fredag 28. desember 2007
Looking back
onsdag 26. desember 2007
lørdag 22. desember 2007
Jeg vet det nærmer seg jul når...
- jeg kommer hjem og stua er pynta til jul
- kjøkkenskapene bugner av godsaker
- jeg går på besøk til mormor og hun setter fram krumkaker og sirupsnipper
- det spilles julemusikk på Spar Spangereid
- det nesten ikke er tyskere og rogalendinger på butikken (greit noen er det, men de er faktisk i mindretall)
- ...derimot bare lokalfolk som kjøper handlekurver fulle av mat
- jeg har tid til å gjennomføre ryddeplanene for butikkhyllene - og gjenta dem opptil flere ganger
- pappa drar meg opp tidlig om morgenen for å dra på juletreshopping
- JuleCDen til Kenny Rogers og Dolly Parton er den eneste bakgrunnsmusikken lovlig (med innspill fra Lyngdal nærradio innimellom)
- bilen må være konstant speilblank - ellers er det kriselignende tilstander i heimen
- mamma legger sin flid i å pynte juletreet
- folk er stressa men likevel glade
- Frelsesarmeen står kontante med julegryta si
- mandariner går ned på høykant
- jeg stresser for å finne gave til Cecilie (hun er så vanskelig)
- samtalene dreier seg mye om torsken har kommet seg i garnet (til han vi kjøper av)
- spenningen kribler i kroppen (ja, enda)
- JEG GLEDER MEG!!!
Takk Jesus for at vi får feire jul! Og for at jeg har en sånn fantastisk familie rundt meg i julehøytiden!!
torsdag 20. desember 2007
Sånn er nå det...
Mitt første semester som saklig student.
Et tilbakeblikk hører med.
Studenthøsten i Bergen 2007. Hvordan oppsummere?
Dette er vanskelig. Det har vært en turbulent høst. Tror aldri jeg har hatt humørsvingninger på dette nivået før (dette er en offentlig beklagelse til mine samboere).
Men likevel. Skal jeg beskrive denne høsten med bare 1 ord, må det bli BRA.
Bergen er mitt nye hjem.
Jeg liker meg.
Liker meg i leiligheten.
Liker meg i byen.
Liker meg i Salem.
Jeg trives, kan vi vel konkludere med ut fra dette lille ressonementet.
Men nå er det ferie.
Hjemme.
Juleferie.
En litt anderledes jul i år.
Men bare på de små tingene.
Som at jeg går glipp av julefrokosten og 3 nøtter til Askepott.
For første gang skal jeg jobbe på julaften.
Så lurer jeg på hvorfor det alltid er så mye vanskeligere å ta seg tid til å lese Bibelen når jeg er hjemme? Så mye mer tiltak på en måte... Forunderlig.
torsdag 13. desember 2007
Eksamenslesing...
Så, hva har skjedd siden sist?
Mye, men lite revlusjonerende og nytt...
- Vi skriver desember og har entret adventstiden
- Jeg har blitt sosialt adopert inn i Ingvild sin gjeng og blitt kjent med nye herlige folk=)
- Mange juleaktiviteter er blitt gjort (pepperkakebaking, syng julen inn, lysfest med julegrantenning og fyrverkeri, julekonsert...)
- Jeg har spist mange mandariner og som følge av det har jeg fått tilbake eksemen min (ikke akkurat et sjakktrekk fra min side, men du verden så godt det var med mandariner!)
- Forsøk på å være fornuftig og lese til eksamen blir stadig gjort... samt forsøk på å faktisk huske det jeg leser!
- Jeg har begynnt å virkelig GLEDE meg til jeg skal hjem på juleferie
- Jeg har faktisk kjøpt hele 1 julegave!
Hvor mye er det egentlig meningen man skal lese til eksamen?
Til man kan det er jo et opplagt svar her... men for å være helt ærlig tror jeg neppe det er mulig...
Men som historielæreren min sa "Det har skjedd verre ting i historien enn at noen har strøket på en eksamen"
onsdag 21. november 2007
I'm a queen
Hvem er du i "Tre Nøtter Til Askepott"? | |
Mitt resultat: Dronninga De fleste skjønner nok det er du som egentlig styrer landet, for kongen lyder ditt minste vink. Du er en vakker kvinne, og det er ikke rart alle liker deg! Du er også en god mor, og kommer alltid med gode råd. | |
Ta denne quizen på Start.no |
lørdag 17. november 2007
Kred. til Rune Larsen!
tirsdag 13. november 2007
Memories
All alone in the moonlight
I can smile happy your days
( I can dream of the old days)
Life was beautiful then
I remember the time
I knew what happiness was
Let the memory live again
fredag 9. november 2007
mandag 5. november 2007
Rødsprengt i trynet...
Da er det offisielt.
Jeg har skaffet meg en hobby. Noe mer eller mindre fornuftig å bruke min fritid på.
Jeg har en liten stund gått og tenkt at jeg trenger en greie. Min greie.
Men hva?
Ikke er jeg glad i å trene og ikke er jeg musikalsk på noen måte.
Kunne kanskje likt noen typer sport hvis ikke det var for at jeg har utviklet en slags frykt for baller. Slikt skjer når hodet mitt til tider fungerer som en utmerket ballmagnet!
Men nå har jeg funnet den!
Min greie...
- Badminton!
Var på første trening i dag.
Jeg tror jeg skal fortsette med denne typen fysisk aktivitet.
Det var herlig.
Men nå er jeg lemster i muskler jeg ikke engang visste fantes!!
søndag 4. november 2007
onsdag 31. oktober 2007
En dagsrapport...
Klokka er 6, og gjøkuret på mobilen min minner meg om at det er på høy tid å stå opp.
