Lille frøken Linn og engelen i veggen

"Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle si. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle mene. Lille frøken Linn visste ikke helt hva hun skulle føle, heller. Da hun gikk i barnehagen, spurte moren: -Hvordan var det i barnehagen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, sa Linn og visste ikke helt hva hun skulle si. Da hun begynnte i første klasse og var stor jente og gikk på skole, spurte faren: -Hvordan gikk det på skolen i dag da, Linn? -Jeg vet ikke, svarte hun da også. For det var ikke så veldig lett å si noe som helst. Men hun smilte veldig pent, så pent som bare Lille frøken Linn kunne smile. Det er ikke lett å vite alt det jeg burde vite, tenkte Lille frøken Linn og sukket. Hun visste bare at hun var snill og stille og blid og pen, for det hadde de sagt alle de voksne, og da måtte hun vel være det. Snill og pen og blid og grei. Tegner pent, skriver navnet sitt pent, for det kan Lille frøken Linn.
Men er det det jeg er, tenkte Lille frøken Linn. Er jeg en snill og pen og grei og ganske stille pike som er flink til å skrive navnet sitt pent og rett på papiret? Er jeg bare det?"
(Lille frøken Linn og engelen i veggen har Gro Dahle spesialskrevet til Barnetimen for de minste i NRK radio)

En litt barnslig historie dette her. Men likevel kjenner jeg meg litt igjen i den på en måte... Leste den og synes den var litt søt. Dessuten appelerte den til meg også. Selv om den er skrevet for barnetimen. Altså rettet mot barn. Men jeg er nå litt naiv og barnslig, har jeg fått høre:p

Ti slutt kan jeg fortelle at jeg faktisk var på Naturhistorisk museum etter Salem i dag! Føler meg litt kultivert nå. Det var faktisk veldig spennende også. Eller, veldig kan kanskje ha vært å ta litt hardt i. Men i alle fall spennende!

Panta Rhei... for å si det sånn!

Hva skjer med at jeg i det ene øyeblikket er kjempemotivert for å lese og tenker bare "Yes! Nå, vet du... nå går det så det suser med disse studiene!!". Denne motivasjonen holder seg der en time. Så er den borte. Jeg begynner og tenke på andre ting. Ting jeg heller kan gjøre som virker mye gøyere. Eller steder jeg vil reise til evt. har planer om å reise til. Flytende planer som jeg lurer på om noen gang kommer til å bli satt ut i live... Færøyene med Aud Torill.... Corsica med Ingerine... Fotfølging avPaulus i Efesus...

Og vips, før jeg vet ordet avdet sitter jeg her og skriver et uinteressant (hvordan skrivesegentlig det ordet!!? Ærlig talt, har jeg alltid bare flakset på at jeg skriver det som det skal. Noen ganger går det bra, mens vel så ofte har stilene mine kommet tilbake med en rød strek under ordet...) innlegg på bloggen.

Uansett kan jeg informere om at Wikipedia definerer "motivasjon" som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening.
Så vet vi det...

Dagen i dag -

er en underlig dag.

Den er din!

Dagen i går slapp deg ut av hendene.

Den kan ikke få annet innhold

enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.

Du vet ikke om du kan regne med

å råde over den.

Men dagen i dag er den eneste

du kan være sikker på.

Den kan du fylle med hva du vil.

Benytt deg av det...

I dag kan du glede et menneske.

I dag kan du hjelpe en annen.

I dag kan du leve slik at noen

i kveld er glad for at du er til...

Dagen i dag er en betydningsfull dag-

Den er din!

(G. Brandes)

Leste på Gurids blogg og kom på dette diktet. Det er så utrolig bra synes jeg. Dagen i dag er den eneste du kan være sikker på. Gurid skrev på bloggen sin: "Hvor er tankene dine? kjipt nok... er mine tanker ofte i fortiden og fremtiden".

Jeg er ikke en person som lever veldig "her og nå". Jeg bruker unødvendig mye krefter på å tenke på fortiden og hva som kunne vært. Og så tenker jeg også mye på fremtiden og tenker at "alt" skal bli så mye bedre da. En gang der fremme. Ikke nødvendigvis fordi ting ikke er bra nå. Men likevel... det er nok noe med det at gresset er grønnere på den andre siden. Men er den nå egentlig det!!?

Looking back

Jeg leste i Vårt Land i dag at å se tilbake over skulderen hjelper deg å se framover. Et tilbakeblikk i ny og ne er altså sunt.

