ADVENTSKALENDER

24. Desember

Dagen är kommen, kärlek triumferar

Kom, låt oss skynda till Betlehem

Hälsad av änglar Krist är fødd til jorden

O kom, låt oss tilbedja

O kom, låt oss tilbedja

O kom, låt oss tilbedja vår Herre Krist.

Husk bare på at det er derfor vi feirer jul, folkens. Hadde det ikke vært for at Jesus kom til jorda som et lite barn hadde vi heller ikke hatt noen grunn til å feire jul. Jeg ønsker det en riktig GOD jul sammen med familie og folk du er glad i.

Men først.... ASKEPOTT! ASCHENBÖDEL! POPELKU!

ADVENTSKALENDER

23. Desember

Det er dagen før dagen. Og i kveld er det "kvelden før kvelden" på NRK. Å se på dette og spise julekaker er en del av juletradisjonen hjemme hos oss. DA er det endelig jul. På årntli. Og ikke minst - "Grevinnen og hovmesteren".

Det er 23. desember. Det er lille julaften. Det er 1 dag igjen til jul. I mårra den da' kommer dagen vi har ventet på hele adventstiden.

ADVENTSKALENDER

22. Desember

Jeg har innsett at denne briliante ideen med julekalender her på bloggen min kanskje ikke skal føres inn på lista over "best utførte ideer". Om jeg hadde hatt en sådan liste. For, tro det eller ei, jeg har faktisk ikke det. Poenget med en adventskalender er jo at det skal skje noe hver dag. Dette er jo ikke tilfellet her. Kalenderen her inne er omtrent like stabil som snøværet på sørlandet. Hvis vi ser bort ifra denne jula. Og det synes jeg absolutt vi skal gjøre. På snøværets stabilitet, vel og merke. Sånn ellers synes jeg ikke vi skal se bort fra jula.

Jeg har kommet hjem. Til mitt barndomshjem. Hjem til familie og ei lita tettbygd bygd et lite stykke fra annen sivilisasjon. Men med dagens veinettverk er det i bunn og grunn ikke så usentralt likevel. Det bare føles sånn med en gang jeg kommer hjem nå når jeg er vant med noe annet. Men det er hyggelig. Ute snør det. Traktorer brøyter til bygdebarnas store fortvilelse. Hvor skal de nå ake? Men fortvilelsen legger seg i takt med nysnøen. Helt til traktoren kommer tilbake. Men så lenge ingen strør grus eller salt, blir ikke fortvilelsen til angst. Jeg sitter og strikker foran peisen mens julemusikken toner og julekakene godgjør seg i steikovnen. Jul hos familien osestad/fidje er spising. Metthetsfølelsen slipper ikke taket. Ingen skal gå sultne i jula her i huset. Ikke et øyeblikk. Og skulle det skje at sulten skulle komme snikende likevel, er kakeboksen aldri langt unna...

I dag er det 22. desember. Det er 2 dager igjen til julaften og 4 dager igjen til min bursdag. Bittelille julaften. Tradisjonen tro er det i kveld juletreet skal pyntes.

ADVENTSKALENDER

19. Desember

Advent er også hverdager. Men i dag er det lørdag og slett ingen hverdag. Det er også pappas bursdag og slett ingen hvilkensomhelst lørdag. Advent - helg - bursdag. Jeg har fint få bilder av pappan min. Dette er fra i sommer. Pappa og det på den tiden yngste barnebarnet. Pappa er en god bestefar. De små digger han. Og det skjønner jeg godt, for å si det sånn!

GRATULERER MED DAGEN, kjære pappa!

ADVENTSKALENDER

18. Desember

(Fotograf: Pat Murray / Creative Commons)

Nå er det høytid for julesanger. Det har vel strengt tatt vært det i 18 dager allerede. Det er mange fine julesanger ute og går. Eller rettere sagt, toner. For julesanger går vel ikke, gjør de? Jeg har ei venninne som mener at det svirrer sanger i luften. Og av og til hender det at vi går rett i en. Man kolliderer med en sang som svirrer i lufen. Dette er grunnen til at man pluttselig får en sang på hjernen. Selv om man ikke har hørt sangen, begynner man liksom bare å synge. Da har man gått rett i en sang som svever i luften. Jeg liker egentlig den tanken litt. Det er hyggelig å tenke på at vi vandrer omkring sanger synes jeg. Er det flere julesanger på vandring på denne tiden av året enn ellers? Jeg undres... men jeg tror egentlig ikke det. Men jeg tror man tillater seg å nynne og trallte på de julesangene man treffer på. Det gjør man kanskje ikke en solsinnsdag i juli. Hvis man ikke sitter på kontoret på Spar og tar oppgjør. Der hender det faktisk både titt og ofte at det toner en liten julestrofe.

Har du noen favorittjulesang?

ADVENTSKALENDER

17. Desember

I en natt så klar og kald av en ung og tapper mor
i en krybbe i en stall fødtes håpet til vår jord.
Så umerkelig, så stille,
byens gater helt forlatt
ingen opptog for den lille,
lyset kom en vinternatt.

Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd
Himmelen stod i veldig lue, engler sang om fred med fryd.
Ikke frykt, vær ikke redde,
Gud har kommet til vår jord,
nå i natt var det det skjedde,
gå til barnet og hans mor.

I det stille, til de små,
bringer Jesus håp om fred,
og han kommer da som nå,
ifra himmelen til oss ned.
Julenatt med lys og glede
minner oss om Gud som kom,
evig er han her til stede,
nå står grav og krybbe tom.

ADVENTSKALENDER

16. Desember

Ingen andre kan leve ditt liv.

Ingen andre vet hvordan du bør leve.

Livet er ikke et problem du skal løse.

Livet er et mysterium du skal leve.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar.

Alle mennesker er verdifulle.

Gud lager ikke søppel.

(Jan Vincents Johannesen)

ADVENTSKALENDER

15. Desember

Julegaveshopping i lange baner.