Det er for tidlig. Alle lemmer i kroppen protesterer. Men jeg har ikke noe valg. Det er praksisens harde virkelighet. Det regner denne morgenen. Mye. Men min 10-kroners paraply fra Nille holder meg forholdsvis tørr. Jeg hører regnet tromme på paraplydukens mens jeg vandrer med godt mot til bussholdeplassen. I dag er det min tur til å late som om jeg er lærer. Urbefolkning og samer er temaet. Egentlig kan jeg ikke så mye om dette emnet. Men det er det ingen som trenger å vite. Bare jeg tilsynelatende vet og ikke elevene avslører min tilkortkommenhet er det greit. Tror ikke de gjennomskuet meg. Men timen kunne nok vært bedre. Er litt i tvil om de lærte noe om selve fenomenet "urbefolkning" og om samene. Men hva kan man vente fra første undervsningstime!?
Til tross for at jeg bare har hatt en time i dag, og ellers bare observert er jeg helt ferdig når jeg kommer inn av døren. Jeg er sliten og vil helst ikke gjøre noenting. Men livet kaller. Jeg må ta bussen opp til skolen og kopiere noe jeg trenger for å forberede morgendagens norsktime....
Så går dagen videre... blablabla... kjempeinterresannt å lese, kan jeg tenke meg!
Nå sitter jeg her alene. Faktisk. Det er heller sjeldent at jeg har hele leiligheten for meg selv. Jeg kjenner det er litt herlig. Planen min nå er å skjære opp litt honningmelon, kjøpt på 10-kroners marked på Spar, og sette på en episode med MacGyver!
mandag 22. oktober 2007
Komplimenter
En annen side ved komplimenter er at det er alt for sjeldent jeg gir dem. Tror ikke jeg er den eneste som er dårlig til det... Jeg øver meg på å bli flinkere, men har ikke nådd målet ennå. På langt nær! Men det er skikkelig koselig å gi komplimenter fra hjertet som gjør andre glade. Å se en glad og takknemlig reaksjon på et ekte kopliment er faktisk utrolig givende. Jeg kjenner jeg også blir glad når jeg gir et kompliment til noen som blir glade for å få det. Så hvorfor gjør jeg det ikke oftere? Hvorfor er det så mye lettere å la være å si det hyggelige jeg tenker om andre?
Men et kompliment må være ekte. Fra hjertet. Ikke bare slengt ut for å liksom skulle være hyggelig. Det er kriteriet. Ekte og fra hjertet.
torsdag 4. oktober 2007
Vennskap
Nå i studieuka mi har jeg tatt meg litt fri fra studiene og truffet noen "gamle" venner.
Noen. Ikke alle. Skulle ønske jeg kunne truffet alle. Men slik ble det ikke.
Neste gang, kanskje..?
Det var likevel trivelig med de jeg traff. Kjente da hvor mye jeg savner alle sammen! Mine venner. Får en god følelse inni meg når jeg tenker på venner! (you know who you are;)
VENNER...
...ser meg, selv når jeg prøver å ikke bli sett
...er glad i meg selv om jeg gjør dumme ting
...gir meg rom til å være meg selv
...lytter til problemene mine selv om de kanskje ikke er så store
...ler sammen med meg
...trøster og oppmuntrer meg
...hører det jeg ikke sier
mandag 24. september 2007
Søvn...
Å sove tror jeg må være noe av det beste jeg vet!
Men akkurat nå får jeg det bare ikke til.
Jeg er våken.
Desverre.
Skulle ønske jeg sov.
Det går ikke - jeg har prøvd en stund.
Vil være uthvilt til ei ny uke!
Men sånn blir det jo ikke hvis jeg ikke sover.
Hvilket jeg ikke gjør...
Har leita litt rundt på nettet etter gode råd mot søvnmangel. Det var mange sære råd! Uansett, her er noen av dem... har vanskelg for å tro at de helt funker...
- gjør rolige, hyggelige ting som du forventer å få sove av etterpå, enten det er å ta et fotbad eller et glass melk med honning. (melk med honning faller ikke helt i smak hos meg! Men fotbad? hmm...)
- Å telle sauer (funker dårlig. Når jeg kommer ut av tellingen blir jeg irritert og må begynne på nytt igjen.)
- Søvnbehove kan økes gjennom arbeid og fysisk aktivitet. Men avslutt aktiviteten 2-3 timer før sengetid. (Litt sent å ta en joggetur nå da, kanskje...)
- unngå ettermiddagshvil
- Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
Noen som har noen andre og bedre forslag??
Kan jo forresten også nevne at det er en ny blogg i omløp! (heter det "i omløp"??)http://husmorskolen.blogspot.com
fredag 21. september 2007
Mislykket men vellykket
På Hennig Olsen Sørlandsis.
Ord er overflødige. Det kan ikke beskrives, det må oppleves.
MISLYKKET SJOKOLADEKAKE
4 egg og 2 dl farin piskes til eggedosis.
Smelt 200 g margarin og 200 g kokesjokolade i en kaserolle.
Vend forsiktig sjokoladen inn i eggedosisen og tilsett 2.5 dl hvetemel og 1ts bakepulver.
Hell røren over i en 24 cm smurt rundform.
Stekes på 210 grader i 15minutter.
Kaken SKAL være bløt (mislykket) i midten!
Server med iskrem og nyt i godt selskap!
onsdag 19. september 2007
Viljestyrke og selvstruktur...
Dette er en oppdagelse jeg har gjort om meg selv etter at jeg startet mitt nye liv som student.
Denne nye oppdagelsen overrasker meg.
På videregående hadde jeg struktur og viljestyrke til å lese. Tror jeg...
Men der ble dette i høyere grad tvunget på oss.
Var viljestyrken min da bare respekt for læreren? Frykt for å bli avslørt i å ikke ha gjort lekser?
Eller var det enkelt og greit selvstruktur?
Dette forvirrer meg. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer forvirret blir jeg...
Overgitt...
over meg selv.
Oppgaven henger over meg. Jeg må skrive.
Men jeg gjør det ikke. Bare litt innimellom. Kunne vært ferdig hvis jeg hadde vært effektiv.
Det er jeg ikke.
Burde også lese pensum.
Føler jeg henger etter. Kanskje? Kanskje ikke?
Litt.
Hva skjedde med den strukturerte Camilla? Den viljesterke? Hun som visste hva hun ville?
