En GOD nr. 2!

- både her på bloggen min

- og på melodi grand prix i Finland

Om å være den man er.

Her om dagen tok jeg med meg kameraet og gikk meg en tur. Før jeg kom særlig langt kom jeg i prat med en alkoholiker som satt under et tre. Han begynte å prate til meg. Først om å få se bildene jeg tok, slik at han kunne komme med en objektiv vurdering av "mitt verk". Jeg viste ham dem. Og vi pratet litt mer. Ikke om noe dype ting eller noe. Bare litt om "vær og vind". Og om Lindesnes. For der hadde han vært en gang på 70-tallet! Ja, det var plassen sin det... Men innimellom sa han ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle respondere på. Jeg sa ingenting, men prøvde å vise at jeg ikke var uinteressert i hva han fortalte likevel. Han spurte meg hvem jeg var. Jeg sa jeg var 22 år og student. Da sa han at han var 55 år og alkoholiker. Så sa han noe jeg har tenkt mye på. Han synes det var trist med et samfunn der ingen turte å vise hvem de var. At samfunnet var slik at vi alle skulle være så lik hverandre. Er det sånn? Tør vi ikke være oss selv? Den vi er? Tilpasser vi oss for å "passe inn"? Og da tenker jeg også i forhold til det å være kristen. Forrige helg talte Tor Erling Fagermoen i Salem. Slapp av/desverre (alt etter hvordan man ser det) blir ikke dette et resyme av talen hans. Men helt til slutt i talen spurte han: "Er du et termometer eller en termostat?" Et termometer viser temperaturen - den tilpasser seg omgivelsene, mens en termostat senser temperaturen og har som oppgave å endre den. Tilpasser vi kristne oss for å passe inn? For ikke å skille oss for mye ut og bli sett rart på? Jeg tror jeg ofte har en tendens til å ikke ville skille meg ut, men bare gli litt inn i mengden - til en viss grad. Men jeg vil neimenn ikke være som en kamelon som skifter farge etter omgivelsene. Jeg vil være meg selv. Guds barn. Termostaten. Camilla 22 år, elsket av Gud, kristen.

Jeg har litt

SERIØSE PROBLEMER
MED PCen MIN!

Mr.Ace (som han heter) er litt vrang. Men han har sikkert fått veldig god hjelp av meg. I alle fall til det ene problemet han har.

La meg skissere dem for deg:

Problem 1

(dette har jeg overhodet ingen skyld i! Dette er ene og alene Mr.Ace sitt verk)

Word har sluttet å fungere.

Alle de andre "officeprogrammene" (excel osv.) funker som de skal. Bare ikke Word! Og det er jo liksom det programmet jeg faktisk har behov for... Dette resulterer altså i at jeg må skrive i "Works". Joda. Det kan jo forsåvidt funke det. Heeeelt til læreren min i dag kom bort til meg og spurte om jeg ikke kunne la være å skrive i nevnte program, for hun fikk ikke åpnet det...

Problem 2

(dette kan jeg muligens være villig til å ta på min kappe. Jeg har kludret til et eller annet som jeg virkelig ikke finner ut av hvordan jeg har gjort, og hvordan jeg skal få ugjort)

Internett. Det er klin umulig å logge seg inn der. Jeg finner den trådløse ruteren vår uten noe som helst problemer. MEN: det er et rødt kryss der som signalstyrken pleier å vises (skjønner du hvor jeg mener?). Og det står (jeg siterer:) "Nettverksinstillingene som er lagret på denne maskinen samsvarer ikke med kravene for nettverket"

Kunne du være så søt og snill og hjelpe meg med et av disse problemene?? (eller begge - jeg sier virkelilg ikke nei hvis du insisterer på det)

Øvelse gjør ikke mester!

UANSETT hvor ofte jeg pakker kofferten og drar min kos blir jeg liksom aldri flinkere.

Jeg drar alltid med meg intense mengder klær. Bruker kanskje halvparten av det jeg har med meg... Og slike mengder er til en viss grad tidkrevende. Både å putte oppi, ta utav og putte oppi igjen! I alle fall når jeg diller med alt mulig annet mellom hvert klesplagg som skal legges på plass.

Er det RARTjeg ikke liker å¨pakke!

Søndagstanker

En pust i bakken. Mellom de to praksisukene. Hjemme. Slappe av. Møtehelg på bedehuset akkurat denne helga. PERFEKT.

FOR det trengte jeg i grunnen nå. Litt påfyll av det som liksom er det viktigste i livet mitt. Jeg sier det sånn - litt keitete. Litt "fjortis". For det er jo liksom det - det viktigste. Det er bare at av og til "faller det litt ut". Jeg setter meg selv i universets sentrum og blir veldig selvsentrert. Har du det også sånn? Er det ikke så uvanlig det, kanskje? Nå skal jeg være litt ærlig her. Jeg har hatt det sånn den siste tiden. Fokus på meg. På mitt liv. På min status qou. Det var godt å komme på bedehuset. Det var fint å være eneste ungdom til stede. Få flyttet fokus bort fra meg selv. For la oss innse det folkens, det er ikke meg det dreier seg om. Fordi HAN elsker, elsker jeg. Fordi HAN er lyset kan jeg være et lys i verden. Fordi HAN døde for alle mennesker gir jeg det livet jeg har fått tilbake til HAN som gav meg det, slik at han kan forme det slik det er ment å være. Slik at han kan lede meg der jeg er ment å være. Slik at han, når tiden er inne, kan bruke meg for å nå andre. På den måten jeg er ment å brukes for å nå andre.

Høstferie

Jeg har hatt høstferie. Eller "avspasering" sånn egnetlig. For det er fortjent. Denne ferien som jeg har hatt. Ikke en eneste skolefornuftig ting har jeg gjort. Livsfornuftige ting har blitt prioritert. Mandag drog jeg over fjellet til østlandet. Jeg kjenner jeg har blitt litt vestlending inni meg. Liker vestlandet, jeg. Det er så FINT der. Med fjellene og naturen og folkene og alt. MEN østlandet har finere vær. Fiiiine sola og frosten som knaser under føttene når man går!

Første par dagene var jeg i selve hovedstaden. Hos Ragnhild på Fjellhaug. Vi besøkte Inger Hilde, var i byen på shopping og kafe, hadde spillekveld med eplepai og is... Sånne koselige ting. Fine samtaler og oppdateringer fra hverandres hverdag.

Så dro jeg videre til Nannestad til min bror og hans familie der. Tantebarn gir de beste klemmer av alle. Gode klemmer og strålende ansikter. Gledesspredere. Siden broren min hadde bursdag den dagen jeg reiste, var vi ute og spiste dagen før. Pluss en liten "shoppingrunde".

Det har i det hele tatt vært mye kafe- og shopping denne ferien. Jeg har egentlig ikke handlet noe serlig, men har vært med rundt. Og satt pris på alle kafebesøkene=) For er det noe jeg liker er det kafe! It's my thing. Jeg kom med morgenflyet til Kristiansand. Mamma og mormor hentet meg før vi (hold deg fast) tok en runde i "byen" (som jo er Kristiansand når man er på sørlandet). Kafe. Liten handlerunde. Kafe igjen. Med mamma og mormor.

Gotta love it!

Og i morgen begynner praksis. 2 uker i Kristiansand. Jeg GLEDER meg. det blir spennende.