Jeg prøvde en ny taktikk i år. I forbindelse med julegaver og innhandling av disse. Vanligvis er jeg en planlegger. Finner ut sånn omtrent hva jeg skal kjøpe til enhver før jeg setter igang jakten. Men i år prøvde jeg noe annet. Det var ikke et bevisst valg fra min side, egentlig. Det bare ble sånn. At jeg vandret rundt i byen mer eller mindre på måfå for å lete etter gaver som kunne passe noen og enhver.
Dette var en litt ubehagelig følelse synes jeg. En kaotisk følelse. En følelse av å ikke ha kontroll over julegavesituasjonen. Hvem skal få hva? Hvem har fått? Hvem mangler?
Resultat: noen har blitt beregnet 1 og en halv gang. Mens enhver er blitt litt glemt.
Jeg tror jeg skal gå tilbake til sånn som jeg pleier. Orden i julegavekaoset er det jeg liker best.

ADVENTSKALENDER

14. Desember

ADVENTSKALENDER

13. Desember

Nå tenner vi det tredje lys. Det tennes fordi 3 er et hellig tall og vi venter på at kongen vår skal fødes i en stall. I en annen sang tenner vi et lys for glede. Det passer innmari bra til dagen i dag. For en bedre dag skal du lete lenge etter faktisk. Ikke for å skrrryte, men Ingvild og jeg stod opp halv 9 for å bake lussekatter til søndagsmøtet i Salem. For det er faktisk Luciadagen i dag. Og om jeg må si det selv, så var de himla gode. (Og jeg har lov til å si det, for på denne bloggen gjelder ikke jantloven!) Etter møtet var vi l e n g e i kafeen. Det var så koselig å prate med folk. Og si GOD jul og klemme i vei.

Når dette nå allikevel har blitt et blogginnlegg hvor jeg oppsummerer min i-aller-høyeste-grad-uneteressant-for-deg-å-lese-om-dag vil jeg komme med en anbefaling. En filmanbefaling, faktisk. Og de finner du ikke mange av inne på denne bloggen, så det var kanskje på tide..?

Uansett: "VEIEN TIL BETLEHEM". Den har toppet lista over beste julefilm noensinne. Langt over toppen er den. Den nådde gjennom taket, faktisk. SÅ bra er den. Og Josef! Jeg sier det bare: For en MANN!

Håper din dag har vært like bra som min. I morgen begynner ei ny uke. Og det er bare 10 dager igjen til jul, og 12 dager til min bursdag. HURRAmegrundt for det!

ADVENTSKALENDER

12. Desember

Å shoppe julegaver en lørdag anbefales ikke. I alle fall hvis ikke du vet h e l t hva det er du er ute etter.

Det måtte litt kortlagingsterapi til når jeg kom hjem. Jeg gikk for det litt enkle i år. Men jeg er fornøyd!

ADVENTSKALENDER

10. Desember

Bak dagens luke skjuler det seg....

En utrolig koselig og stemningsfull julereklame. Proppfull av juleklassikere i litt skjult drakt...

ADVENTSKALENDER

9. Desember

Jada... jeg er klar over at det mangler en dato i adventskalenderen. Håper du hadde en flott 8.desember! (dette var opprikig ment og ikke ironi!)

Hvis jeg skal bo i by, ønsker jeg meg en el-bil! Men skulle ønske de ikke var så UTROLIG lite fine! Jeg googlet bilder av el-bil for å finne ut om det finnes finere varianter. Denne dukket opp. Men hvis Bergen liksom er byen jeg skal bo i, kjenner jeg at den kanskje ikke var det beste alternativet....

ADVENTSKALENDER

7. Desember

Bak dagens luke i kalenderen kommer det til syne en oppfordring. En oppfordring til å gi til de som ikke har det så bra i julen. For mens mange hjerter gleder seg til jul, er det ikke som vi så ofte sier; at alle hjerter gleder seg. Noen gruer seg og skulle ønske jule allerede var over. I julen blir det som ellers i året oppleves som sårt, så ekstra sårt.

Jeg skal fortelle deg en liten historie. Jeg har lest den her.

Året er 1894. Landet er USA. Nærmere bestemt San Fransisco. I den fattigste delen av denne byen var de sosiale forholdene elendige. SPESIELT nå som hele landet var rammet av depresjon. Mange var arbeidsløse og sultne, eide verken mat eller klær. Trøsten de hadde var alkohol. Lederne av Frelsesarmeens menighet i bydelen ønsket å stelle i stand en ordentlig julemiddag for folkene her. Problemet var; hvordan skulle de klare å finansiere dette!?

Løsning: ei stor gryte på ferjeterminalen.

Resultat: julemiddag til 1400 personer.

En årlig tradisjon ble skapt.

I 1901 kom denne tradisjonen til Norge. Frelsesarmeens sosialarbeid blandt kvinner hang gryter i stativer rundt om i byen for å samle inn penger til Oslos fattigste for å gi dem en sorgfri jul.

I DAG henger fremdeles disse grytene rundt omkring. Inntektene går til mange sosiale og også diakonale formål. Det er varierte brukergrupper soom ber om hjelp. Frelsesarmeen ønsker å tilpasse hjelpen etter mottakers behov. Enten det er til mat, klær, ved eller annen økonomisk hjelp. Av og til trenger et menneske bare noen å snakke med. Diakonal hjelp er derfor viktig!

Oppfordringen er gitt. Ser du ei svart gryte dinglende på et stativ, en frelsesoffiser som står ved siden av og ofte også hører julemusikk; Gi.

"Hvert bidrag gjør at noen får det bedre".

ADVENTSKALENDER

6. Desember

Nå tenner vi det første lys,

alene må det stå.

Vi venter på det lille barn

som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys,

da kan vi bedre se.

Vi venter på at Gud, vår far,

skal gi sin sønn hit ned.

ADVENTSKALENDER

5. Desember

Bak dagens luke skuler det seg......

EN FRUKT! En årntli julefrukt.

Jeg kan videre informere om at den frukten som er avbildet på dette bildet slett ikke er noen mandarin, selv om mange fremdeles tror det og dermed feilaktig kaller dem for det. Men Norge sluttet å innføre mandariner en gang på 90-tallet...

Frukten du derimot putter i deg nå rundt juletider, er klementin. En klementin er en kryssning mellom appelsin og andre sitrusfrukter. Videre kan jeg fortelle deg at klementiner i utgangspunktet er stenfrie.

