Lille frøken Linn og engelen i veggen

"Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle si. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle mene. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle føle, heller. Da hun gikk i barnehagen, spurte moren: -Hvordan var det i barnehagen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, sa Linn og visste ikke helt hva hun skulle si. Da hun begynnte i første klasse og var stor jente og gikk på skole, spurte faren: -Hvordan gikk det på skolen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, svarte hun da også. For det var ikke så veldig lett å si noe som helst. Men hun smilte veldig pent, så pent som bare Lille frøken Linn kunne smile. Det er ikke lett å vite alt det jeg burde vite, tenkte Lille frøken Linn og sukket. Hun visste bare at hun var snill og stille og blid og pen, for det hadde de sagt alle de voksne, og da måtte hun vel være det. Snill og pen og blid og grei. Tegner pent, skriver navnet sitt pent, for det kan Lille frøken Linn.
Men er det det jeg er, tenkte Lille frøken Linn. Er jeg en snill og pen og grei og ganske stille pike som er flink til å skrive navnet sitt pent og rett på papiret? Er jeg bare det?"
(Lille frøken Linn og engelen i veggen har Gro Dahle spesialskrevet til Barnetimen for de minste i NRK radio)

En litt barnslig historie dette her. Men likevel kjenner jeg meg litt igjen i den på en måte... Leste den og synes den var litt søt. Dessuten appelerte den til meg også. Selv om den er skrevet for barnetimen. Altså rettet mot barn. Men jeg er nå litt naiv og barnslig, har jeg fått høre:p

Ti slutt kan jeg fortelle at jeg faktisk var på Naturhistorisk museum etter Salem i dag! Føler meg litt kultivert nå. Det var faktisk veldig spennende også. Eller, veldig kan kanskje ha vært å ta litt hardt i. Men i alle fall spennende!