Fastelavn

Når du hører ordet Fastelavn (ja, det skrives faktisk sånn), er det da ca. dette bildet som dukker opp hos deg:

Det er et sånnt type bilde jeg assosierer til dette ordet i alle fall. I dag er det fastelavnssøndag. Jeg har spist x antall boller. Mer enn det som var tanken. Det pleier å bli sånn. Men hvorfor er det bilder av boller som dukker opp med tanke på denne dagen? Hvorfor spiser man ekstra gode boller akkurat denne søndagen? Hva er greia med fastelavnsøndag, blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag? Min kunnskap omkring disse dager kommer til kort. Jeg søkte det opp på norsk nettskole for å finne ut av dette. Fastelavnssøndag er dagen for fråtsing. Bollene henger igjen fra dette. Blåmandag skulle det være dårlig mat sånn at man var klar til Fetetirsdag. Denne dagen er etter gammel skikk den siste dagen før fasten setter inn. Ut fra dette er det jo selvsagt hvorfor den har navnet "fetetirsdag". Spis-spis-spis. Jada... Askeonsdag strødde de aske i maten for at den skulle være vond. Det var altså denne dagen fasten begynnte.

Men, anyway, vi går inn i en fastetid. "Faste = å avstå fra det som ikke er nødvendig". En tid til ettertanke og refleksjoner. Klarer du å avstå fra det som ikke er nødvendig å bruke så mye tid på? Å avstå fra TV-titting? Internettbruk? "Overflod" av mat? Og andre ting som opptar din tid? Tid som kan brukes til Bønn. Til Bibel. Til kvalitetstid med Gud. Til å være stille.

Er du med? Utfordringen er herved gitt...

Fjesbok

Har facebook kommet for å bli?
Eller er det en sånn tiårsbølge?
Kommer det til å "forsvinne igjen"?

Spørsmålet er vel: kommer jeg for alltid til å være en outsider siden jeg ikke er medlem i dette fenomenale nettstedet "hvor du kan holde kontakten med alle dine bekjente!"?

Bønn

Jeg driver og leser "Fra bønnens verden" av Ole Hallesby.
Ei GOD gammel bok. Han har ikke lite fornuftig å fare med den mannen.
Jeg har alltid synes at det er litt vanskelig det her med bønn. For alt jeg ber om vet jo Gud om på forhånd. Han vet jo mine tanker. Dermed har jeg stundom tenkt at det å be er litt "overflødig" (misforstå meg rett her) fordi Gud vet jo alt hva jeg har tenkt å be om. "Så hvorfor skal jeg da forme mine tanker, som Gud alt vet om, i ord i en bønn?" har jeg tenkt med meg selv mang en gang. Boka forklarer dette med bønn på en god måte, synes jeg. Jeg merker til og med at bønnelivet mitt har fått litt "ny giv" (som det heter). Jeg forstår mer av poenget med bønn.

Det var en som fortalte meg en gang at "bønn er vår reaksjon på Guds aksjon" (jeg siterer noen her, men jeg kan sannelig ikke huske hvem...). Jeg tenkte at det hørtes jo klokt og fornuftig ut. Men egentlig forstod jeg det vel ikke. I boka leste jeg noe av det samme. Ole Hallesby skriver at "å be er å lukke Jesus inn i vår nød". Han bruker Joh.åp. 3, 20 for å forklare: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, davil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." Vi ber ikke for å fortelle Gud noe nytt. For å komme med ferske nyheter. Vi ber for å slippe han inn. Åpne døren og gi han adgang. Jesus banker på, men han buser ikke rett inn. "Vår bønn er alltid en virkning av at Jesus banker på og vil inn hos oss". Det er Jesus som får oss til å be - vår bønn er en reaksjon på hans initiativ.

Anbefaler å lese boka!

LEVER du?

eller forbereder du deg til å begynne å LEVE?

Blogging vs. Hekling

Min intense bloggeperiode varte ikke så lenge, ser det ut til...
Jeg har ikke eksamen lenger.
Jeg har begynt å hekle igjen.
Lue. Den er litt liten, men jeg tror jeg blir fornøyd likevel...
Derfor tilbringer jeg nå masse tid med hekletøyet mitt og min nye CD: "Sanger fra Bedehusland". Så ser jeg på Go Morgen, Norge. Og hekler.

Hekling... Sanger fra Bedehusland... Go Morgen, Norge...
Kjedelig sier du!?
La meg glorifisere:

Hekling er et bra tidsfordriv. Produktivt, akkurat passe utfordrende og jeg trenger ikke ofre alle mine tanker til det jeg i øyeblikket driver med (altså hekling). Det gir rom for å tenke på andre ting. Rom for å være sosial og prate. Se på TV, spille spill... alt dette og mere til kan kombineres med garn og heklenål.

Sanger fra Bedehusland. Jeg er lei av å måtte bytte musikkstil i ny og ne fordi jeg går lei. Lei av stilen. Lei av innholdet. Det gir meg så lite. Jeg har lyst å høre på musikk jeg blir glad av. Får en god følelse av å høre på. Uten at det skal bli sånn at hvis jeg ikke er i "glad-sang-humøret" blir jeg lei. Er du med? Sanger med et dypere innhold, men ikke så dypt at jeg ikke forstår. Sanger på norsk. Jeg er fornøyd med mitt nye kjøp. For tenk.

God Morgen Norge. En god start på dagen. Verden er i harmoni i God Morgen Norge. Det er godt å starte dagen med fryd og gammen. De små hverdagslige gleder. Dessuten er det nyheter innimellom. Jeg har alltid tenkt at jeg bør se litt mer på nyheter. Få med meg hva som skjer i hverden. Å skru på nyhetene er tiltak for meg. Det burde ikke være det, men det er det likevel. I God Morgen Norge får jeg dem på kjøpet.