"Nei, heyheyhey!" Tenker du sikkert nå. "Jeg har spist klementiner med steiner. Opp til flere faktisk!"MEN da kan jeg informere om at dette kan være fordi klementintreet har vokst for nærme et sitrontre. Dermed har pollen fra sitronblomsten kommet over i klementinblomsten. Du spiser da en hybrid. (Hvis du vil vite mer om klementinen, kan du lese om det på wikipedia eller bama. Det er herfra jeg har skffet meg info...)

ADVENTSKALENDER

4. Desember

Dagens dato er 2+2

Hva skjuler seg bak dagens luke, mon tro?

Et JULETRE! med en ubeskrivelig sang.
kanskje like greit at den ikke er så lang...

MEN dagens luke er ikke tom.

Spørsmålet er: Hvor fra juletreet kom??

Jeg prøver meg stadig, for så å finne ut at jeg K A N virkelig ikke dikte, hehe. Håper likevel du tok poenget. Det vanker premie for den som svarer rett. Hvisomattedersomatte det er ditt svar som blir trukket ut, da;)

ADVENTSKALENDER

3. Desember

Vogntog som sperrer hovedfartsveien på Sørlandet og unnskyldninen om uventet snøfall, er et sikkert tegn på at vinteren er her.

(Bildet er tatt fra fvn.no)

At de aldri lærer tenker jeg og rister litt oppgitt på hue. Men litt morsomt er det jo også da. Synes virkelig det understreker at vi sørlendinger ikke er dus med snø!

ADVENTSKALENDER

2. Desember

Bak dagens luke skjuler det seg litt julestemning fra barndommen.

OG en interessevekker for der jeg er i dag!

ADVENTSKALENDER

1. Desember - luke 1

Bak kalenderens første luke skjuler det seg....

(spenningsmusikk spiller i bakgrunnen)

ADVENTSFROKOST!!! Eller rettere sagt en avbildning av julefrokost hos nabo'n, datert til 01.12.2009. Nei, vi l e k e r ikke første desember. (Og hvis du reagerer på at jeg ser litt ukar ut, kan jeg forklare at jeg er på vei inn i bilde etter å ha satt på selvutløseren!)

Kalenderen har en rolig start. Det er viktig å ikke legge lista for høyt. MEN heng med... etterhvert vil det dukke opp nøtter og mandariner og hele julepakka, med konkurannser og premier og det hele! Jadda... skal det være så skal det være er det noen som sier!

Javel!

Så du sitter her og surfer du også!?

...i stedet for å gjøre det du vet du burde gjøre.

GODT å vite at det ikke bare er meg. Som har fått skrivesperre.

Og konsentrasjonssvikt. Og mangel på selvstruktur.

Ogsåvidere. Ogsåvidere.

Ingenting motiverer og gleder i hverdagen som ei ku på sparkesykkel.

- speiselt ikke når det pluttselig bare hang på døra. Fyllt med go' ord på baksiden.

Takk, Sandra!

You made my day!

Helgen for mine føtter.
Hvor skal jeg ta veien?
Svar: Ingensteder.


Jeg skal være her. Ja, akkurat her. Sitte foran Mr. Ace og skrive oppgave. Om jeg klarer å innhente en aldri så liten bestanddel selvstruktur, motivasjon og viljestyrke. Disse tre stikkordene som slett ikke er så dumme å ha nå i disse oppgaveskrivingstider. Jeg har begynnt med en ny slags tidsregning. Før oppgaven og etter oppgaven. Problemet er bare at det i dette skoleåret ikke vil være noe etter oppgaven. For de kommer kontinuertlig. Som jordbær på strå eller perler på en snor. Bortsett fra at det gir litt finere assosiasjoner og bilder i hodet mitt enn oppgaver. Men en ting er sikkert. De kommer på løpende bånd. I fleng.

It's the final countdown!

Om ei uke er oppgaven levert. Den som jeg ikke har begynnt på enna, men som skal leveres da. Og det får jeg jo gjort. Som alltid. DA kjenner jeg at jeg mest sannsynlig kommer til å komme i feriemodus. Da har vi til og med tent det første lyset. Det som sier "klar-ferdig-gå" til å vente. På det store underet som skal skje, og har skjedd. Det har til og med blitt desember! I LOVE IT!!! Bjørnson kan få beholde april, for min del. For JEG velger meg Desember!
I desember skal jeg (i tilfeldig rekkefølge):

- på julebord med klassen
- på julebord med BEAST
- lage julekort
- lage julegaver
- forandre stua fra turkis til lilla tema
- bake julekaker
- spille julemusikk
- feire bursdag???
- HJEM
- i familieselskap
- klemme sørlendinger
- se "nisene på låven"
- på Frelsesarmeens julekonsert
- pynte juletre

Nei, vi skal ikke leke desember. Det er nok en grunn til at jeg ble født når jeg ble født.

Jeg trenger litt hjelp

...til å plukke ut mine nye briller. Jeg skal ha to par (for prisen av en - skjult reklame for specsavers...). Brille nr. 1 er den jeg har plukket ut. Og skal ha. (så ikke gjør meg i tvil om den, vennligst!). Det er bare for å vise at dette er den "nøytrale" brillen min. Så tenkte jeg at det andre paret kunne være litt mer markert. DA trenger jeg litt hjelp. I det ene øyeblikket synes jeg at brille nr. 2 er den jeg vil gå for. I det neste brille nr. 3. Hva synes du??

Brille nr. 1:

Brille nr. 2:

Brille nr.3:

Jeg GLEDER meg noe helt borti-natta til advent! Til julemusikk. Lilla lys med tall på. 1-2-3-4. Til forberedelser. Julekakebaking. Julekortlaging. Julegaveinnkjøp. Nevnte jeg JULEMUSIKK og ADVENTSLYS!?!?! Og stemning. og "nissene på låven". Og mandariner. Og lussekatter og Lucia. Og forventinger og glede.

Jeg gleder meg så jeg nesten ikke klarer å vente. Det bobler inni meg. Det strømmer snart over, altså. Det er like før jeg sprekker. Best å holde seg unna hvis jeg gjør det. Men NÅ er det IKKE LENGE IGJEN! Bare 2 uker, dere! Til julemusikk og adventslys - med tall!