Camilla 20 år gikk fort. Nå som jeg har blitt 21 kan jeg nesten ikke huske at jeg var 20 en gang. Hva skjedde med året? Hvor ble det av?

Tradisjonen tro (nå er det i alle fall blitt en tradisjon) startet mitt 20. år med besøk av Karen og Ingerine. Det er en fantastisk tradisjon jeg setter STOR pris på. Tenk at noen i det hele tatt gidder å kjøre hele den veien år etter år!

Januar for forbi, som januarer pleier å gjøre. For å være helt ærlig husker jeg lite av januar anno 2007. Ingenting nevnt, ingenting glemt;) Januar ble til februar, og februar var en måned med mye småreiser. Helgeturer (nei, ikke turer med Helge) preget denne vintermåneden. Tur til Bildøy på misjonskonferanse. Tur til Finnøy og Talgje. Tur til Nannestad. Reising. Buss. Så må vi jo heller ikke glemme (grøss og gru) snø! Masse snø! Snø som Sørlandet ikke har sett på en mannsalder. Det var så mye snø at det nesten var moro til og med. Mars kom med vår i luften og et løfte om at etter en kald vinter blir det alltid atter sommer. Årets første softis ble kjøpt og spist. "Jeg velger meg April..." skrev Bjørnson en gang. Dette var måneden jeg egentlig skulle blitt lovlig på norske veier. Men slik skulle det ikke bli. For første gang i mitt liv strøk jeg på noe. En erfaring rikere spankulerte jeg rundt i enda 1 1/2måned før lappen var i boks. Først i Mai fikk jeg den. Faktisk bare så vidt det var mai. 31. var datoen. Ellers var mai preget av planlegging til både skolebryllup og diverse avsluttninger på det ene og det andre og tentamensvakter så det holdt. Mitt siste halvår som miljøarbeider på KVS gikk fort, og før jeg fikk sukk for meg var det pluttselig Juni. Sommeren nærmet seg virkelig med stormskritt. Fisking av sandkrabber er et stikkord her. Patrick knuste/drepte/moste (velg det som passer best) sandkrabben min "Frank". Jeg bærer ikke nag, jeg bare nevner det... Avsluttningsfesten kom og med den fulgte grining og snufsing. Et år var omme. Mange nye bekjentskap var dannet og erfarigner og opplevelser å ta vare på.

Sommerferien kom med regn, regn, jobbing og atter regn. Spar. Kjølerom. Kjøring. Jobbing. Det er det som preger siste halvdel av juni og forsåvidt ca. hele Juli. Men jobbingen ble avbrutt av en konge helg på Skjærgårds. Kanalåpning og Dronningbesøk er et annet viktig (!) stikkord for denne sommermåneden. I tillegg til min lille ferie fra Spar, hvor jeg i stedet jobbet på Lyngdal Bibelcamp. All denne jobbingen (jeg hadde faktisk 4 dager fri i løpet av sommeren) fortsatte videre inn i August. Jeg drog til Bergen og startet mitt nye liv som student. Ikke mer internat. Betale husleie. Lage middag selv. Handle maten selv. Bo med "bare" 3 andre. En overgang. Nye ting skremmer meg samtidig som jeg ser frem til nye ting... September kan tenkes på som "gjensynsmåneden". Det var Pit Stop i Bergen, og gjensynet med KVS-folk var gledelig! I tillegg var det studieuke og jeg var rundt og besøkte venner og familie i andre deler av landet. Gledelig=) Det var også denne måneden det kanskje gikk opp for meg at jeg virkelig ikke er så selvstrukturert... I Oktober hadde jeg min første uke i praksis. Har hørt fra alle at det er veldig mye stress med praksis. For min del var praksisukene de mest avslappende i hele halvåret med Samfunnsfag. Det eneste som var stress var at jeg måtte stå opp kl. 6 om morgenen. Ellers var oktober måneden bofelleskapet ble utvidet med 2 gullfisk. Oktober forsvant like fort som den var kommet og pluttselig var det November. Praksisen fortsatte. En måned preget av mange tanker for min del. Jeg fikk virkelig erfare at livet virkelig går i bølgedaler. Jeg begynnte på Badminton. Og fortsatte ikke... (så i praksis har jeg vel egentlig sluttet igjen). Min sosiale krets i Bergen ble smått utvidet og nye bekjentskap formes til vennskap.

