De siste sandkornene av september er i ferd med å renne ut. Jeg sitter med en følelse av at jeg har sviktet bloggen min. Sviktet du trofaste leser. De siste blogpostene min har vært... tja... lite kommuniserende.
Jeg vurderte å opprette en ny blogg. Starte på nytt. For jeg savner det jo litt. Å blogge. På skikkelig. Jeg har bare ikke vært helt der i det siste. Men det gjør det vel ikke noe lettere. Hvis jeg skaffer meg en ny blog. Det går jo uansett ut på det samme. Denne får duge. Klarer jeg ikke blogge her, klarer jeg det ingen steder.
Det er mandag. En ny uke har tatt til. Det blir en travel uke. Oppgave som skal leveres, jobb, og alt det vanlige. Men jeg liker "alt det vanlige". Det er det som gjør det så godt å være student i Bergen. For det vanlige er det jeg opplever sammen med venner. Skole. Tegnspråkkafe. Bibelgruppe. Salem.
Skulle ønske denne posten kunne være et "come-back". En slags lovnad om at jeg skal skjerpe meg heretter. Men det kan jeg ikke. Jeg kan si jeg skal prøve. Men hva hjelper det at jeg sier det. Det betyr jo ingenting i praksis. Men jeg kan jo si det likevel. Så vet du at jeg ikke har sviktet helt. Det er bare andre ting som kommer litt foran i prioriteringen. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Holde deg oppdatert. Og inkludere deg mer.
3 kommentarer:
D går så bra så, Camilla! Du e flinke du! D må hugse at d e du som he makta over bloggen, og ikkje bloggen over deg.... (ooo.. heftige ord på ein tidelig morgon... )
Har også hatt en kjip septemberblogg. Tror det er noe med høsten som gjør at man.. ikke er helt.. der. Om du skjønner :)
du kan trøsta deg me at du e kykje flinkare enn meg te å blogga!! har ikkje blogga sia mai, og no har siri beate komt me trussla.... hehe.
Legg inn en kommentar