Hvordan ser du for deg himmelen??



Jeg tenker at jeg skal løpe gjennom ei stor gulkledd eng. løpe fort! uten noen som helst form for fysiske hindringer. jeg blir ikke sliten. jeg føler meg ikke klumsete eller teit fordi jeg ser rar ut når jeg løper. jeg simpelthen løper gjennom enga. løper fort. så fort som jeg bare ønsker. og når jeg har løpt gjennom hele den storestore gule fine skinnende enga, kommer jeg til slutt til havet. der stopper jeg og ser utover. sola skinner ned i havet sånn at det blir sånne fine stråler opp fra havet, vet du. og når jeg står der trenger jeg ikke hive etter pusten fordi jeg er så andpusten av å ha løpt. jeg bare løfter hendene og begynner å synge. synge med den reneste klareste stemmen. treffe alle tonene. bommer ikke på noen mens jeg står der og synger lovsanger til Den Ene. til han som fortjener all takk og pris og lov og ære. og hører på bølgene. og kjenner den friske sjøbrisen. og sola som varmer. men egentlig er det ikke sola som skinner og varmer. det er Jesus. som skinner. som varmer. som lyser.

Jeg ønsker meg denne:

Den kan kjøpes på Probat dått n o.
...bare så du vet det

Så nærmer det seg den tiden igjen.
Vi skriver november, og før vi helt har vendt oss til den tanken skriver vi desember.
Og DA er tiden virkelig like rundt hjørnet.
Kjoletiden. Finklærtiden. Og kjolen fra i fjor henger så fint i skapet. Og jeg tenker at den har litt feil snitt og lengde og farge og alt. Men det var nå det jeg fant, da. Men i ÅR. Ja, da kommer jeg i mål.
Hvert år er det det samme. Hver høst gjennomgår jeg de samme tankene. This fall i will make it! Tenker jeg og er fast bestemt på at det skal funke.

"Det sunne trekløver":
- trene
- spise sunt
- legge seg tidlig

For å begynne med det siste først. Alle vet jo at det er timene før tolv som gir den beste og dypeste søvnen. I alle fall er det det jeg er oppfostret med å høre. Og for å være helt ærlig er jeg faktisk ganske flink til det også. Helt fram til nå i det siste. Det har virkelig sklidd helt ut. Og jeg tenker som så, "Vhåttevvåh"! Da dette liksom er det eneste jeg klarer å gjennomføre av de tre ovenfornevnte punktene har det vel likevel ikke noe for seg, tenker jeg og lar klokka passere tiden for dyp og god søvn.

Spise sunt. Trene. Jeg tar punktene under ett. Intensjonen er der. Virkelig. Og jeg tenker hver dag et dette er en ny dag med skinnenede nye muligheter og blanke ark og hele pakka. Havregrøt til frokost og salat til lunsj. Jogging rundt Store Lungegårdsvann og en liten svipptur opp Fløyfjellet. Svetting på treningssenteret og ømme, godt brukte muskler til kvelden. Veien mellom intensjon og virkelighet er lang. FOR det jeg ikke nevnte var sjokoladekjeksene til kaffen etter middag. Den lille eventyrsjokoladen som hoppet mot meg i kantina. Is på halv pris. Det faktum at jeg ikke har praktisert "jogging" siden jeg ble tvunget til det i gymtimene på ungdomsskolen. Eller det at jeg ikke ennå har somlet meg til å betale semesteravgift på treningssenteret.

Og når tallene på nettbanken lyser julerødt mot meg, vel, da er ikke kjolen fra i fjor så ille likevel. Fullt ut brukbar. Og hvem bryr seg om fjorårets vs. årets snitt likevel! Det betyr ikke så mye i den store sammenhengen, tenker jeg. Den er i grunnen ganske så fin den kjolen fra i fjor. Og når det gjelder "det sunne trekløver" har jeg bare en ting å tilføye:
- Pinnekjøtt! Hitover! Jeg er klar for julebord til lørdag! Beinklar!!

Alt til sin tid...

Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.

...en tid til å gråte og en tid til å le.

...en tid til å klage og en tid til å danse.

...en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen.

...en tid til å tie og en tid til å tale.

Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Jeg forstod at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til og ingen kan trekke noe fra.

Predikantens bok 3

Kjære kunde på Kiwi:

- når du har betat for varene dine er det fullt lovlig å ta dem med ut av butikken.

En GOD nr. 2!

- både her på bloggen min

- og på melodi grand prix i Finland

Om å være den man er.

Her om dagen tok jeg med meg kameraet og gikk meg en tur. Før jeg kom særlig langt kom jeg i prat med en alkoholiker som satt under et tre. Han begynte å prate til meg. Først om å få se bildene jeg tok, slik at han kunne komme med en objektiv vurdering av "mitt verk". Jeg viste ham dem. Og vi pratet litt mer. Ikke om noe dype ting eller noe. Bare litt om "vær og vind". Og om Lindesnes. For der hadde han vært en gang på 70-tallet! Ja, det var plassen sin det... Men innimellom sa han ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle respondere på. Jeg sa ingenting, men prøvde å vise at jeg ikke var uinteressert i hva han fortalte likevel. Han spurte meg hvem jeg var. Jeg sa jeg var 22 år og student. Da sa han at han var 55 år og alkoholiker. Så sa han noe jeg har tenkt mye på. Han synes det var trist med et samfunn der ingen turte å vise hvem de var. At samfunnet var slik at vi alle skulle være så lik hverandre. Er det sånn? Tør vi ikke være oss selv? Den vi er? Tilpasser vi oss for å "passe inn"? Og da tenker jeg også i forhold til det å være kristen. Forrige helg talte Tor Erling Fagermoen i Salem. Slapp av/desverre (alt etter hvordan man ser det) blir ikke dette et resyme av talen hans. Men helt til slutt i talen spurte han: "Er du et termometer eller en termostat?" Et termometer viser temperaturen - den tilpasser seg omgivelsene, mens en termostat senser temperaturen og har som oppgave å endre den. Tilpasser vi kristne oss for å passe inn? For ikke å skille oss for mye ut og bli sett rart på? Jeg tror jeg ofte har en tendens til å ikke ville skille meg ut, men bare gli litt inn i mengden - til en viss grad. Men jeg vil neimenn ikke være som en kamelon som skifter farge etter omgivelsene. Jeg vil være meg selv. Guds barn. Termostaten. Camilla 22 år, elsket av Gud, kristen.

