraden i Tegnspråk og Tolking. Sært.
Det går så fort. Hverdager så vel som helger og andre typer dager bare suser av gårde. Noen ganger får jeg ikke med meg at en dag har vært her før jeg må snu meg å se over skulderen. "Åja, det var altså en onsdag denne uken også". Jeg har neimen ikke lyst til å sitte på tribunen å se at dagene fyker av gårde. Jeg vil fange dem! Hver enkelt av dem! Selv om det er eksamensperiode og ting må leses og øves på, har jeg ikke lyst at jeg skal "glemme dagene som kommer og går" (hvis du skjønner...)
Det blir fort nok sommerferie og folk og fe som flytter hit og dit (helst dit), for ikke å være å finne i Bergen til høsten igjen.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil henne med dette skribleriet mitt. Men det var godt å få det ut...=)

Påskeferie!

påskemøter

varg veum på lydbok

tantebarn

familiehygge

sol

påsketur

påskeegg

Hjemmets spørrebok for hele familien

Nå skal jeg ut i sola med påskeegget mitt og varg veum på lydbok. Nyte livet og ta det helt med ro. Null stress. Null skole. Null noenting - bortsett fra varg veum og smågodt og sol...

Himmelen

Jeg har vært på husmøte i kveld.

Hva er et husmøte?

Det er enkelt og greit at vi samles som kristne venner og deler fra Guds ord sammen, synger sammen og ber sammen. Og spiser og er i godt sosialt fellesskap.

Alt i en pakke, egentlig.

På hjemveien begynnte vi å snakke om himmelen. Jeg må innrømme at det er en stund siden jeg har tenkt på himmelen.

"Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, mot den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. (...) Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser."

(Fil. 3:14 og 20)

Jeg strekker meg ut etter det som er foran og jeg har mitt hjem i himmelen, står det i Bibelen. Jeg tenker nok ikke på himmelen så ofte. Jesus kan komme igjen når som helst. Men det er noe jeg ikke tenker på så ofte. Svært sjelden, egentlig. Jeg tror jeg helst ikke vil tenke på det. Jeg liker så godt å leve. Det er så bra! Det er så mye jeg har lyst til å oppleve. Jeg har mitt fokus rettet på ting her på jorda. Himmelen føles av og til litt fjern. "Herren er ikke sen med å oppfylle løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2. Pet. 3:9) Derfor venter Jesus med å komme igjen. For han vil ha flest mulig med seg når han kommer. Dessuten er det litt skummelt å tenke på himmelen. Ikke fordi jeg er redd for at jeg ikke skal bli tatt med, egentlig. "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst" (Rom. 10:9). Det er litt skummelt fordi når jeg tenker på himmelen, blir jeg så veldig obs på at det også finnes et helvete. Det finnes faktisk to veier ut av dette livet. Og når livet slutter er det ingen som vet. Vi har ingen garanti for i morgen.

De 4 årstider

Det er neimenn ikke alle steder du får oppleve alle årstider på en dag! Sol, hagl, regn, tordenvær, sol, regn...

Før dagen i går hadde jeg tenkt å skrive om at våren har kommet til Bergen:
- tørr asfalt
- knopper på trærne
- krousen stikker opp av jorda
- mennesker som ser glade og fornøyd ut
- buekorps høres i gatene
- folk forlover seg i fleng (Simon og Kamilla, Aud Torill og Thor Einar - dere har mine gratulasjoner! Sjokket har lagt seg og jeg er GLAD på deres vegene!
- og til slutt: GRILLING - et sikkert vårtegn.




Men så er altså asfalten våt igjen.

Saklig!

Tuller du med meg!!
Greit, det er offisielt. Jeg har seriøse problemer.
Jeg sitter i språklaben på skolen og lurer på hvorfor ikke de andre i klassen kommer. Klokka nermer seg halv.
Klokka 10.30 begynner vi jo. Klokka er 27 min på halv, og det er bare jeg som er her.
Joda, du tror nok riktig. Klokka er slett ikke 10.27.
10.30 er altså ikke halv ti, det er halv elleve, det. Og her sitter jeg med sjegget i postkassa (har i grunnen ikke noe sjegg, ikke noe postkasse heller forsåvidt. Men morsomt uttrykk likevel...) litt lettere oppgitt. 1 time til skolen begynner. Hadde jeg bare vært så lur at jeg hadde tatt ei lærebok eller noe med meg... Den gang ei... Jeg blir så lei! Tror jeg trenger et aldri så lite "omregning fra digital til vanlig klokke"-kurs...
Nå får jeg jammen ta meg en bolle!!!