Folk forandrer seg tydligvis.
Jeg også.
Både positivt og negativt sikkert.... Hva vet vel jeg...
De tankene får jeg la ligge. Kan ikke tenke på dem nå.
Oppgave.
Pensum.
torsdag 13. september 2007
"Restaurering"...?
I dag gikk jeg hjem fra skolen. Normalt tar jeg buss. Men ikke i dag. Tror det var behovet for å være HELT alene som meldte seg. Det hender en sjelden gang innimellom. Følelsen av å ikke ha noen i nærheten å ta hensyn til. Når vi er 4 som bor sammen er det aldri noen garanti for at jeg har leiligheten for meg selv når jeg kommer hjem. Derfor altså denne fysiske utskeielsen. Det tok meg 40min å gå. Det hadde nok gått fortere å sykle. Men jeg er ingen storslagen syklist. Jeg liker ikke sykler. Hele denne sykkelgreia er så diffus og ustrukturert. Kanskje ikke helt beskrivende ord, men likevel... Er de "gående" eller "kjørende"? Greit, de er "syklende"... skjønner jo såpass. Men likevel... hvor hører de hjemme? I veibanen eller på fortauet!? Jeg tror kanskje vi kan dele syklister inn i to grupper, uten at vi skal utdype det så veldig:
- "gående" syklister
- "kjørende" syklister.
Jeg hører definitivt hjemme i den første gruppen!
På veien var det mange små og store ting som oppok meg. Jeg prøvde å være observang til omgivelsene rundt meg der jeg vandret med en skolesekk full av bøker (litt inspirert av dagens forelesning i geografi). Dette er noen av de små tingene jeg la merke til og funderte litt på:
- En vrengt paraply inni en busk. Ikke at det er rart å observere vrengte paraplyer i bergen... Men den var rød og derfor oppsiktsvekkende.
- Ei dør inn (eller ut fra) et hus. Den var malt i alle mulige farger. Og det var rartå se at fargene ikke var malt systematisk, samtidig som de likevel var det! Ei merkelig dør.
- At det er en gangvei under det store veikrysset på Danmarksplass. Det visste jeg virkelig ikke, og jeg har ennå ikke helt funnet ut om jeg synes det er en god eller dårlig ting. Rart å tenke på at mens det kjører hundrevis av biler, busser og jeg vet ikke hva over, er det altså mennesker som vandrer under!!!
- At en herreklipp på Salong Leola på Danmarksplass koster bare 100kr. Billig hårklipp. Praktisk å være gutt sånn sett. Men om det er en bra hårklipp...?
- Sykkelverkstedet på danmarksplass har oppe på søndag, men stengt på mandag! logisk...
- Trærne har begynnt å få høstfarger=) Skikkelige høstfarger - sterk rød, sterk oransje og sterk gul! Men hvorfor får noen trær sterke, fine farger og blir set på med beundring, mens andre får bare en blass gulfarge eller blir brune og visne?
- En byrde man bærer blir tyngre jo lengre man bærer den! (i dette tilfellet en sekk med skolebøker)
Og når det gjelder den restaureringen av bloggen, får det heller bare være. Dette er meg! Bablete... Barbarisk (som betyr "den som babler". Synes det er litt vittig).
-Over og ut-
tirsdag 11. september 2007
Your words...
Selv om den lille bemerkningen ikke var ment krasst i det hele tatt, kan den likevel oppfattes sånn av andre rundt deg. Og når ordene dine førs er sluppet løst, kan de faktisk ikke tas tilbake igjen. Du kan si at du tar ordene tilbake og ikke mente det på den måten. Men blir de egentlig borte? Ordene kan kanskje til en viss grad kan "forandre mening" sånn i ettertid. Men likevel ligger de der. Ordene du uttalte blir ikke borte.
Skummelt dette med ord... Hvor mye de betyr... Hvorfor komme med sånne halvkrasse kommentarer. Det er så unødvendig! Likevel så typisk meg...
mandag 10. september 2007
Plommen
onsdag 5. september 2007
Bergen...
Vi har endelig fått internett i leiligheten. Min leilighet. Eller vår. Men egentlig ikke. Vi leier jo bare. Poenget er at jeg er ute av inernatet. 5 år. Det setter sine spor vil jeg tro. En rar følelse. Jeg har kanskje blitt litt instituert (eler hva det heter...).
Huske å betale husleie i tide.
Kjøpe inn mat.
Lage min egen middag.
Være stdent med ansvar for egen læring.
Sånn på ordentlig. Ikke som at lærerne sier vi har ansvar for egen læring, men egentlig gjelder ikke det i praksis. Nå gjelder det. I praksis. Jeg skal ha praksis snart. I 3 uker på en barneskole... tror jeg. håper ikke det blir på en ungdomsskole. Jeg har ikke pedagogikk. Men det gjør visst ikke så mye.
Jeg føler jeg må bli voksen og saklig nå som jeg har flyttet for meg selv (mer eller mindre) og er student.... Voksen! Jeg har visst fortsatt lang vei å gå. Jeg er litt barnslig. Vet ærlig talt ikke om jeg er så vledig gira på å bli voksen. Føler på mange måter at samfunnet krever av meg at nå skal jeg være voksen og reflektert. Jeg er ikke det. Kanskje litt, men egentlig ikke.
Da er det godt å tenke på at jeg har en Far i Himmelen som slett ikke krever noe av meg enn at jeg skal være hans barn=)
søndag 26. august 2007
Mormor 80 år
søndag 12. august 2007
Navnedag
Betydning: offertjenerinne, ung pike som hjelper til under ofringer.
Forklaring: Jentenavnet er en feminin form av det romerske slektsnavnet Camillus, som på latinsk betyr "den som tjener ved en gudstjeneste" eller "den som tjenestegjør ved en ofring".