Jeg har litt

SERIØSE PROBLEMER
MED PCen MIN!

Mr.Ace (som han heter) er litt vrang. Men han har sikkert fått veldig god hjelp av meg. I alle fall til det ene problemet han har.

La meg skissere dem for deg:

Problem 1

(dette har jeg overhodet ingen skyld i! Dette er ene og alene Mr.Ace sitt verk)

Word har sluttet å fungere.

Alle de andre "officeprogrammene" (excel osv.) funker som de skal. Bare ikke Word! Og det er jo liksom det programmet jeg faktisk har behov for... Dette resulterer altså i at jeg må skrive i "Works". Joda. Det kan jo forsåvidt funke det. Heeeelt til læreren min i dag kom bort til meg og spurte om jeg ikke kunne la være å skrive i nevnte program, for hun fikk ikke åpnet det...

Problem 2

(dette kan jeg muligens være villig til å ta på min kappe. Jeg har kludret til et eller annet som jeg virkelig ikke finner ut av hvordan jeg har gjort, og hvordan jeg skal få ugjort)

Internett. Det er klin umulig å logge seg inn der. Jeg finner den trådløse ruteren vår uten noe som helst problemer. MEN: det er et rødt kryss der som signalstyrken pleier å vises (skjønner du hvor jeg mener?). Og det står (jeg siterer:) "Nettverksinstillingene som er lagret på denne maskinen samsvarer ikke med kravene for nettverket"

Kunne du være så søt og snill og hjelpe meg med et av disse problemene?? (eller begge - jeg sier virkelilg ikke nei hvis du insisterer på det)

Øvelse gjør ikke mester!

UANSETT hvor ofte jeg pakker kofferten og drar min kos blir jeg liksom aldri flinkere.

Jeg drar alltid med meg intense mengder klær. Bruker kanskje halvparten av det jeg har med meg... Og slike mengder er til en viss grad tidkrevende. Både å putte oppi, ta utav og putte oppi igjen! I alle fall når jeg diller med alt mulig annet mellom hvert klesplagg som skal legges på plass.

Er det RARTjeg ikke liker å¨pakke!

Søndagstanker

En pust i bakken. Mellom de to praksisukene. Hjemme. Slappe av. Møtehelg på bedehuset akkurat denne helga. PERFEKT.

FOR det trengte jeg i grunnen nå. Litt påfyll av det som liksom er det viktigste i livet mitt. Jeg sier det sånn - litt keitete. Litt "fjortis". For det er jo liksom det - det viktigste. Det er bare at av og til "faller det litt ut". Jeg setter meg selv i universets sentrum og blir veldig selvsentrert. Har du det også sånn? Er det ikke så uvanlig det, kanskje? Nå skal jeg være litt ærlig her. Jeg har hatt det sånn den siste tiden. Fokus på meg. På mitt liv. På min status qou. Det var godt å komme på bedehuset. Det var fint å være eneste ungdom til stede. Få flyttet fokus bort fra meg selv. For la oss innse det folkens, det er ikke meg det dreier seg om. Fordi HAN elsker, elsker jeg. Fordi HAN er lyset kan jeg være et lys i verden. Fordi HAN døde for alle mennesker gir jeg det livet jeg har fått tilbake til HAN som gav meg det, slik at han kan forme det slik det er ment å være. Slik at han kan lede meg der jeg er ment å være. Slik at han, når tiden er inne, kan bruke meg for å nå andre. På den måten jeg er ment å brukes for å nå andre.

Høstferie

Jeg har hatt høstferie. Eller "avspasering" sånn egnetlig. For det er fortjent. Denne ferien som jeg har hatt. Ikke en eneste skolefornuftig ting har jeg gjort. Livsfornuftige ting har blitt prioritert. Mandag drog jeg over fjellet til østlandet. Jeg kjenner jeg har blitt litt vestlending inni meg. Liker vestlandet, jeg. Det er så FINT der. Med fjellene og naturen og folkene og alt. MEN østlandet har finere vær. Fiiiine sola og frosten som knaser under føttene når man går!

Første par dagene var jeg i selve hovedstaden. Hos Ragnhild på Fjellhaug. Vi besøkte Inger Hilde, var i byen på shopping og kafe, hadde spillekveld med eplepai og is... Sånne koselige ting. Fine samtaler og oppdateringer fra hverandres hverdag.

Så dro jeg videre til Nannestad til min bror og hans familie der. Tantebarn gir de beste klemmer av alle. Gode klemmer og strålende ansikter. Gledesspredere. Siden broren min hadde bursdag den dagen jeg reiste, var vi ute og spiste dagen før. Pluss en liten "shoppingrunde".

Det har i det hele tatt vært mye kafe- og shopping denne ferien. Jeg har egentlig ikke handlet noe serlig, men har vært med rundt. Og satt pris på alle kafebesøkene=) For er det noe jeg liker er det kafe! It's my thing. Jeg kom med morgenflyet til Kristiansand. Mamma og mormor hentet meg før vi (hold deg fast) tok en runde i "byen" (som jo er Kristiansand når man er på sørlandet). Kafe. Liten handlerunde. Kafe igjen. Med mamma og mormor.

Gotta love it!

Og i morgen begynner praksis. 2 uker i Kristiansand. Jeg GLEDER meg. det blir spennende.

De siste sandkornene av september er i ferd med å renne ut. Jeg sitter med en følelse av at jeg har sviktet bloggen min. Sviktet du trofaste leser. De siste blogpostene min har vært... tja... lite kommuniserende.
Jeg vurderte å opprette en ny blogg. Starte på nytt. For jeg savner det jo litt. Å blogge. På skikkelig. Jeg har bare ikke vært helt der i det siste. Men det gjør det vel ikke noe lettere. Hvis jeg skaffer meg en ny blog. Det går jo uansett ut på det samme. Denne får duge. Klarer jeg ikke blogge her, klarer jeg det ingen steder.