(Og, nei, jeg har fremdeles ikke rundet hverken 23,24,25 eller noen annen alder høyere enn 22.)

Dette er min mamma!

Hun har morsdag i dag (i likhet med mange andres mammaer)

Hun er jeg veldig glad i!

Jeg er veldig takknemlig over å ha en mamma som mamma.

Takk, Gud, for at min mamma er min mamma!

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

StudentWeb og jeg - vi har knyttet bånd (eller "bånda") de siste par ukene.
Flere ganger daglig har jeg tatt turen innom. Spent. Nervøs. Nysgjerrig.
Men aldri har StudentWeb avslørt noe.
Bare latt meg gå uten noe større kunnskap enn da jeg kom.
Men i ettermiddag - da var det kommet.
Resultatet jeg har ventet på.
Endelig var det der. Endelig følte jeg at alle besøkene innom StudentWeb var verdt det.
Jeg er fornøyd.
Jeg gjorde mitt beste og det ble lagt merke til!

Glede over resultatet!

(og de som har påstått at jeg har liten munn kan bare gå og legge seg...)

Januar

I dag minnet Siri Beate meg om at jeg en gang skal ha sagt at jeg hadde planer om å ha en "ukens oppsummering" her på bloggen min. Det kan ikke jeg huske å ha sagt, men jeg tror ikke akkurat Siri Beate farer med løgn. Og la oss innse det: Noen ganger prater jeg mye og har mange rare planer. Hvordan skal jeg klare å huske alle? Og hvordan skal jeg klare å gjennomføre alle? Det er vel egentlig et større spørsmål. Men det er en annen sak. Poenget her er: jeg hadde vel en gang en lur (?) plan om en slags oppsummering av uken som har gått. Jeg modifiserer: en oppsummering av måneden! Det tror jeg er mer gjennomførbart.

Månedens Bilde:

En enkel forklaring: hjemmeeksamen de to første ukene i januar

Månedens "low":

Eksamen

- selv om det egentlig var helt greit og til og med litt koselig med hjemmeeksamen...

Månedens "high":

ÅL

- helt genialt med praksis og klassetur i en pakke!

Lokalisasjonsøvelser

- Ina forklarte hvordan et rom så ut, og jeg satt på andre siden av glasset og tegnet

Jeg får som fortjent... Rett skal være rett.

MAFIA!

- blir jeg drept!? Ja, jeg tror det...

Månedens person:

her har jeg skikkelig problemer med å plukke ut en! Men jeg tror det må bli:

Åslaug som pluttselig kom på overraskelsesbesøk sammen med Ingrid!

Og det skal ikke gå upåaktet hen=)

Skrivetrangen melder seg, og jeg gir etter.

Nei, dette er ikke et interessannt og dypt innlegg. (med andre ord kan du like gjerne gi deg med en gang hvis ikke du gidder å lese mer.)

Mobilen min er borte.

Trodde jeg.

Her er historien i korte trekk:

Det er søndag kveld. Jeg skal hjem etter endt kaffebesøk hos Elisabeth. Tone Lise donerte bort den siste plassen i bilen sin til meg. På vei inn i bilen tastet jeg på min kjære Leif (mobilen min... ja, jeg har det med å navngi ting). Det var en trivelig biltur. Jeg ble sluppet av i Nygårdsgaten mens det var rødt lys. Derfra tuslet jeg hjemover. Da jeg kom inn oppdaget jeg at mobilen min var bortevekk. Da var det altså to mulige steder den kunne befinne seg: I bilen til Tone Lise eller langs veien et sted. Jeg satset på det første. Nå har jeg fått det bekreftet. Leif kommer tilbake til meg på torsdag kveld! Lettelse. Å kjøpe ny mobil er stress innbiller jeg meg. (Jeg har ikkje gjort det på noen år, som du kanskje ser...)

En BRA start på uken!

Ingen vekkerklokke. Våknet når kroppen min fortalte meg at det var på tide å ta fatt på en ny dag. En ny uke. Sol og skyfri himmel. -3 grader. Jeg hentet pakke fra Panduro hobby. Belønning til meg selv. Fordi jeg er meg.

Slett ingen dårlig start. Skolen var gøy og tiden føyk av gårde. I postkassen ventet en oppmuntring til undertegnede! (Takk Lina!) Og i kjøleskapet ventet fiskebollene på å bli fortært. (har en TMFOK som passer veldig bra her, men det er på en måte litt vanskelig å skrive den...).

En bedre start på uken er vanskelig å forestille seg.

"Vær glad i livet! Det gir deg sjansen til å elske, til å arbeide, til å leke og til å se opp på stjernene." (Henry Van Dyke)

Ikke til å komme utenom...

Sjokolade og kjeks er ikke bra i for store mengder. På noen som helst måte. Se hvor det bryr meg! Støtt og stadig lager jeg meg regler for å prøve å stoppe inntaket, eller i det minste kutte ned. Noen ganger kan det lykkes, faktisk. Før jul klarte jeg å la være å spise fra slutten av 1.november til 1. januar. Greit, det var bare 2måneder. Jeg er likevel stolt. Det må tas i betraktning at det tross alt var jul innimellom der. (i denne perioden var det bare sjokoladen som ble unngått) Jeg har bevist det for meg selv; det er mulig. Beviset til tross, jeg klarer ikke mer. Regler eller ikke regler. Jeg driter i det.

Verden: ta imot meg som jeg er!

KAKE!!