Desember. Eksamensforberedelser. Lange dager på lesesalen. Stressing over mangel på stressing. Masse juleforberedelser og julestemning. Nissene på Låven. Eksamen som gikk elendig. JUL. Hjem til mammas krumkaker. Sitte foran peisen med ei god bok. Slappe av. Handle julegaver. Kjøpe juletre med pappa. Dette har vi alt vært gjennom. Julen er min favorittårstid!!

Så var året snart slutt. (Men et års slutt er vel egentlig ikke en slutt, bare starten på noe nytt...)Mye skjedde visst likevel da Camilla var 20. Det gikk bare så fort at jeg ble usikker på om jeg fikk det med meg. Nå skriver jeg Camilla 21 år. Dette året skal jeg skaffe meg enda flere erfaringer og opplevelser. Forhåpentligvis vokser jeg på dem og lærer noe om både meg selv og livet som sådan.

Vanligvis har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg tror man kan stoppe opp og tenke over hva som bør begynnes med og hva som bør sluttes med (som stort sett er hva nyttårsforsetter går ut på) når som helst. Det er vel ikke nødvendig å vente helt til tampen av året med det..!? (oi, dette ble en lang digresjon), men i år har jeg et. Jeg skal bli flinkere med dette komplimentgreiene. Jeg har nevnt det før. kanskje har det bedret seg litt. Jeg vet ikke. Men jeg skal ta det med meg inn i det neste året også. Så skal jeg bli flinkere til å se det positive i ting. Opplevelser. Andre mennesker. ja, i det hele tatt... Og vips så kom det visst noen nyttårsforsetter likevel=)

Har du noen nyttårsforsetter i år?

"Å feire fødselsdager er sunt.

Statistikken viser at de som har feiret flest fødselsdager,

også er de som lever lengst."

Jeg vet det nærmer seg jul når...

• jeg kommer hjem og stua er pynta til jul
• kjøkkenskapene bugner av godsaker
• jeg går på besøk til mormor og hun setter fram krumkaker og sirupsnipper
• det spilles julemusikk på Spar Spangereid
• det nesten ikke er tyskere og rogalendinger på butikken (greit noen er det, men de er faktisk i mindretall)
• ...derimot bare lokalfolk som kjøper handlekurver fulle av mat
• jeg har tid til å gjennomføre ryddeplanene for butikkhyllene - og gjenta dem opptil flere ganger
• pappa drar meg opp tidlig om morgenen for å dra på juletreshopping
• JuleCDen til Kenny Rogers og Dolly Parton er den eneste bakgrunnsmusikken lovlig (med innspill fra Lyngdal nærradio innimellom)
• bilen må være konstant speilblank - ellers er det kriselignende tilstander i heimen
• mamma legger sin flid i å pynte juletreet
• folk er stressa men likevel glade
• Frelsesarmeen står kontante med julegryta si
• mandariner går ned på høykant
• jeg stresser for å finne gave til Cecilie (hun er så vanskelig)
• samtalene dreier seg mye om torsken har kommet seg i garnet (til han vi kjøper av)
• spenningen kribler i kroppen (ja, enda)
• JEG GLEDER MEG!!!

Takk Jesus for at vi får feire jul! Og for at jeg har en sånn fantastisk familie rundt meg i julehøytiden!!

Sånn er nå det...

Et semester er til endes.
Mitt første semester som saklig student.
Et tilbakeblikk hører med.
Studenthøsten i Bergen 2007. Hvordan oppsummere?
Dette er vanskelig. Det har vært en turbulent høst. Tror aldri jeg har hatt humørsvingninger på dette nivået før (dette er en offentlig beklagelse til mine samboere).
Men likevel. Skal jeg beskrive denne høsten med bare 1 ord, må det bli BRA.
Bergen er mitt nye hjem.
Jeg liker meg.
Liker meg i leiligheten.
Liker meg i byen.
Liker meg i Salem.
Jeg trives, kan vi vel konkludere med ut fra dette lille ressonementet.

Men nå er det ferie.
Hjemme.
Juleferie.
En litt anderledes jul i år.
Men bare på de små tingene.
Som at jeg går glipp av julefrokosten og 3 nøtter til Askepott.
For første gang skal jeg jobbe på julaften.
Så lurer jeg på hvorfor det alltid er så mye vanskeligere å ta seg tid til å lese Bibelen når jeg er hjemme? Så mye mer tiltak på en måte... Forunderlig.