Det er mandag. En ny uke har tatt til. Det blir en travel uke. Oppgave som skal leveres, jobb, og alt det vanlige. Men jeg liker "alt det vanlige". Det er det som gjør det så godt å være student i Bergen. For det vanlige er det jeg opplever sammen med venner. Skole. Tegnspråkkafe. Bibelgruppe. Salem.

Skulle ønske denne posten kunne være et "come-back". En slags lovnad om at jeg skal skjerpe meg heretter. Men det kan jeg ikke. Jeg kan si jeg skal prøve. Men hva hjelper det at jeg sier det. Det betyr jo ingenting i praksis. Men jeg kan jo si det likevel. Så vet du at jeg ikke har sviktet helt. Det er bare andre ting som kommer litt foran i prioriteringen. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Holde deg oppdatert. Og inkludere deg mer.

Forklaring.. eller forsøk på forklaring...

I forrige innlegg skrev jeg så freidig (eller jeg nevnte vel forsåvidt bare) Arntsen og Wunderscönes Land. Etter at jeg hadde publisert dette på bloggen min, tenkte jeg at det sikkert bare er et fåtall av dere som skjønner overhodet hva jeg prøvde å formidle. At det var en slags intern-post eller noe. Det var det ikke. Denne filmen er MORSOM uansett om du kjenner til Arntsen og Wunderscönes Land eller ikke. (Så lenge den kommer innforbi din humorgrense, da... Men det er jo en helt annen sak). Til oppklaring kan jeg da fortelle at Arntsen var min tysklærer på vgs. Han drog fram synten i både tide og utide for å synge "lovsanger" deriblant på tysk, hvorav Wunderscönes Land. Mer forklaring trengs ikke. Faktisk er dette min blog, og jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Uten å føle behov for å forklare meg. Så faktisk... jeg hadde ikke trengt å ofre det en tanke at du kanskje ikke forstod. Men nå gjorde jeg altså det. Så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne poste det også, som en slags usammenhengende forlengelse av forrige innlegg...

DENNE HER

...slår Arntsen og "Wunderscönes Land" en lang gang, for å si det sånn!

Vanskelig å si, du...

Jeg har endelig kommet ilbake til Bergen.
Til leiligheten.
Jeg har erfart at Samme leilighet + nye romvenninner = anderledes
Det er ikke det samme. Men det hadde jeg heller ikke forventet. Det er bra likevel! Og jeg liker meg fortsatt i borgermesterens gate=)

Denne siste uka har jeg hatt en liten forkjølelse på gang. Det hale begynnte med vondt i halsen på tirsdag. Men påfølgende forsvinning av stemmen (noe som er veldig vanlig når jeg blir diagnosert forkjølet). Onsdag hadde denne såre halsen utviklet seg til tett i nese, hals og til dels bihuler. Men ingen feber, og ingen smerter forøvrig. Likevel, min mor var overbevist. Svineinfluensaen hadde tatt meg. Jeg, derimot, forkastet hele tanken. Folk har da alltid påtatt seg en forkjølelse. Både før og etter H1N1-viruset entret denne verden. Onsdag natt deriomt økte forkjølelsen på. Jeg våknet av smerter. Hodet, kroppen, halsen. Og bare for å nevne det enda en gang (siden det var sånn skikkelig vondt) hodet. (jeg fisker ikke etter sympati her, hvis noen tenker det!) Da morgenen grydde, fuglene sang, søppelbilen bråkte og solen strakte sine stråler mellom hustakene, følte jeg med bedre. Ikke bra, men bedre. Forkjølet som jeg var vandret jeg til skolen, for der å oppdage at det kanskje hadde vært bedre for meg å bli hjemme. Kanskje min mor hadde rett!? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg ikke ble bedre utover dagen i går. MEN natten har gjort sitt til at jeg føler meg i alle fall LITT bedre i dag. Fortsatt ikke bra, men bedre. Og så lenge jeg ikke har feber, velger jeg å kalle meg forkjølet.

Det var en siste oppdatering fra denne uken. Hehe, forrige uka var FYLT til randen av aktiviteter. Det tar på å begynne på skolen, få innleveringsoppgave OG være fadder. Koselig stress, velger jeg å definere det som. Fremdeles har vi ikke internett (som om det hadde hjulpet meg, siden jeg ikke har PC likevel!) eller TV i leiligheten. Men hvem trenger vel det. Stopp utviklingen før den går for langt;)

Jeg kjenner jeg lengter tilbake til Bergen igjen nå.

Sæbli flaks at jeg drar opp dit i morgen, da!

ER det noen her

....eller hvordan ligger det an?

1-2-3 kos

I hagen vår står et epletre. I år bærer det masse epler. Eller, det vil si, det gjorde det før stormen satte inn over land og sjø. Og mangemange epler brutaltble revet ned fra sin gren. Uten mulighet til å modnes. Å bli stort. Rødt. Saftig. Hva gjør man med dem? Kaster dem? Lar gressklipperen frese over dem og makulere dem til nærmest ingenting? Lar dem ligge og råtne?

Mitt forslag:

Plukk dem inn

Skrell dem og legg dem i sukker

Lag en rykende fersk eplepai

Server med is!! Ooog har du ikke vanilje er sjokobiter ABSOLUTT en slager!

FOR når lydpotta har detti av bilen, er det like greit å la være å frese til butikken! For å si det sånn...

Lost and found

Min gamle venn, Marie. After alll these years...

Tyne i seg en halv pakke mariekjeks bare fordi akkurat hadde jeg sykt lyst på noe digg og det er det det beste jeg har å tilby meg selv.

Kjeks etter kjeks. Til munnen blir så tørr at den føles litt som sandpapir. En liten pause, og så fortsette til pakken er tom. (gjerne smatte litt, for da smaker det liksom så e k s t r a godt) For til slutt å helle i seg smulene av den siste kjeksa, som ALLTID er knust.

Fantastisk!

I am alive

sånn innimellom all jobbinga.
4 dager igjen, så er det takk og FARVELL. Over og ut.
So long - Fearwell - auf widerseehn - good bye!
Da kan jeg sette meg i solkroken med en smoothie og den nye utgaven av ROM 1-2-3 og bare NYTE at jeg er ferdig. Nyte stillheten helt til ettermiddagen.
For da braker det løs med familiebesøk. Bror, svigerinne og tantebarn kommer hele den lange veien fra østlandet. Og som jeg gelder meg! Apropos tantebarn har jeg faktisk blitt tante igjen i dag! Nr. 4. Ei jente=) Jeg smiler. Helt frisk er hun. Og sikkert veldig veldig søt.