Popularitet: Omlag 13000 personer i Norge har jentenavnet Camilla som eneste eller første fornavn
----------------------------------------------------------------------------------
Jeg venter... ganske utålmodig. Bergen - 2 dager unna. Jeg er klar til å dra. Nå! Alt er klart. Men jeg må vente. Ganske enkelt vente. 2 dager går fort. I morgen er det bare 1.
torsdag 2. august 2007
Agurknytt
Nå har jeg bare 3 dager igjen å jobbe:D + 1 dag. Så er det FERIE.
Etter en velfortjent liten friuke setter jeg kursen mot Bergen. Meg selv først og sakene mine 3 dager etter. Ingen seng, ingen sofa... Det går fint det!
Har også bestemt meg for å gjøre en (drastisk) forandring av hårfrisyre før jeg drar til Bergen. Fant ut at det var kjedelig å ha det sånn som jeg har det. Jeg er lei av håret mitt. Men å skalle meg ble alt for drastisk. Spesielt med tanke på at jeg egentlig sparer til langt....
Tror ikke jeg drar dette innlegget lenger med flere lignende nyheter...
Over og Ut.
mandag 23. juli 2007
En liten "hyllest" til Keyboardet mitt
På barneskolen ble vi satt "i bås" etter hvilken hobby vi hadde. Fotball. Håndball. Skolekorps. Jeg gjorde ingen av delene. Ergo, jeg hadde ingen hobby. Lese telte ikke i de kretsene. Det var nerdete. Hvis vi i det hele tatt visste hva det var å være nerdete. Jeg prøvde meg på håndball. Jeg tror jeg på en måte gjorde det for å tilfredsstille mine foreldre. De ønsket vel ikke en datter som tok avstand fra alt bygda kunne tilby av sosiale aktiviteter (hvis vi nå ser bort fra søndagsskole, junior, impuls, barneforening, gutterforening og sånne type ting på bedehuset og Betel som jeg selvsagt stilte opp på). Jeg begynnte på håndball. 3 treninger holdt jeg ut. Det var nok for meg. Jeg har alltid vært litt skeptisk til dette med fellestreninger, som gym. Men den problemstillingen skal vi ikke komme inn på her og nu. Det måtte da finnes en løsning. Det måtte da være noe jeg intresserte meg for.
Mine foreldre investerte i et Keyboard til meg og sendte meg av gårde for å bli musikalsk. I 3 år ca drev jeg med denne sporten. Musikklæreren min var for øvrig organisten i kirka. Han som dirigerte barnekoret som jeg også var med i. Ufrivillig frivillig. Men det var dette Keyboardet mitt jeg kom til å tenke på. Et ganske profft et også som sådan. Tror jeg... Det er i alle fall ikke noe jalla. Men hvor bra det er på en skala vet jeg ikke. Jeg vet at det er et GEM WS1, som ser sånn ut:
(Litt lite bilde, kanskje. Men dette er hva jeg fikk til!)
Keyboardet mitt står nå og støver ned på et rom. Jeg kom tilfeldig over "owners manual" her i dag. Jeg ryddet (evt. rotet) i et skap. Jeg satt et øyeblikk og tenkte på Keyboardet mitt. Jeg var ganske glad i det. Hva skjedde? Jeg var ikke flink. Og nå kan jeg ingenting. Men likevel... Jeg måtte spille en liten trudelutt. En veldig forenklet julesang. Det er det eneste jeg kan. Og en enkel versjon av amazing grace.
Min übersosiale helg
Fredag.
Dette var dagen vi hadde planlagt overraskelsesbursdag for Karen. Dagen begynnte forholdsvis tidlig med frokost hos mormor klokken 09.30. Kanelbollebaking var neste post på dagsprogrammet. Om jeg kan få lov til å skrute litt av mammas oppskrift, de var ganske gode... Etter å ha strevd et lite øyeblikk med å pakke inn gaven, kjørte jeg av gårde glad og fornøyd. Så langt hadde jeg aldri kjørt før. Helt til denne stund hadde min bilerfaring utfunnet seg på strekningen mellom Svennevik og Lyngby. Men det gikk bra. Jeg (og bilen) kom oss hele fram til Grimstad hvor vi (jeg og bilen) skulle plukke opp Olaug og Ingerine. Videre gikk ferden mot Harebakken der siste passasjer ventet. Ragnhild. Omsider kom vi oss fram til bestemmelsesstedet. Karen ble veldig overrasket. Det var skikkelig gøy å overraske henne. Hun ble så glad!!! Stilig. Vi satt på verandaen med utsikt ut mot havet. Spiste kanelboller, kake og bamsemums. Pratet i veg. Det var skikkelig trivelig! På kvelden durte vi til Risør hvor vi vandret rundt og lekte turister. Tok bilder av gamle telefonbokser og poserte ved siden av fontener. Det var ganske viktig for meg dette med telefonboksene. De er en utrydningstruet gjenstand. De var en naturlig del av oppveksten, men det er ikke lenger mange plasser du ser dem stående på gatehjørnene og innbyr deg til en telefonsamtale. Pluttselig er de helt borte. Og da kan vi ikke lenger ta bilde i telefonboksene. Men det fikk vi gjort. Heldigvis. Flaks for meg.
I fare for å dra dette innlegget litt for langt går jeg videre til Lørdag....
Våknet litt dotrengt i campingvogna til Ingerine. Lå og ventet på at hun skulle våkne. Noe hun gjorde en time etter... Planen for denne dagen var å kjøre til Øvrebø der noen KVSpeople holdt til hos Linda. Men først måtte jeg leke litt med Vegard som jeg ikke hadde sett på lenge. Han hadde ikke sett meg heller, så det var gjensidig... Etter det kjørte jeg mot Øvrebø. Men først var jeg en tur i Vennesla. Bare til info, når du kommer til rundkjøringen på Mosby og noen har fortalt deg at du må kjøre rett fram for å komme til Øvrebø, ta til venstre... Mot Evje. Men jeg kom omsider på rett vei. Og det er det viktige. At man til slutt når målet. Ikke når tid... Uansett, skikkelig trivelig kveld i Øvrebø. Buzz... Is... Taco... Ringenes Herre 3 (woohoo).
