Jordens blomst

Jeg smiler til verden.

Om den smiler tilbake er en annen sak.

Noen undrer kanskje på hvilken løk det er som vandrer gatelangs med et smil klistret på.

Noen legger kanskje ikke merke til at det sendes et smil ut i verden.

De har det for travelt.

Eller de ser bare ikke.

Andre smiler tilbake.

Verden selv smiler, tror jeg.

Verden selv sender sitt største smil.

Det føles som et smil. En god og varm følelse.

(og ikke bare fordi jeg er flekkvis solbrent!)

Jeg smiler.

Jeg kan ikke la være!

Sol.

Venner.

Sommerferie.

Grilling i parken.

Gleden i en venninnes ansikt når hun får boller på døra.

Fuglene som vekker meg om morgenen.

Lukten av nyklippet gress.

Sommerkjole og bare føtter.

Smoothie.

Snart hjemreise til familien.

Tanken på en Gud som er større enn alt, som har skapt alle ting, som ER

- tanken på at han elsker meg så innmari høyt at han sendte sin sønn!

Tanken på at jeg har JESUS - en venn som gav sitt liv for at jeg skulle få leve!

Nei, jeg kan ikke la være å smile.

Hvordan kan jeg det?

"Den skjønneste jordens blomst, er smilet"

(Bjørnstjerne Bjørnson)

Oi!

Hva skjer

når man har ferie - men fortsatt befinner seg på sitt studiested...

når man er lei av å lime bilder inn i album...

når man er lei av å lese bok...

når det ikke er noen kanaler som tar seg bryet med å sende tilfredsstillende signaler til TVen...

når det regner og man ikke gidder å dra seg på tegnspråkkafe...

når man har vært på de nettsidene man finner interessante...

når man ikke kan bake fordi det ikke er noe poeng i å fylle opp frysen... (dessuten regner det jo så man gidder ikke gå på butikken for å handle ingredienser)

når man etter alt dette kjeder seg....

Dette skjer:

En lammende følelse....

... av kontroll hindrer meg i å plukke opp pensumbøkene.
Hindrer meg i å finne en tegnspråkvideo og avlese den.

Hindrer meg generelt i mine eksamensforberedelser.
Stresset er ikke der.
Men det er i grunnen vanlig for min part. Pleier vel egentlig å steresse over mangelen på stress.
Nå er det vel mer aktuelt å stresse over mangelen på stress over manglende stress...

Men jeg har funnet ut at så lenge jeg sitter i språklaben til langt på dag og etterpå går i parken og griller og koser meg med folk fra klassen og snakker tegnspråk med de, føler jeg ar jeg har gjort en god dags eksamensforberedelser! (fytti, det var en lang setning. Jeg ble nesten anpusten av å bare skrive den...)
Sitter og drikker kaffe og finner ut hvordan innspillinger kan brennes ut på DVD. Mediakvinnen is back in the game! Jeg sier det bare...

En tur ut i solen med solbriller og vårsko kan kanskje gi meg akkurat det jeg trenger - en pause borte fra skolen for å gi meg følelsen av at nå er det sannelig på tide å komme seg tilbake til språklaben og ta seg litt sammen!

Rettelse

Jeg skrev om frigjøringen 8.mai.
Om vår felles frigjøringsdag, Norges og min.

Det er sikkert flere som har sett den og tenkt sitt om saken.

At denne jenta hadde historie på fjorårets pensumliste er en skam!

Frigjøringsdagen 8.mai og årstallet 1905, har da ingenting med hverdandre og gjøre!!
8.mai henger sammen med årstallet 1945!
Årstallet 1905 henger sammen med datoen 7.juni!

Takk, Christina, for opplysningen.
For, nei, jeg oppdaget faktisk ikke dette av meg selv.
Jeg kjenner at jeg kanskje åpner meg vel mye her, og opptrer meget ydmykt.
Men, jeg har lært.
Og det håper jeg dere har også.
Man skal ikke ta alt man leser på nettet for god fisk.
Og denne fisken var slett ikke god.
Råtten var den faktisk!

Ved livets slutt

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd Hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid

La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Du samlet deg skatter hos Meg
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Min trofaste tjener, vel gjort
Bli med Meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port

(Arvid Pettersen fra plata "Tid med Deg")

Frigjøringsdagen!

8. mai 1905. Dagen da Norge endelig får sin frihet.

Dagen da Sverige ikke lenger skal få bestemme over oss.

8. mai 2009. Dagen da Camilla har sin siste undervisningsdag dette året.

Dagen da lærerne ikke lenger skal få bestemme over meg.

Bare eksamen gjenstår. Men jeg bestemmer selv hva, når og om jeg vil lese.

Vi har på en måte noe til felles, Norge og jeg.

8. mai er vår frigjøringsdag.

Dagen da vi kunne begynne å styre oss selv.

Vi har hatt avsluttning på skolen i dag. Med leking, mat, kake, tale, fotografering og blomster.

Ja, det er voldsomme greier. Skikkelig skoleklassemiljø. Kjenner meg litt vemodig.

Lurer på om Norge kjente seg vemodig.

Det er noe med det, når man ikke lenger har noen "autoritet" å stå til ansvar for.

"You're on your own", liksom.

Tenke sjæl, som det heter.

Og godt er det. Tenk så stress å skulle tenke for hverandre!

Forvirret og frustrert...

er to ord som er ganske så like.
Og akkurat nå er de faktisk like beskrivende.
For meg.
Hver gang jeg tror jeg har sånn nogenlunde oversikt over ulike grammatiske begreper i tegnspråk
har jeg visst ikke det likevel.
Jeg trodde jeg synes språk var mer "mitt felt" enn sånn mattegreier.
At språk er noe jeg forstår meg bedre på.
Mene...
her sitter jeg.
Og ønsker å kunne "plukke et begrep" å si at sånn og sånn er det.
Punktum finale.
To streker under svaret.
Men nei. Slik går ikke an i språk. Der er alle begreper flettet stramt sammen.
Å plukke dem fra hverandre kan fort bli rot.
Og det finnes fler unnak enn regler.
Hvis det da i det hele tatt finnes regler.......

...og hva skjer med ukonstruktiv tilbakemelding!
Hva er poenget med veiledning hvis ikke du blir nettopp det - veiledet!?