En liten "hyllest" til Keyboardet mitt

Hobbyer er noe rare greier. Har egentlig ikke noen hobby. Tror jeg.

På barneskolen ble vi satt "i bås" etter hvilken hobby vi hadde. Fotball. Håndball. Skolekorps. Jeg gjorde ingen av delene. Ergo, jeg hadde ingen hobby. Lese telte ikke i de kretsene. Det var nerdete. Hvis vi i det hele tatt visste hva det var å være nerdete. Jeg prøvde meg på håndball. Jeg tror jeg på en måte gjorde det for å tilfredsstille mine foreldre. De ønsket vel ikke en datter som tok avstand fra alt bygda kunne tilby av sosiale aktiviteter (hvis vi nå ser bort fra søndagsskole, junior, impuls, barneforening, gutterforening og sånne type ting på bedehuset og Betel som jeg selvsagt stilte opp på). Jeg begynnte på håndball. 3 treninger holdt jeg ut. Det var nok for meg. Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette med fellestreninger, som gym. Men den problemstillingen skal vi ikke komme inn på her og nu. Det måtte da finnes en løsning. Det måtte da være noe jeg intresserte meg for.

Mine foreldre investerte i et Keyboard til meg og sendte meg av gårde for å bli musikalsk. I 3 år ca drev jeg med denne sporten. Musikklæreren min var for øvrig organisten i kirka. Han som dirigerte barnekoret som jeg også var med i. Ufrivillig frivillig. Men det var dette Keyboardet mitt jeg kom til å tenke på. Et ganske profft et også som sådan. Tror jeg... Det er i alle fall ikke noe jalla. Men hvor bra det er på en skala vet jeg ikke. Jeg vet at det er et GEM WS1, som ser sånn ut:

(Litt lite bilde, kanskje. Men dette er hva jeg fikk til!)

Keyboardet mitt står nå og støver ned på et rom. Jeg kom tilfeldig over "owners manual" her i dag. Jeg ryddet (evt. rotet) i et skap. Jeg satt et øyeblikk og tenkte på Keyboardet mitt. Jeg var ganske glad i det. Hva skjedde? Jeg var ikke flink. Og nå kan jeg ingenting. Men likevel... Jeg måtte spille en liten trudelutt. En veldig forenklet julesang. Det er det eneste jeg kan. Og en enkel versjon av amazing grace.

Min übersosiale helg

I dag har jeg mye på hjertet... Det har vært en helg med sosiale dimensjoner ut av en annen verden. Aldri i løpet av en sommer har det skjedd så mye på en og samme helg. På så mange forskjellige steder. La oss starte med helgens første dag:

Fredag.
Dette var dagen vi hadde planlagt overraskelsesbursdag for Karen. Dagen begynnte forholdsvis tidlig med frokost hos mormor klokken 09.30. Kanelbollebaking var neste post på dagsprogrammet. Om jeg kan få lov til å skrute litt av mammas oppskrift, de var ganske gode... Etter å ha strevd et lite øyeblikk med å pakke inn gaven, kjørte jeg av gårde glad og fornøyd. Så langt hadde jeg aldri kjørt før. Helt til denne stund hadde min bilerfaring utfunnet seg på strekningen mellom Svennevik og Lyngby. Men det gikk bra. Jeg (og bilen) kom oss hele fram til Grimstad hvor vi (jeg og bilen) skulle plukke opp Olaug og Ingerine. Videre gikk ferden mot Harebakken der siste passasjer ventet. Ragnhild. Omsider kom vi oss fram til bestemmelsesstedet. Karen ble veldig overrasket. Det var skikkelig gøy å overraske henne. Hun ble så glad!!! Stilig. Vi satt på verandaen med utsikt ut mot havet. Spiste kanelboller, kake og bamsemums. Pratet i veg. Det var skikkelig trivelig! På kvelden durte vi til Risør hvor vi vandret rundt og lekte turister. Tok bilder av gamle telefonbokser og poserte ved siden av fontener. Det var ganske viktig for meg dette med telefonboksene. De er en utrydningstruet gjenstand. De var en naturlig del av oppveksten, men det er ikke lenger mange plasser du ser dem stående på gatehjørnene og innbyr deg til en telefonsamtale. Pluttselig er de helt borte. Og da kan vi ikke lenger ta bilde i telefonboksene. Men det fikk vi gjort. Heldigvis. Flaks for meg.

I fare for å dra dette innlegget litt for langt går jeg videre til Lørdag....