Søndag
Planen var å reise tidlig siden jeg måtte levere tilbake bilen til søstera mi. Hun ringte på mårrakvisten og sa hun ikke trengte bilen før mandag. Jeg la meg til å sove igjen. Lå og døste noen timer... Til mamma ringte for å fortelle at det skulle være slektsstevne. Det var da ca 1 1/2 time til. Som om jeg hadde rekt det uansett. Jeg la meg igjen til å sove. Våknet og sovnet flere ganger. Helt til jeg til slutt våknet med et brak (bokstavlig talt) da jeg falt ut av senga. Tok det som et tegn, stod opp og forlot åstedet. Jeg poppet innom slektsstevnet. Masse follk jeg aldri har sett før. Onkelr og tanter og fettere og kusiner til pappa. Noen kom bort og hilste så hjertelig. Med klem av Arne Gundersen og greier!! (han sangevangelisten "Egil og Arne") Jada... så... du er dattera av Kjell Olav, ja... den yngste, ja... koselig... jada, så det...
Jeg kom. Jeg åt. Hilste på noen. Jeg gikk igjen. Skulle i bursdag til Lina på Hånes=)
Dette var min übbersosiale helg. Tok jo helt av dette. Sorry for langt innlegg... Sånn skjer når det skjer så mye på en gang! Flaks for meg at jeg hadde fri heeeele helga:p
tirsdag 17. juli 2007
Akkurat i dag...
- er jeg litt humørsyk (lei meg, men samtidig glad.)
- er jeg hjemme alene
- har jeg sovet leeeeenge
- skal jeg på jobb
- har jeg snakket med en venn jeg ikke har snakket med på lenge
- er jeg frelst
- savner jeg noen
- elsker Gud meg
- har jeg mennesker rundt meg som er glad i meg
- har jeg mat å spise og klær til å ha på meg
- har Elinborg bursdag
- regner det ikke
- er jeg stresset i hodet over alt jeg burde gjøre men ikke kommer til å få gjort
søndag 8. juli 2007
To be (spontan) or not to be..!?
Jeg jobber mye. Synes jeg. Det er greit. Men likevel ikke så greit. Når jeg jobber så mye som jeg føler jeg gjør, må alt planlegges. Greit, ikke ALT, men mye. Jeg er riktognok ikke kjent for å være veldig spontan. Men jeg liker å ha muligheten til å kunne være spontan. Hvis jeg vil. Og det vil jeg noen ganger. Jeg var spontan (synes jeg selv) når jeg skulle til Skjærgårds. Litt planlegging fulgte naturligvis med, siden jeg måtte bytte jobbvakt og finne busstider, men sånn bortsett fra det...
Men uten sommerjobb har jeg jo ikke penger å bruke. Og uten penger å bruke er det ikke alltid lett å være spontan. Ettersom mye av det man finner på krever bruk av penger.
torsdag 5. juli 2007
Jeg klarte selvfølgelig...
fredag 29. juni 2007
Tanker fra kjølerommet
I dag tilbragte jeg litt kvalitetstid på kjølerommet. Jeg ryddet i hyllene og snublet da over Fetaost. Til deg som spiser det med glede, hvordan kan du!? Det er rett og slett motbydelig! Jeg begynnte å tenke litt på denne typen ost. Hvor kommer den fra? (sånn rent teoretisk vet jeg jo det, det var et retorisk spørsmål). Det er ikke mange årene siden den inntok landet. I alle fall er det ikke mange årene siden jeg først hørte om den. Og nå tar det jo helt av med denne fetaosten.
Fetaost marinert
onsdag 27. juni 2007
Livet er for kjipt...?
Synges det i en sang... Det regner i dag. I går regnet det også. Men livet er ikke kjipt av den grunn. Men kanskje hvis det hadde regnet hele året...
Et helt år med bare regn. Ikke sol. I det hele tatt. Det er kjipt. Men det er jo ikke sant. Vi har sol. Sola er god. Sola er toppen. Jeg blir glad av sol. Men synes det går greit med litt regn i blandt også. Det meste er vel en tilvenningssak. Man kan venne seg til at det regner. Og da gjør det ikke så mye lenger. Med regnet, tenkte jeg på.
Jeg må venne meg til å være hjemme. Sånn er det hver sommer. Jeg må venne meg til livet med mamma og pappa. Deres nysgjerrighet. At de vil vite alt. Jeg må si ifra når jeg skal ting. Ikke nødvendigvis for å spørre om lov, men siden jeg bor her er det greit at de vet hvor jeg er. Venne meg til å høre sladder (eller "siste nytt") om folk. Venne meg til at, hey, det er ikke en masse venner i gåavstand. De nærmeste er i Lyngdal (tror jeg, sorry til dere som føler dere bor nærmere...) . Venne meg til hvordan ting på Spar fungerer. Selv om dette er 3. sommeren jeg jobber der, føler jeg meg alltid som en "nying" som ikke kan ting. Men jeg føler at jeg burde kunne ting. Mer enn jeg kan! Stress, sier det i hodet til Camilla.
Jeg er et vanedyr. Jeg bruker tid til å venne meg til ting. Slik er det bare...
Et rotete inlegg dette her. Men jeg kjeder meg, det er sent, egentlig skal jeg sove men jeg er ikke trøtt... Dette er Camillas trøtte (men samtidig våkne) tanker. Savner å bable med noen. Kunne jeg gjort det, hadde det nok ikke kommet innlegg som dette. Eller, hvem vet? Kanskje det hadde det likevel?
fredag 22. juni 2007
Og kanalen er nå i bruk...
Jeg spiser is (og ser sint ut) med den nyåpnede Spangereidkanalen i bakgrunnen...
Det var jo en kanal som gikk gjennom Spangereid i vikingtiden men som i årenes løp har blitt tettet igjen og *blablabla* Hva er vel da mer naturlig enn et vikingskip med ordføreren i fronten!? I alle fall (trompetfanfare) --> VIKINGSKIPET!!!