GRATULERER CECILIE OG JENS!

Pappan min er av den klassiske typen.
Ordboka definerer konservativ som en/noen som ønsker å bevare det bestående og overleverte, som vil holde fast ved den bestående samfunnsordning.
Sånn er min pappa.
Jenter er rosa.
Gutter er blå.
Jenter leker med dukker.
Gutter leker med biler.
Den typen...

Likevel kan det jo være greit å ha litt verktøy på baklomma selv om man er jente, tenkte han. I alle fall med en til tider defekt leilighet.

Så gikk han altså ut og kjøpte verktøy til meg...

Oppskriften på en VELLYKKET uke:

Ta ei knallgod venninne.

En kul bil

FANTASTISK natur

Dra til Bergen by

Nyt en smoothie med gode venner

Delta på GF

Avslutt det hele med en svipptur innom Flekkefjord (har ikke fått bilde derfra enda...)

Bland det hele sammen med solskinn, skyfri himmel, latter, sang, tegnspråktolker, latter, sosialt samvær, bibeltimer, møter, Jesus, "cab", et Nikon D60, nye og gamle kjente...

Nei, da blir det ikke stort bedre!

Hva gjør man

...når man for sent oppdager at det er tomt for dopair!?

Og hva når dette i tillegg er på et offentlig toalett?

Jeg googlet "dopapir" for å se om det var et bilde jeg kunne bruke til dette innlegget. Og hva fant jeg? En artikkel som representerte en løsning på nettopp denne problemstillingen. En dansk løsning, riktignok. Men fullt ut en løsning. Om jeg hadde tatt dette drastiske skrittet, er jeg imidlertid usikker på.

Utrolig morsomt! Gidd å komme på det, liksom!

Hadde nok kanskje ringt en venn, hadde det vært meg. Men hvem vet, kanskje hadde han en venn i brannvesenet. Så da er vi kanskje ikke så ulike denne dansken og jeg...

Jeg presenterer

for dere: Jenta som i dag har syklet 1,2 mil!

Og ikke nok med det:

Denne jenta har også gått til bestilling av:

Innersvingen rockering!

Jordens blomst

Jeg smiler til verden.

Om den smiler tilbake er en annen sak.

Noen undrer kanskje på hvilken løk det er som vandrer gatelangs med et smil klistret på.

Noen legger kanskje ikke merke til at det sendes et smil ut i verden.

De har det for travelt.

Eller de ser bare ikke.

Andre smiler tilbake.

Verden selv smiler, tror jeg.

Verden selv sender sitt største smil.

Det føles som et smil. En god og varm følelse.

(og ikke bare fordi jeg er flekkvis solbrent!)

Jeg smiler.

Jeg kan ikke la være!

Sol.

Venner.

Sommerferie.

Grilling i parken.

Gleden i en venninnes ansikt når hun får boller på døra.

Fuglene som vekker meg om morgenen.

Lukten av nyklippet gress.

Sommerkjole og bare føtter.

Smoothie.

Snart hjemreise til familien.

Tanken på en Gud som er større enn alt, som har skapt alle ting, som ER

- tanken på at han elsker meg så innmari høyt at han sendte sin sønn!

Tanken på at jeg har JESUS - en venn som gav sitt liv for at jeg skulle få leve!

Nei, jeg kan ikke la være å smile.

Hvordan kan jeg det?

"Den skjønneste jordens blomst, er smilet"

(Bjørnstjerne Bjørnson)

Oi!

Hva skjer

når man har ferie - men fortsatt befinner seg på sitt studiested...

når man er lei av å lime bilder inn i album...

når man er lei av å lese bok...

når det ikke er noen kanaler som tar seg bryet med å sende tilfredsstillende signaler til TVen...

når det regner og man ikke gidder å dra seg på tegnspråkkafe...

når man har vært på de nettsidene man finner interessante...

når man ikke kan bake fordi det ikke er noe poeng i å fylle opp frysen... (dessuten regner det jo så man gidder ikke gå på butikken for å handle ingredienser)

når man etter alt dette kjeder seg....

Dette skjer:

En lammende følelse....

... av kontroll hindrer meg i å plukke opp pensumbøkene.
Hindrer meg i å finne en tegnspråkvideo og avlese den.

Hindrer meg generelt i mine eksamensforberedelser.
Stresset er ikke der.
Men det er i grunnen vanlig for min part. Pleier vel egentlig å steresse over mangelen på stress.
Nå er det vel mer aktuelt å stresse over mangelen på stress over manglende stress...

Men jeg har funnet ut at så lenge jeg sitter i språklaben til langt på dag og etterpå går i parken og griller og koser meg med folk fra klassen og snakker tegnspråk med de, føler jeg ar jeg har gjort en god dags eksamensforberedelser! (fytti, det var en lang setning. Jeg ble nesten anpusten av å bare skrive den...)
Sitter og drikker kaffe og finner ut hvordan innspillinger kan brennes ut på DVD. Mediakvinnen is back in the game! Jeg sier det bare...

En tur ut i solen med solbriller og vårsko kan kanskje gi meg akkurat det jeg trenger - en pause borte fra skolen for å gi meg følelsen av at nå er det sannelig på tide å komme seg tilbake til språklaben og ta seg litt sammen!

Rettelse

Jeg skrev om frigjøringen 8.mai.
Om vår felles frigjøringsdag, Norges og min.

Det er sikkert flere som har sett den og tenkt sitt om saken.

At denne jenta hadde historie på fjorårets pensumliste er en skam!

Frigjøringsdagen 8.mai og årstallet 1905, har da ingenting med hverdandre og gjøre!!
8.mai henger sammen med årstallet 1945!
Årstallet 1905 henger sammen med datoen 7.juni!

