Å legge lista for høyt

Kjenner jeg er lei av å leve opp til mine egne forventninger av meg selv.
Jeg når ikke opp.
Drit i! Tenker jeg akkurat nå.
Og får litt dårlig samvittighet for at jeg sitter her og suller i stedet for å lage tankekart over "samfunnsvitenskaplige teorier på sosialisering"
Hmm... samfunnsfag er ikke helt min greie har jeg skjønt etterhvert.
Det krever for mye refleksjoner tror jeg. Man må liksom ta standpunkt til så mye.
Nå kunne jeg skrevet en liste over alle ting jeg burde ta standpunkt til, men ikke har gjort.
Men det har jeg tenkt å spare denne verden for. Da hadde jeg sikkert bare havnet ut i en lang utgreiing om dette med lister og standpunkter og tanker for og mot. Som sikkert hadde vært litt grunne og usaklige i visse kretser.
Jeg har oppdaget en ting. Jeg er en liste-person.
Jeg liker å skrive lister. Nå er det ennå ikke så ille stelt med meg at jeg lister i vei som han fyren i "Naiv-Super". Men lister får perspektiv på ting synes jeg.
Så kan man krysse ut for ting som er gjort. Ting som er ferdig. Ting du har skaffet eller kvittet deg med. I det hele tatt krysse ut når man er ferdig med en sak.
Jeg har skrevet liste over hva jeg skal lage tankekart over denne høsten. Det er ganske mange emner. Jeg har til nå satt 5 kryss på den lista. Det må jeg si er akseptabelt. Og kanskje, hvis jeg klarer å innhente litt selvstruktur, kommer det et kryss på lista i dag også!