Det var alt for denne gang... Vi kommer med mer info og spennende nyheter fra livet på Spangereid (evt. Svennevik) ved en senere anledning.
tirsdag 19. juni 2007
En siste "date"
Tradisjonen tro var vi først på Jonas B. Gundersen og speis Pizza. Som vanlig halve med Missisippi og halve med Floorlegger. Når vi først var inne på det tradisjonelle måtte vi jo også denne gang ha dessert på Mix.
Vi fulgte den vanlige ruten hjem. Den som går forbi Lyngdal Stadion:p
På veien går vi da forbi jorde hvor Åslaug drømmer om å bo i ei rød lita hytte...
Den siste "daten" med Åslaug. - for i år. (lovte Åslaug å skrive at det bare var den siste for i år)
---------------------------------------------------------------------------------
Nå har de reist alle sammen. Absolutt alle. Nå er det vel på tide å begynne å pakke!? Det er sommerferie og jeg skal hjem. Hjem til Svennevik. Jada, der tar det av:p
Dette blir nok muligens siste bloginnlegg på ei stund også da. For, som vi jo vet, er PCen hjemme litt lunefull. Det er svært sjelden den vil at jeg skal logge på bloggen min. Men vi får se. Kanskje den er litt snill med meg likevel en dag. Så det er bare å stikke innom iblandt likevel. Kanskje er det noe om siste nytt fra kassa på Spar. Tyskere... Rogalendinger...
fredag 15. juni 2007
Det som er forbi, er forbi...
Døren låses, porten lukkes. Alt er gjort for aller siste gang...
Blir aldri vant med disse avskjedsgreiene. Alle som har vært på avskjedsfester med meg vet at tårene, de sitter ikke langt inne. Det gjorde de ikke i dag heller. Synes nå jeg klarte å holde meg ganske lenge. Det var først når folk begynnte å sette seg i bilene at jeg begynnte å grine.
Det er slutt. Det er virkelig forbi. Men heldigvis ikke helt. Noen er igjen over helgen. Gruer meg til mandag, da forsvinner siste rest...
lørdag 9. juni 2007
Sommer... Det nærmer seg sommerferie.
Jeg kjenner jeg blir trist med tanken på at det bare er 1 uke igjen. 1 uke før folk reiser. Før alle blir spredd rundt omkring. Det er trist. Jeg er trist i dag. Kanskje er det grunnen? Jeg vet ikke. Slik er det bare...
Jeg er ikke spesiellt flilnk til å takle avskjeder. Jeg begynner alltid å grine. Ikke bare litt en gang! Det er noe opprivende med å være et sted bare et år for å så å reise videre. Tiden går så fort. Det er så mange mennesker jeg blir gald i og blir vandt med å ha rundt meg. Pluttselig er de ikke bare noen meter unna. Nå står jeg ved veis ende i min tjeneste. Det er jo ikke lenge siden jeg begynnte her. Nå er det slutt snart. Jeg blir stresset ved tanken på hvor fort det går. Det er så mye jeg vil gjøre før jeg blir gammel. Men hvis alle årene som kommer der i framtiden skal gå så fort som dette ene, begynner jeg å få litt dårlig tid! Kanskje det er det som plager meg i dag?
Jeg kan ikke alltid smile og være glad. Stort sett har jeg ingen problemer med det. Men i dag er det faktisk litt tungt å gå rundt og smile og være glad. Jeg har tilbragt en del tid for meg selv. Det hjelper ikke på mitt middelmådige humør, men jeg slipper å smitte andre...
Fil. 4,4: "Gled dere i Herren, alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere!"
I dag ble dette verset lest på middagsandakten. I dag som jeg har en litt kjip dag, ble jeg minnet om at vi har all grunn til å være glade. Det kan være mye som gjør oss triste og lei. Mye som kan tynge oss. Men likevel har vi en storstor grunn til å glede oss. Gud er med oss også på de tunge dagene. Vi skal få lov til å legge det som tynger oss på Hans skuldre. Vi trenger ikke drasse rundt på det som er vondt eller det som bekymrer oss... HALLELUJA, Gud er god!
"Du løfter meg opp, når jeg er nedefyller meg helt med ekte glede når livet er tungt, - så er du ett lyspunkt! Jesus jeg setter så pris på deg du er ett pluss på meg. Du løfter meg opp når jeg er nede, - du løfter meg opp!"
torsdag 31. mai 2007
søndag 27. mai 2007
Prøv med en klem=)
Foreningen "Mental Health Foundation" har foretatt en undersøkelse som viser at 83% av kvinnene og 63% av mennene mente at tungsinnet ble bedre ved en klem.
Fordi vi lever i en verden med mange ulike språk er det bare klemmenes og berøringens ikke-verbale språk som ikke kjenner noen grenser.
Si det med en klem når ordene ikke strekker til!
En klem kan lindre smerte og dårlig humør.
Gjøre den lykkelige lykkeligere og den mest trygge mer trygg.
En klem sprer selvtillit og åpner dørene til følelsene våre.
En klem føles godt, overvinner frykt, løsner spenninger og gir mosjon.
Vi skal strekke oss om vi er små og bøye oss om vi er høye.
En klem er økologisk riktig, det skader ikke miljøet og det sparer energi.
En klem gjør en umulig dag mulig og en glad dag gladere.
-En klem river ned barrierer.
onsdag 23. mai 2007
tirsdag 22. mai 2007
E sjønnå ingenting!