Våknet litt dotrengt i campingvogna til Ingerine. Lå og ventet på at hun skulle våkne. Noe hun gjorde en time etter... Planen for denne dagen var å kjøre til Øvrebø der noen KVSpeople holdt til hos Linda. Men først måtte jeg leke litt med Vegard som jeg ikke hadde sett på lenge. Han hadde ikke sett meg heller, så det var gjensidig... Etter det kjørte jeg mot Øvrebø. Men først var jeg en tur i Vennesla. Bare til info, når du kommer til rundkjøringen på Mosby og noen har fortalt deg at du må kjøre rett fram for å komme til Øvrebø, ta til venstre... Mot Evje. Men jeg kom omsider på rett vei. Og det er det viktige. At man til slutt når målet. Ikke når tid... Uansett, skikkelig trivelig kveld i Øvrebø. Buzz... Is... Taco... Ringenes Herre 3 (woohoo).

Søndag
Planen var å reise tidlig siden jeg måtte levere tilbake bilen til søstera mi. Hun ringte på mårrakvisten og sa hun ikke trengte bilen før mandag. Jeg la meg til å sove igjen. Lå og døste noen timer... Til mamma ringte for å fortelle at det skulle være slektsstevne. Det var da ca 1 1/2 time til. Som om jeg hadde rekt det uansett. Jeg la meg igjen til å sove. Våknet og sovnet flere ganger. Helt til jeg til slutt våknet med et brak (bokstavlig talt) da jeg falt ut av senga. Tok det som et tegn, stod opp og forlot åstedet. Jeg poppet innom slektsstevnet. Masse follk jeg aldri har sett før. Onkelr og tanter og fettere og kusiner til pappa. Noen kom bort og hilste så hjertelig. Med klem av Arne Gundersen og greier!! (han sangevangelisten "Egil og Arne") Jada... så... du er dattera av Kjell Olav, ja... den yngste, ja... koselig... jada, så det...
Jeg kom. Jeg åt. Hilste på noen. Jeg gikk igjen. Skulle i bursdag til Lina på Hånes=)

Dette var min übbersosiale helg. Tok jo helt av dette. Sorry for langt innlegg... Sånn skjer når det skjer så mye på en gang! Flaks for meg at jeg hadde fri heeeele helga:p

Akkurat i dag...

• er jeg litt humørsyk (lei meg, men samtidig glad.)
• er jeg hjemme alene
• har jeg sovet leeeeenge
• skal jeg på jobb
• har jeg snakket med en venn jeg ikke har snakket med på lenge
• er jeg frelst
• savner jeg noen
• elsker Gud meg
• har jeg mennesker rundt meg som er glad i meg
• har jeg mat å spise og klær til å ha på meg
• har Elinborg bursdag
• regner det ikke
• er jeg stresset i hodet over alt jeg burde gjøre men ikke kommer til å få gjort

To be (spontan) or not to be..!?

Linn har lært meg et nytt ord. Det har jeg tenkt å bruke nå. Det passet inn i min tankegang vedrørende sommerjobben min. Eller det å ha sommerjobb i det hele tatt! Jeg er litt ambivalent til dette med sommerjobb, kjenner jeg.

Jeg jobber mye. Synes jeg. Det er greit. Men likevel ikke så greit. Når jeg jobber så mye som jeg føler jeg gjør, må alt planlegges. Greit, ikke ALT, men mye. Jeg er riktognok ikke kjent for å være veldig spontan. Men jeg liker å ha muligheten til å kunne være spontan. Hvis jeg vil. Og det vil jeg noen ganger. Jeg var spontan (synes jeg selv) når jeg skulle til Skjærgårds. Litt planlegging fulgte naturligvis med, siden jeg måtte bytte jobbvakt og finne busstider, men sånn bortsett fra det...

Men uten sommerjobb har jeg jo ikke penger å bruke. Og uten penger å bruke er det ikke alltid lett å være spontan. Ettersom mye av det man finner på krever bruk av penger.

Jeg klarte selvfølgelig...

...å forsove meg på denne store dag. 5.juli 2007 er en dag som for alltid vil bli husket. En dag jeg kunne fortalt om til mine fremtidige barnebarn. Hvis det hadde vært noe å fortelle om da... For mens resten av befolkningen, og mange tusen til, står oppstilt langs kanalen for å bevitne den store begivenheten, sitter jeg her i min ringe bolig helt alene for meg selv. Det er noe å fortelle om det! Flaut, er hva det er! Dette er som å si at du ikke fikk med deg at Braa brakk staven, enda du sto rett ved siden av (nesten), fordi du måtte snu deg for å nyse, snyte deg eller noe lignende. H.M. Dronningen og mange andre selebre kongelige gjester Spangereid i skrivende stund. SPANGEREID, folkens... Det er ikke noe som skjer hver dag, for å si det sånn. Og jeg fikk det ikke med meg... Skuffet!