Takk, Christina, for opplysningen.
For, nei, jeg oppdaget faktisk ikke dette av meg selv.
Jeg kjenner at jeg kanskje åpner meg vel mye her, og opptrer meget ydmykt.
Men, jeg har lært.
Og det håper jeg dere har også.
Man skal ikke ta alt man leser på nettet for god fisk.
Og denne fisken var slett ikke god.
Råtten var den faktisk!

Ved livets slutt

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd Hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid

La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Du samlet deg skatter hos Meg
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Min trofaste tjener, vel gjort
Bli med Meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port

(Arvid Pettersen fra plata "Tid med Deg")

Frigjøringsdagen!

8. mai 1905. Dagen da Norge endelig får sin frihet.

Dagen da Sverige ikke lenger skal få bestemme over oss.

8. mai 2009. Dagen da Camilla har sin siste undervisningsdag dette året.

Dagen da lærerne ikke lenger skal få bestemme over meg.

Bare eksamen gjenstår. Men jeg bestemmer selv hva, når og om jeg vil lese.

Vi har på en måte noe til felles, Norge og jeg.

8. mai er vår frigjøringsdag.

Dagen da vi kunne begynne å styre oss selv.

Vi har hatt avsluttning på skolen i dag. Med leking, mat, kake, tale, fotografering og blomster.

Ja, det er voldsomme greier. Skikkelig skoleklassemiljø. Kjenner meg litt vemodig.

Lurer på om Norge kjente seg vemodig.

Det er noe med det, når man ikke lenger har noen "autoritet" å stå til ansvar for.

"You're on your own", liksom.

Tenke sjæl, som det heter.

Og godt er det. Tenk så stress å skulle tenke for hverandre!

Forvirret og frustrert...

er to ord som er ganske så like.
Og akkurat nå er de faktisk like beskrivende.
For meg.
Hver gang jeg tror jeg har sånn nogenlunde oversikt over ulike grammatiske begreper i tegnspråk
har jeg visst ikke det likevel.
Jeg trodde jeg synes språk var mer "mitt felt" enn sånn mattegreier.
At språk er noe jeg forstår meg bedre på.
Mene...
her sitter jeg.
Og ønsker å kunne "plukke et begrep" å si at sånn og sånn er det.
Punktum finale.
To streker under svaret.
Men nei. Slik går ikke an i språk. Der er alle begreper flettet stramt sammen.
Å plukke dem fra hverandre kan fort bli rot.
Og det finnes fler unnak enn regler.
Hvis det da i det hele tatt finnes regler.......

...og hva skjer med ukonstruktiv tilbakemelding!
Hva er poenget med veiledning hvis ikke du blir nettopp det - veiledet!?

40%

...på mat med laaaaaang holdbarhet gleder ei stundentjentes hjerte!

I alle fall når studentjenta prøver å være litt økonomisk (uten spesielt mye hell, men det er vel lov å prøve å late som...). Ica er butikken sin, det!

30 days from now

Det har mer og mer begynnt å gå opp for meg at det nærmer seg sommerferie.
Men først og fremst nærmer det seg altså da eksamen.
Dette skal ikke bli nok et nervepirrende innlegg om at det er på tide å bli seriøs student og begynne å lese og forberede seg grundig til avgangsprøven. Eksamensnervene lar foreløpig vente på seg. Med tanke på teorieksamen i alle fall. Den praktiske eksamens eksistens har jeg valgt å ignorere.
Men det nærmer seg sommerferie. Om akkurat 30 dager har jeg gjennomført mitt 1. år i bachelorgraden i Tegnspråk og Tolking. Sært.
Det går så fort. Hverdager så vel som helger og andre typer dager bare suser av gårde. Noen ganger får jeg ikke med meg at en dag har vært her før jeg må snu meg å se over skulderen. "Åja, det var altså en onsdag denne uken også". Jeg har neimen ikke lyst til å sitte på tribunen å se at dagene fyker av gårde. Jeg vil fange dem! Hver enkelt av dem! Selv om det er eksamensperiode og ting må leses og øves på, har jeg ikke lyst at jeg skal "glemme dagene som kommer og går" (hvis du skjønner...)
Det blir fort nok sommerferie og folk og fe som flytter hit og dit (helst dit), for ikke å være å finne i Bergen til høsten igjen.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil henne med dette skribleriet mitt. Men det var godt å få det ut...=)

Påskeferie!

påskemøter

varg veum på lydbok

tantebarn

familiehygge

sol

påsketur

påskeegg

Hjemmets spørrebok for hele familien

Nå skal jeg ut i sola med påskeegget mitt og varg veum på lydbok. Nyte livet og ta det helt med ro. Null stress. Null skole. Null noenting - bortsett fra varg veum og smågodt og sol...

Himmelen

Jeg har vært på husmøte i kveld.

Hva er et husmøte?

Det er enkelt og greit at vi samles som kristne venner og deler fra Guds ord sammen, synger sammen og ber sammen. Og spiser og er i godt sosialt fellesskap.

Alt i en pakke, egentlig.

På hjemveien begynnte vi å snakke om himmelen. Jeg må innrømme at det er en stund siden jeg har tenkt på himmelen.

"Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, mot den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. (...) Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser."

(Fil. 3:14 og 20)

Jeg strekker meg ut etter det som er foran og jeg har mitt hjem i himmelen, står det i Bibelen. Jeg tenker nok ikke på himmelen så ofte. Jesus kan komme igjen når som helst. Men det er noe jeg ikke tenker på så ofte. Svært sjelden, egentlig. Jeg tror jeg helst ikke vil tenke på det. Jeg liker så godt å leve. Det er så bra! Det er så mye jeg har lyst til å oppleve. Jeg har mitt fokus rettet på ting her på jorda. Himmelen føles av og til litt fjern. "Herren er ikke sen med å oppfylle løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2. Pet. 3:9) Derfor venter Jesus med å komme igjen. For han vil ha flest mulig med seg når han kommer. Dessuten er det litt skummelt å tenke på himmelen. Ikke fordi jeg er redd for at jeg ikke skal bli tatt med, egentlig. "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst" (Rom. 10:9). Det er litt skummelt fordi når jeg tenker på himmelen, blir jeg så veldig obs på at det også finnes et helvete. Det finnes faktisk to veier ut av dette livet. Og når livet slutter er det ingen som vet. Vi har ingen garanti for i morgen.