Hvorfor så ivrog etter å komme inn på Blink nå? Du, det kan jeg faktisk ikke svare på. Men etter å ha gransket meg selv et lite øyeblikk har jeg kommet fram til at det kan være det faktum at jeg heller vil verne om, opprettholde og ta vare på det jeg har enn stadig å søke etter noe større og bedre. (les: Facebook)
søndag 20. mai 2007
Nasjonaldagen
Velvel dere. Det er ikke noe å gjøre med det. La oss alle være positive. Jeg fikk nå i alle fall logget meg på bloggen min. Det har aldri skjedd før fra PCen hjemme. Jada, her i huset er vi av den teknologiske arten;)
17.mai 2007. Sol fra skyfri himmel. Dagen startet med en eksklusiv frokost i matsalen på KVS. Deretter gikk turen til alleen hvor jeg betrkaktet barnetoget på nært hold. Barnetoget i Lyngdal var noe lengre enn det på Spangereid. De går lengre også. På Spangereid går de en omvei fra skolen til kirka. Sikkert sånn at det skal bli plass til alle tilskuerne langs veien før toget er ferdig. Ellers hadde vel begynnelsen av toget vært ved kirka når slutten enna var på skolen. Nei, forresten... Så mange mennesker er det neppe i toget. Men nok tankerefleksjon! Spiste (speis) middag på KVS også før jeg vendte nesen mot de større byer - Kristiansand. Der ble jeg møtt av Marianne, Børge og Aud Torill. Vi så på borgertoget. Nok et langt tog. Har aldri sett et så langt borgertog før. Det varte og det rakk. Helt til vi skulle til Misjonshuset og spise reker. Da de var fortært, fant min kjære mongo ut at hun ikke lenger ville ha bunaden på seg. Vi labbet til Grim så hun og Marianne kunne ikle seg et annet antrekk. Deretter gikk vi ut for å se på nokk et "tog". Tapto. Fol løp gjennom hele Markens og ned til Festningen. Gidd det, tenkte jeg, og ble nesten løpt ned. Jeg kjenner jeg etter det har utviklet seg en viss nervøsitet for folk som løper. Spesielt de som kommer i en parallell linje mot meg. Ved festningen ble det da uret var 23.00 skutt opp raketter. Og dette var saker! Ikke som på nyttårsaften da det blir skutt opp i hytt og pine. Nei, dette var organisert. Ryddig. UTROLIG facinerende! Jeg ble målløs. Nesten. Så godt som i alle fall. Så målløs som man kan få meg så sent på kvelden.
Så nå, kjære lesere, vet dere i korte trekk hvordan jeg tilbragte nasjonaldagen (hvis det fortsatt er noen lesere der ute... spørs om ikke facebookbølgen har tatt dem. Jeg liker IKKE facebook ).
Og takk til alle dere som gjorde at dette mest sannsynlig er den gøyeste 17.mai jeg har hatt på mange år=)
torsdag 10. mai 2007
Tanker om Bibelen vs Telemobilfonen...
Unlike our cell phone,
we don't have to worry about our Bible being disconnected
because Jesus allready paid the bill...
(author unknown)
torsdag 3. mai 2007
Sister Act
tirsdag 24. april 2007
Min tur
torsdag 19. april 2007
I wanna know what love is
Kjærlighet er ikke å få dekket eller tilfredsstilt sine egne behov. Eller å realisere seg selv, slik det fremstilles i media i dag.
1.Kor. 13:
4.Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8.Kjærligheten faller aldri bort. (...)
13.Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Kjærligheten søker ikke sitt eget. Kjærligheten søker ikke å bli tiløfredsstilt, men selv å tilfredsstille. Den søker ikke å ta, men kjærligheten ønsker å gi.
Gud er kjærlighet.
Og som kjærlighet må han gi. - Han gav livet til sin eneste sønn for at vi skulle gå fri.
Han elsker så høyt at han gir seg selv.
"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3,16)
lørdag 14. april 2007
Da ordflommen forsvant
Jeg svarer ikke lenger i form av et bortimot to-siders langt foredrag på et enkelt spørsmål. Konsist, er min nye svarform.
Jeg avlegger ikke lenger store avhandlinger om alt og ingenting helt uoppfordret.
I det siste har jeg tenkt litt på dette. Og når jeg ser tilbake har denne ordknappheten pågått en stund.
Hvorfor? Hvor har det blitt av snakkeglade Camilla?
Påskemysteriet må avsløres! (neida... kunne ikke dy meg. Den passte så godt.)
Ikke kan jeg huske hvor lenge dette har pågått, heller ikke hva som evt. førte til min ordknappe tilstand.
Men kanskje er det best sånn...?
Det må vel være en grunn til at vi er utstyrt med to ører og bare en munn!?
torsdag 12. april 2007
Mislykket...
Dette var dagen da jeg skulle bli noe mer! Dagen for å utvide mine kunnskaper og ferdigeter ytterligere. Dagen for å vise verden at JEG KAN. Men den gang ei...
En tanke nervøs strentet jeg inn på vegtrafikkstasjonen i Mandal. Tanken på at jeg snart ville være som de fleste andre jeg kjenner på min alder var ikke til å komme bort fra. Kanskje jeg om en snau time ville ha lappen. Tenk å kunne kjøre hvor jeg ville, når veg ville. Så tenkte jeg som så at om jeg skulle ha maks uflaks å få oppkjøringsrunden rundt i byen, kunne det jo hende at dette ikke ville bli dagen hvor jeg viste verden. Hvor tror du jeg fikk oppkjøring? Byen. Rundkjøringer er ikke min sterkeste side. Landeveiskjøring derimot... Nei, jeg kan vel bare være ærlig: jeg HATER rundkjøringer. Og det at vi nå har fått rundkjøring på Spangereid er ikke akkurat noe jeg er stolt av (i motsetning til visse andre).
Så, kjære venner og slektninger: Dere må nok holde ut med å kjøre rundt på meg ennå en stund. I'm still just walking! Tror ikke ting med hjul er helt min greie...
Litt skuffa, skal innrømme det, men jeg tar det ikke så veldig tungt. Livet går sin gang... men helst foretrekker jeg å bli kjørt (eller aller helst å kjøre selv).
onsdag 11. april 2007
Nytt utseende
Dette er mer ryddig og strukturert, hehe... Og det er jo viktig:p
fredag 30. mars 2007
Deg være ære!
mandag 26. mars 2007
Ting du kan gjøre når du kjeder deg
- Trykk på øynene dine for å oppnå festlige lysshow. Ved å trykke på forskjellige deler av øyet oppnår du merkelige effekter. Kommer det flere bilder på netthinnen din hvis du presser svakere eller hardere? Hva med flere fingre samtidig? Oppnår best effekt ved å sitte i et opplyst rom...
- Se på en gjenstand en stund, lukk øynene og se på konturene som sitter igjen på netthinnen. Det tar omtrent 30 sekunder fra du fester blikket på et objekt til det dannes et "after image" når du lukker øynene. Og den varer omtreent like lenge som du stirrer. Denne kan du med hell kombinere med den øverste leken der du presser fingrene på øyet.
- Sett deg på en snurrestol og snurr til fu blir svimmel. Fest blikket på et punkt i rommet, og hold fast ved dette punktet så ofte som mulig mens du snurrer seg selv runst på en kontorstol. Se hvor mange ganger du klarer å snurre før du blir så svimmel at du ikke kan stå oppreist. Tiden bare flyr fra deg med denne leken!
- Gå rundt et teppe og lat som om du befinner deg på toppen av et fjell. Her er poenget at du tør å gå så nærme teppekanten som mulig uten å falle ned. Se for deg elva langt der nede, vinden som blåser... Fantasi er svært viktig når du utfører denne øvelsen.
- Fest blikket i ryggen på en fremmed person helt til vedkommende snur seg. Her slår det velkjente «Det-er-noen-som-stirrer-på-meg»-syndromet inn. Eksperimentér med hvor lang tid det tar før noen snur seg. Gjør kvinner det raskere enn menn? Perfekt buss-moro.
- Løft opp en hund og la den se verden i ditt perspektiv. Tenk litt på dette; hunden din kan ikke se verden på samme måte som du gjør. Hva med å løfte hunden rundt om i huset for virkelig å vise den hvordan alt ser ut fra et menneskelig perspektiv? Husk at den aldri har sett hva som er i skuffene du åpner, og hva du har på bordet. Når du går lei kan du legge deg på magen for å se alt slik hunden din ser det. Denne leken kan bare utføres hvis du har tilgang på hund.
- Hvor lenge klarer du å holde øynene oppe uten å blunke? Du kan prøve mange ganger og ha din egen lille turnering. Skriv oppresultatene og prøv å slå din egen rekord.
- Send julekort, påskekort, bursdagskort osv. til folk du ikke kjenner. Det kan være spennende å se om du får noen tilbake.
- Se på TV og repeter alt som blir sagt med nordnorsk dialekt. Lurer på hvordan Frithjof Wilborn høres ut da.
søndag 18. mars 2007
Susanna! =)
Barn er Guds apostler, dag etter dag sendt ut for å forkynne kjærlighet, håp og fred.
fredag 16. mars 2007
Tikken, faktisk!
Ja... Jeg vet jeg aller helst foretrekker å sitte på gjerdet og dingle med beina, mens jeg ser på at andre løper rundt og har tikken! Men noen ganger må man selv bli med på leken. Jeg har jo fulgt strømmen alt, med å i det hele tatt lage meg en blog. Så hvorfor ikke følge strømmen med å være med på tikken også!? Så lenge det ikke er verre enn det og krever mer...
Regler:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.
Seks rare ting om meg:
- Jeg blir litt rar og får veldig overtrøtte tendenser av å spise paracet (ikke at jeg spiser-spiser paracet... men hvis jeg har vondt i hodet og sånn). Noen ordlegger seg også som at jeg blir "høy" på paracet.
- Hvis jeg er hjemme og ikke har noe å finne på leser jeg leksikon. Sommeren mellom 10. klasse og 1. klasse på vgs. leste jeg ut et 7-binds leksikon...
- Jeg brukte en time på å forklare hvorfor jeg hadde blå fortenner, som i og for seg også er en litt rar ting, når jeg kunne sagt det så enkelt som at jeg i min barndom trynte noe heftig på sykkel (og jeg vil herved beklage til alle som måtte pine seg gjennom den historien)
- Og da ble det en fin overgang til neste rare ting: Jeg har hatt løstenner. Kunne ta ut begge fortennene mine, og sette dem på plass igjen. Nå er de skrudd fast og jeg trives godt med mine mye tenner.
- Jeg lufttørker etter å ha dusja. Eller, la meg utdype litt mer. Jeg har håndkleet rundt meg (som en ermeløs kjøle, liksom). Synes det er ubehagelig og ekkelt å tørke seg med håndkleet.
- Tysk var yndlingsfaget mitt på skolen. (er det rart? Synes egentlig ikke at det er så rart, men jeg har hørt mange som har sagt at det er utrolig rart!)
Jada... må liksom forklare alt her ser jeg... ennå en ting jeg alltid gjør. Forklarer. Selv om jeg vet at personen jeg snakker med mest sannsynlig har forstått hva det er jeg vil fram til, må jeg bare forklare som om den personen ikke skjønner hva det er jeg vil fram til. Sånn som nå...
Uansett... de personene jeg tikker nå er: Aud Torill, Karen, Ingerine og Vegard. Dette er bare fire, men det får holde!
onsdag 14. mars 2007
Vårtegn!
(skulle også vært noen vårbilder fra min vårtur, men noe klikka så jeg fikk det ikke til. Får heller legg inn bilder en annen dag...)
I morgen er det skidag. Og alle hjerter gleder seg for at vi nå, når våren endelig har kommet, oppsøker vinteren!
mandag 12. mars 2007
Camilla har gitt etter for blogbølgen!
Velkommen, kjære venner. Velkommen til "mitt lille liv"!
Bloggarkiv
-
►
2010
(36)
- des. 2010 (5)
- nov. 2010 (2)
- okt. 2010 (5)
- aug. 2010 (1)
- juli 2010 (1)
- juni 2010 (2)
- mai 2010 (4)
- apr. 2010 (1)
- mars 2010 (7)
- feb. 2010 (3)
- jan. 2010 (5)
-
►
2009
(82)
- des. 2009 (20)
- nov. 2009 (11)
- okt. 2009 (6)
- sep. 2009 (4)
- aug. 2009 (5)
- juli 2009 (3)
- juni 2009 (2)
- mai 2009 (7)
- apr. 2009 (3)
- mars 2009 (3)
- feb. 2009 (11)
- jan. 2009 (7)